Syklene er igjen på (skole)veiene. Heldige er vi som har vår egen Reodor i huset – Olav mekker sykler hver vår han. Ofte til og med for naboungene. Både snill og flink 🙂
Sesongstart
Tag: vår
Endelig er det vår!
Våren er her, helt klart! Om den skulle finne på å stikke av igjen, så har den i alle fall vært her i rikt monn denne helgen. I går var det hele 14° og med heftig regn utpå kvelden og natta. Sånt blir det snøfritt av. Når sola attpåtil stråler fra skyfri, blå himmel er det ingenting som frister mer enn en tur på stranda. Lukas viste ingen tegn på vannskrekk, han lekte og løp i sand og vann. Deilig!
Ikke spesielt originalt blogginlegg dette – jeg gjetter på en ganske stor mengde “Våren er her”-poster i løpet av disse dagene.
Du lurer ikke meg
I dag tror jeg ikke på noe. Nesten. Eller så tror jeg på alt – for jeg har liksom ikke opdaget noe som ser ut til å være Aprilsnarr. Jeg er nok ganske lett-trodd, naiv, blåøyd, godtroende og alt det der. Men kommer det en eller annen sensasjonell nyhet min vei i dag, så kan det godt hende at jeg arkiverer den til i morgen for å se om den fortsatt er gyldig. Uten å kommentere noe i dag. Jeg får ta spøkedagen som et sikkert vårtegn.
Et reisebrev fra Buda eller Pest
Jeg har nå vært i Budapest siden mandag. Enten i Buda eller i Pest. Jeg er ikke helt sikker, men jeg tror det er Pest. Jeg er ikke spesielt god på himmelretninger, lokalorientering, geografi og sånt. Men det er veldig kjekt å bo på et hotell der jeg bare kan stikke hodet ut av døra og se hvor jeg skal, og deretter spasere dit. Og dit er i dette tilfellet tannklinikken, der jeg altså er i gang med tannreparasjoner en masse (et lite sidespor, om du følger linken – det uttrykket heter altså ikke an mass eller ang mass eller noe sånt, det bare uttales omtrent sånn). Det går fint, tror jeg. I løpet av en glad vår eller sommer dukker det kanskje opp et passende etter-bilde der det gnistrende nye smilet mitt uten sølv-fyllinger kommer frem. Enn så lenge kan jeg vise frem det fabelaktige widescreen-røntgenbildet (definitivt et før-bilde).
Ellers kan jeg melde om at våren har ankommet Europa, her blomstrer både liljer og trær. Deilig å gå uten jakke, ikke fullt så deilig å pakke (reise)sure tær i vintersko fordi det var de eneste jeg tok med meg. Pappa og jeg har vært i byen og kikket på elva “vår” Duna (andre steder bedre kjent som Der schönen blauen Donau), og helt tilfeldig fant vi også vår egen gate (utca på Ungarsk) – en gågate med flotte bygninger, en morsom statue og grønne buskvekster.
Jeg har planer om å vise litt mer sightseeingstoff, men nå er for alvor tannlegebehandlingen i gang, og jeg er sant å si ikke høyest i hatten. Hurra for tannlege Ivan sine smertestillende piller! Jeg gruer meg skikkelig til neste omgang. Men så ser jeg mest av alt frem til hjemreise fredag – savner familien min og vovven min!
Vårstemning
Et glimt av hvordan lørdagsmorgenen vår så ut – fanget opp av overvåkningskameraet på haugen. Vi startet (shopping)dagen med å frese og måke snø der før sjølfolket kom hjem fra hyttetur.
Vil til sjøen!
Når vi kommer ut av skogen nedenfor boligfeltet ser vi sjøen. Og hver gang vi går tur der, så stopper Lukas opp litt, værer utover og ser ut som han sukker litt. “Jeg vil til sjøen” ser det ut som han sier. Og jeg sier til ham: “Nå blir det snart hyttetur med vår og masse leik i fjæra”. Og det er helt sant – snart skal vi på hytta!
Første vårdag-tur
Den første dagen i mars var ikke lite løfterik. Temperaturen nærmet seg 10 plussgrader og sola tittet frem innimellom. Ikke at jeg fikk med meg så mye av det fine været, for det var jo arbeidsdag. Men en god ettermiddagstur med Lukas ble det tid til før mørket falt på. Utrolig godt å se hvor mye snø som er borte, det var til og med fritt for snø på tømmerstokkene langs veien. Der tok vi en liten rast, og som vanlig ble det usedvanlig bra selvportrett av oss to:
Skogdag med Lukas
Lukas har oppdaget skogen vi har rett utenfor døra. Det er nesten like herlig å løpe rundt her som på hytta! Vi har kjøpt en ny langline til ham som både er lenger og glattere enn den forrige – det betyr at den ikke hekter seg så lett fast, og han løper dermed så fritt at han ikke merker båndet i det hele tatt.
Det er mye spennende å se på i skogen, men bekjentskap med maurtua var ikke særlig morsomt. Det vil si – først var det veldig interessant, men da maurene beit var det ikke noen stas lenger…
Det var nydelig vær i dag, selv om temperaturen ikke var mye å skryte av. Jeg synes det var utrolig gledelig å endelig se små grønne skudd på kvistene – endelig! Da er det håp for våren, tross alt.
Middagstilberedelsene venter, så nå løper vi hjem. God søndag til alle!
For en deilig dag
Nå er virkelig småskofølelsen her! Opptil flere plussgrader, ganske så vindstille og sol i lange baner gjorde dette til en höjdare så langt i år. (Nå må jeg innrømme at jeg bruker småsko innimellom om vinteren også, ettersom jeg kjører omtrent fra dør til dør på jobb) Vi gjorde unna noen småærend i byen, en visitt på haugen og en tur i Solbakken. Og det ble masse løping i hager både her og der. Lukas har vært kjempefin i dag, vi har ikke sett noe halting i det hele tatt!
I hagen her hjemme har Lukas lekt med ballen sin, ligget langflat i sola på gresset, bjeffet litt på et sommerdekk som han ikke ville ha i hagen og han prøvde å spise noen flere blomster. Innimellom fikk han løpe uten bånd, han sjekket krinkelkroker av bod, dokkestue og blomsterbed, krafset og gravde der han kom til, holdt øye med passerende naboer og katter – i det hele tatt en ganske travel dag for en liten pasient som egentlig skulle ta ting helt med ro.
Jeg er så uendelig mye mindre redd nå. Det ser ut som han har en eller annen skade eller smerte som er på vei bort, og så lenge han ikke faller, snubler eller slår seg så bruker han benet normalt. Måtte det gå like fint i morgen!
I dag blomstret den første blåveisen i hagen også. I år får vi TO, den andre står i knopp. Blåveisen er reddet ut fra hyttetomta før vi bygde, så det er gledelig at den overlevde og kommer tilbake år etter år.
Var det ikke vår da?
Helgen på hytta gikk alt for fort! Det var faktisk ganske så vårlig da vi kom dit, selv om det var kaldt. Lørdag var det både snø og vindstille, sol og heftig kuling. Det ble en del uteaktivitet, men ikke så mye som jeg hadde håpet på. Jeg fikk fyr på rot-bålet og det minker stadig i mengde selv om det er mye igjen. Mesteparten av dagen var det Lukas og jeg som holdt stand i fjæra, men tvillingene var også med innimellom. Sondre hadde en heftig runde med øks og bidro godt til bålet.
Det ble brått slutt på vårstemningen, spesielt søndag morgen. Det lavet ned med snø og denne gangen ble snøen liggende. Vi hadde heldigvis vinterdekk på bilen ennå, så vi var ikke veldig bekymret for hjemturen. Og Lukas som så smått har vent seg til alt det spennende i skogen ble både forundret og begeistret for snøen igjen. Han boret snuten ned i snøen, kastet seg rundt, hoppet og lekte. Han var i alle fall vilt begeistret for å komme på hytta igjen, der han for det meste får løpe uten bånd mens vi er ute. Det har blitt mange runder med innkallingstrening i løpet av helgen, det skal bli spennende å se hvor godt det sitter når vi skal på “skolen” igjen.
Jeg hadde så smått planer om en tur på Plantasjen denne helgen for å få tak i noen sommerblomster. Men da vi kom hjem begynte det jammen å snø her også. Med hvit plen og snøfylte blomsterkasser tror jeg det får bli en dag senere…