Strikkedilla

Det er vel ikke noe annet ord for det jeg lider av enn strikkedilla. Jeg strikker for tiden på nok et modelloppdrag for Du Store Alpakka, og det kan jeg ikke vise frem. Jeg kan bare si at det som vanlig er vidunderlig garn fra den kanten og at jeg varmt anbefaler alle å prøve ut de ulike garnkvalitetene!

alpakka1_730
Herlige dyr som gir nydelig ull

Innimellom prøver jeg å pusle litt med drømmegenseren min – den hvite tynnflettegenseren i alpakka og silke. Den tror jeg blir utrolig deilig når den en gang blir ferdig! Ettersom modellstrikkeoppdraget foregår med kjempetjukke pinner (9) så er det veldig godt å hvile fingrene med 3- eller 4-pinner innimellom. Jeg kan nesten tillate meg å lengte etter litt skikkelig kaldt vær også når jeg ser hvor god genser jeg skal få.

den-hvite-genseren
Kommer ikke til sin rett på bildet – men bare vent til den blir ferdig!

Flere små hunder har fått klær på kroppen, det håper jeg hjelper godt nå som vinteren er i ferd med å feste grepet. Jeg må dessverre nedprioritere disse genserne, selv om det også er de som er kjappest å lage. Men det kommer flere, altså.

hundegenser-stor
Hundegenser i litt større utgave – julegave til noen!

Temperaturskjerfet nærmer seg siste måned. Nå ser jeg virkelig frem til første nyttårsdag når det blir ferdig, for et sånt tjukt, bredt og langt skjerf gleder jeg meg til å ta i bruk!

tempskjerf-november
Sommerfargene forsvinner, vinteren overtar

Jeg tror mitt strikkeløfte til meg selv fremover får være: Bruk farger! Det er jo så morsomt med fargesprakende tilbehør og utvalg i garderoben – jeg skal vise frem den litt trauste fargekolleksjonen der en dag senere, så skjønner alle hva jeg mener. Gode tips tas imot med takk – både til plagg og farger.

Før frosten

Det loves vinter i løpet av det kommende døgnet. En del av trønderlandet har allerede smakt på snøen. Jeg går gjennom det vakreste høstlandskapet på vei til bussen og jobben hver morgen. Med litt morgendis ble stemningen helt magisk i morges.

for-frosten
Den gylne vei – min favorittgangsti

Før frosten er tittelen på en av Henning Mankell sine krimbøker. Jeg er svært begeistret for Mankell og har de aller fleste av bøkene hans i samlingen min. Selv om jeg har lest denne, så oppdaget jeg nå at den mangler. Herved notert på ønskelista.

Sesongavslutning

Det føles alltid vemodig å avslutte en sesong på hytta. Sommeren i år er på en måte resatt flere ganger, hele høsten har vært utrolig fin og tørr værmessig. Men nå som vi skriver oktober er det neppe noen vei tilbake og vi kan ikke lenger late som det er sommerlig når vi er her. Jeg regner selvfølgelig med mange koselige turer i løpet av senhøst, vinter og vår. Men da må vi klare oss uten møblene på verandaen (hammocken min!) og båten. Den gode snøskufla er satt lett tilgjengelig og epletrærne er pakket inn – med håp om at rådyr og elg ikke spiser dem sønder og sammen denne vinteren.

eplekjepp-og-rappen
Eplekjeppen har fått strie på, Rappen har fått hus, hundehuset har ikke lenger teppe inni
innpakket-epletre
Epletreet ytterst mot sjøen har også fått striesekk over seg – sov godt

Vi må sikkert regne med frost – og kanskje snø – ved neste besøk. Varmekabler er slått på, alle møbler står tørt, gressklipper og grill er i hus, vedlageret er i beredskapsmodus. Vi er vel så klare som vi kan bli. Takk for denne gang, hytta vårres!

tom-veranda
Verandaen er tømt for møbler og utstyr for denne gang

Kald april

Så langt har våren latt vente på seg, gitt. I morges våknet vi til flere minusgrader igjen. Sola gjør sitt aller beste for å bryte gjennom og varme oss opp, men klarværet gir stadig kalde netter. Fint å gå ute likevel, de fleste steder er det enten bare veier eller godt snødekke. Den som venter på noe godt, osv… – jeg regner jo med at dette betyr at vi sparer opp til en heidundrande flott sommer. Lukas er forøvrig ikke så opptatt av været, han bare koser seg ute (og inne) 🙂

Lukas i farta mot Estenstadhytta
Lukas i farta mot Estenstadhytta, han har ikke noe imot snø …

Ake og bake

To av dagens viktigste gjøremål var aking og baking – i alle fall skulle vi kose oss både inne og ute, og det klarte vi helt fint. Baking av sjokoladekake gikk som en lek med så god hjelp på kjøkkenet, og ikke minst ble pynten på kakene gjennomført med stil.

Med skikkelig bakeforkle og dyp konsentrasjon
Med skikkelig bakeforkle og dyp konsentrasjon
En av prinsessesjokoladekakene
En av prinsessesjokoladekakene

Det har vært et aldeles praktfullt fint vintervær hele dagen, så vi var ute en god stund. Ida ville se småfuglene spise mat, vi måket masse snø fra verandaen og vi testkjørte det gamle akebrettet som vi fant ute i boden.

ida-graver-i-snoen
Bøtte og spade er sikkerstikk også om vinteren
ida-i-snoen-pa-solfang
Gladjenta i vintersola på Solfang

Helt på jordet

Jeg hadde nesten glemt hvor fint det kan være en vinterdag. Lukas og jeg tok en tur på jordene rundt Stokkhaugen og Dragvoll på lørdag, fantastisk nydelig vær (men veldig kaldt). Med godbiter i lomma var det ganske enkelt å lokke Lukas til å være flink, men for det meste fikk han løpe så mye han orket i den gnistrende snøen.

Lukas sonderer terrenget, speider vel helst etter damer antagelig
Lukas sonderer terrenget, speider vel helst etter damer antagelig
Aaah, mamsen har godbiter – jeg kommer!
Aaah, mamsen har godbiter – jeg kommer!
... det er så godt når man forstår hverandre
… det er så godt når man forstår hverandre

Jeg tror jeg bare skal slutte å snakke så mye om vår og sommer, for det er ganske okei med vinter også når det er sånn.

 

Vårværet

Ikke før hadde jeg sagt det (det med vår og vær) så slo mars-stormen til for fullt. Og det ble nesten krise midt i tremila på nest siste dag av VM på ski, se bare her:

Parabolen pekte rett øst omtrent, da ble det lite tv-signal...
Parabolen pekte rett øst omtrent, da ble det lite tv-signal…

Det roet seg litt med vind etter hvert, men da kom snøen for fullt – til Lukas sin store fryd. Olav fikk kjørt snøfreser opptil flere ganger i helgen, og etter en tur på taket ble det tv på oss igjen også.

Lukas venter spent på å få komme ut i snøen
Lukas venter spent på å få komme ut i snøen

 

Månedsoppsummering

En liten statusrapport er på sin plass også ved dette månedsskiftet – ambisiøse mål krever oppfølging! Men ta det helt rolig, det kommer neppe til å bli noen trenings- og kostholdsblogg ut av dette 🙂

Langtidsprosjekt og vekt er nå så sin sak, der er jeg fortsatt inne i jule-etterslepet. Vinterferien gjorde ikke akkurat den saken bedre, for å si det sånn. Og neste måned er det påske å bryne seg på. Jeg tror dette får kalles vedlikeholdsfasen, for jeg har jo bestemt et nivå som jeg ikke trenger å gå under også. Nå ligger jeg og vaker i området warning og så får jeg jobbe litt målrettet mot bikinisesongen etter hvert. Og bare for å ha sagt det: Jeg har brukt seks måneder på å komme 11 kilo ned. Målet er ikke flere nedover, bare ingen oppover.

Trofast turkamerat!
Trofast turkamerat!

Det hyggeligste fremskrittet er formen min. I tillegg til de daglige turene med Lukas har jeg nemlig begynt å hjem fra jobb regelmessig. Så langt har det være én gang i uka, men jeg ser ikke bort fra at det kan bli både to og tre når snø, is og hålke slipper taket i fortauene. Tidsforbruket varierer litt, avhengig av mengde klær, fottøy og føre. Foreløpig pers er 1 time og 11 minutter, men da gikk jeg med isbrodder på støvlene. Nøyaktig gå-lengde har jeg ikke fått til å måle, det er nok litt kortere enn kjørelengden som er 8,2 km. Høydeforskjellen er 200 meter, så det er litt puls innimellom.

Derfra til dit – gåløypa mi fra vest til øst
Derfra til dit – gåløypa mi med røde prikker fra vest til øst

Andre forsetter og mål for året går omtrent som planlagt. Mye fritid gjør søtsakinntaket litt i høyeste laget og mye jobb gir svikt i husarbeid. Men oppsummert så er jeg ganske fornøyd fortsatt! Nå stormer vi inn i mars måned, den er jo løfterik sånn vårmessig, men som trønder vet jeg at det ikke er noe å stole på. Tenker vi må vente litt til på småsko-følelsen.