… om familie, jobb, fritid og livet generelt
17 1/2 år er gått siden vi ble mann og kone, og ifølge Wikipedia kan vi derfor feire Fleskebryllup i dag. Kan hende noen har regnet ut at det på dette tidspunkt i ekteskapet har kommet til noen kilo ekstra her og der? Ikke at vi kjenner oss igjen i det, på ingen måte. Til alt overmål er dagen vår i år på selveste feittirsdagen, og vi har allerede feiret med saltkjøtt & stappe to dager til ende.
Jeg hadde gledet meg lenge til noen dager på hytta, og jeg hadde hvertfall ikke tenkt å la været bli til hinder for noe som helst. Heldig som jeg er, så regnet det i strie strømmer da Lukas og jeg kjørte hjemmefra. Regn er hvertfall ypperlig hytta-vær. Og denne gangen var ikke benken tørr heller …
Det første skjæret i ferie-sjøen var imidlertid at jeg hadde blitt så innmari forkjøla. Dermed ble aktiviteter sammen med Ida litt begrenset, selv om vi hadde det veldig trivelig selv uten både baking og bål.
Etter et par dager var det Rørviktur på programmet, og jeg var i tvil om jeg burde utsette småjentene for alle baseluskene mine. Men å få treffe Ive var så høyt på ønskelista at det måtte jeg bare få til.
Ida og jeg tok ferga alene etter skyss av Fredrik, oldefar kom og hentet oss. Og den siste dagen Ida var på Vikan fikk vi både til å sy litt og til å gå tur sammen med Lukas.
Regnværet gikk over i frost og deretter snøvær. Hele vågen utenfor hytta var frosset, det var et uvant og spesielt skue. Etter hvert trakk isen seg tilbake, mens snøen la seg rundt Solfang. Godt vi har masse ved og kan fyre så mye vi vil!
Formen min ble ikke noe bedre utover uka, men strikking gikk greit å holde på med heldigvis. Jeg fikk gjort ferdig opptil flere UFOer, det er da noe 🙂 Den flotte lueoppskrifta til Margrete ble til ei kjekk hyttelue av rester etter Svalbardgenseren.
Å ha mamma & pappa i nærheten gjorde det mye enklere å være lurvete i formen. Men med host & nys og glatte veier erklærte jeg meg værfast da uka nærmet seg slutten. Min tapre ridder måtte komme for å redde sin prinsesse! Og snill som Olav er, så kom han med fly (!) til Namsos på lørdag morgen og kjørte meg og hunden trygt hjem igjen.
Jeg fant ut at jeg ville ha en litt romsligere utgave av Svalbardgenseren jeg. Ettersom jeg hadde rikelig med garn etter forrige forsøk var det ikke så mye supplering som skulle til. Med fire nøster ekstra i rødt ble det nok til enda en. Nå har den riktignok ligget ferdigstrikket og umontert i mer enn ni måneder, så det er en skikkelig #ufo2017 som ferdigstilles i dag!
Denne gangen har jeg økt masketallet i bolen til 200 og strikket den en smule lengre. I tillegg har jeg rundet halsen litt lenger ned og fått en videre høyhals. Ermene har også fått øking og ekstra lengde. Jeg har strikket vrangbordene med en omgang rettmasker ved fargeskifte, altså som broken rib. Det syns jeg ble penere. Nå blir jeg fornøyd 👍
Den første utgaven selger jeg, i min egen nettbutikk på Grete’s Tictail Shop – ta en titt da vel!
… i rødt drømmegarn! Etter å ha ombestemt meg flere ganger ble det nydelige røde Wollmeisegarnet til slutt til et herlig sjal.
Mer om sjalet på Ravelry.
Fryktelig lenge siden jeg har vært på hytta! Desto bedre å komme hit nå, med en uke vinterferie foran meg. Vi hadde tidenes regnvær i går og i natt, og våknet i morges til nedbør av det stillere slaget – snøen lavet ned.
Lukas var nokså skeptisk til å forlate hyttetrappa før det ble hvitt, han er som kjent noe mindre glad i regn.
Etter hvert ble nedbøren godkjent som snø, og da ble det mye morsommere å leke ute.
Dagens höjdare for hunden; få lov å passe på bestefar sin hanske. Lett å glede, denne hunden!
Ida måtte også finne på noe i nysnøen, snøbad ble dagens. Jeg er ikke så sikker på at det var så innmari godt, men et øyeblikks underholdning ble det hvertfall.
Dette sjalet falt jeg pladask for da jeg så bilde – som falt, så kjøpt – og med litt hvit finull på lager kastet jeg meg uti det – på en onsdag. Et par lange bilturer med passasjerstatus gav gratis strikketid, og mønsteret var like lettlært som sjalet var kjappstrikka. Dermed ble det ferdig på lørdag og tatt i bruk på vinterferie.
I rekken av sjal man faller for kommer nå Soft Sunday, som jeg begynte på midt i uka. Hadde en del hvit finull liggende, så det var bare å kaste seg rundt. Kjapplært mønster og fin innimellomstrikk.
Ferdigmelding kommer 🙂
Vi fikk så innmari lyst på noe godt. Så da bakte jeg en snurrekringle. Eller en klippekrans. Eller kanelbolle i ring kanskje. Enda det bare er onsdag. Snadder 😋
I dag fyller Victoria 18, og det er jo en svær begivenhet. Vi gratulerer så masse med dagen og ønsker lykke til som myndig!
I mangel av grenseløs fantasi, mottatt ønskeliste og ubegrenset med penger ble det ikke så vi kjøpte bil til henne – i stedet får hun et par gode, varme votter som er strikket med kjærlighet og omtanke ♥
En tur i marka en februardag, grønt på bakken og blå himmel. Tretten minusgrader, ingen snø og strålende sol. Det er litt rart. Men kjekt å gå for en ikke-spreking som meg når det er sånn, og masse å snuse på for Lukas.
Ikke minst er det deilig å rekke turer i dagslys selv på en arbeidsdag. Og som alltid tenker jeg at til helga – da skal vi gå lang tur da!
