… om familie, jobb, fritid og livet generelt
⊠sÄ kan man strikke smÄstrikk.
NÄ i september har jeg fÄtt ferdig et prinseteppe og to par sokker, i deilig alpakka-ull-garn.
Jeg er ennÄ ikke i mÄl med Ä bruke opp det svarte garnet, men det nÊrmer seg. Strikk med svart er nemlig fryktelig vanskelig nÄ som det blir mÞrkt om kveldene og synet er sÄ begredelig som det er. Men sÄ langt har jeg hvertfall fÄtt unna noen nÞster.
Det fÞrste Vividteppet jeg laget ble til bursdagsgave til mamma, jeg tror hun ble glad for det! Denne gangen har jeg vÊrt litt dritstigere i fargebruken, men fortsatt er bare lagergarn brukt. Mange av fargene er rester etter et utall SkjÊrgÄrdsgensere, sÄ det er mulig dette blir nytt koseteppe pÄ hytta.
Lukas har hele veien vÊrt dyktig kvalitetssikrer, lapper og teppe mÄ jo godkjennes for ligging!
Jeg tok ikke med meg blokkematta pÄ hytta denne gangen, og hadde vel egentlig ikke trua pÄ at det skulle blir noen sÊrlig fremdrift pÄ lappestrikking til Vivid-teppet. Men jeg kom faktisk sÄ langt ned i strikkehaugen og ser plutselig at det kan bli ferdig teppe snart. Optimistisk dro jeg innom lekebutikken for Ä sjekke om det fantes slike puslematter, men det gjorde det selvfÞlgelig ikke ⊠SÄ dukket dette opp pÄ Instagram og jeg skjÞnte at lÞsningen var innen rekkevidde. Det tok vel ikke mer enn et kvarter fra jeg nevnte det for pappa til jeg hadde min egen blokkeplate pÄ plass.
Fantastisk kjekt hjelpemiddel som kan tilpasses ulike stÞrrelser pÄ lapper
Ferdige lapper mĂ„ ligge i kĂž âŠ
For at lappene skal tÞrke sÄ trengs det litt luft og avstand mellom dem. Jeg ser at jeg har vÊrt litt brutal mot de stakkars strikkepinnene jeg har brukt, mÄ vÊre litt mer nennsom pÄ neste porsjon.
Tusen takk til pappa som fiksa dette i en fei! đ
Kurven med ufoer er pĂ„ det nĂŠrmeste tĂžmt, men det er ikke garnlageret! Noen nĂžster Nepal har blitt til en variant av Pippi-genseren, og jeg hĂ„per den kan passe til ei lita frĂžken âĄ
Inspirasjon til denne genseren er hentet fra Pippi LangstrĂžmpe sin julefeiring, selv om Pippi sin var noe mer oversized.
Dette herme etter-prosjektet startet jeg pĂ„ 1. juli 2015! Jeg hermet etter Gry Hege, kjĂžpte til og med nĂžyaktig samme garn. Hvorfor jeg aldri gjorde det ferdig skjĂžnner jeg ikke, for det er jo et fantastisk flott sjal og et artig, annerledes strikkeprosjekt. Men nĂ„ altsĂ„ â tadaaa â ferdig!
SÄ langt det lar seg gjÞre bruker jeg bare ren ull nÄr jeg strikker. Ren, norsk ull aller helst. Superwash-garn har jeg helt sluttet Ä kjÞpe, men jeg mÄ innrÞmme at det ramler inn noen gode ullkvaliteter som ikke nÞdvendigvis er fra gamlelandet innimellom. (Ikke i Är da, i hele 2020 skal jeg bare bruke opp lagergarn, det har jeg jo lovet!)
Superwash er en kjemisk behandling, hvor en tynn plasthinne blir lagt utenpÄ ullfiberen, sÄnn at skjellstrukturen glattes ut og fiberen ikke filter eller toves. Dette hÞres jo tilforlatelig positivt ut, men er det egentlig det?
Gjennom omfattende kjemiske prosesser brytes fibrene i garnet ned og fÄr en tynn plastaktig overflate. Dermed avgir sÄnt garn mikroplast, det minner om microfleece. Det er sÄ lite av den at produsentene fortsatt fÄr lov til Ä kalle garnet 100 prosent ull, men superwash reduserer flere av ullfiberens naturlige egenskaper, som jo er det aller beste med naturlig ull.
Visste du at ull fra naturens side har lukthemmende egenskaper? En akrylgenser vil ta til seg lukt mye raskere enn en ullgenser. Ull behÞver derfor ikke vaskes sÄ ofte, og du sparer miljÞet for den belastningen hyppig vask gir. Jeg bruker Ä si at ull kan vaskes dersom den har fÄtt flekker. Brukslukt kan du lett lufte vekk, heng plagget ute en dag eller sÄ, sÄ skal du se!
Superwash gjÞr at ullfiberen ikke renser seg selv i like stor grad. Fordi fiberen blir glattere vil plaggene raskere miste fasongen, blir stÞrre, eller siger. Krusen i naturlig ullfiber gjÞr at plaggene holder fasongen godt, og kan vare i generasjoner. Se bare pÄ dette bildet der (minst) tre generasjoner i familien min bruker den samme genseren:
Superwash dukket opp i en tid da vaskemaskinene ikke hadde ullprogram, og hÄndvask var eneste alternativ. NÄ har de aller fleste vaskemaskiner gode ullprogram, som til og med er mer skÄnsomme mot plaggene enn hÄndvask. Dermed skulle superwash vÊre ganske sÄ unÞdvendig.
Fortsatt spinnes norsk ull til kardegarn slik det tradisjonelt ble gjort i Norge. Superwashbehandlet garn lages av kamgarn der fibrene blir kjemmet, slik at de ligger i samme retning. Det er ogsÄ lange tradisjoner for bruk av kamgarnstekstiler i Norge, men da primÊrt i vevde stoffer, mens strikketradisjonen har vÊrt dominert av kardegarn av ull.
I garnmarkedet er det en kjent sak at merking kan vÊre misvisende eller villedende. Dette gjelder ogsÄ merkingen av superwashgarn. Ting du bruker lang tid pÄ Ä lage fortjener Ä vare lenge. Hvis du bruker norsk ullgarn vet du at garnet ditt ikke er superwashbehandlet.
Mange tror at ull ikke kan kokes, fordi plaggene angivelig krymper. I fÞlge forskere stemmer ikke dette. For Ä krympe eller tove ull mÄ ullen utsettes for bevegelse i en eller annen form. SÄ lenge ullplagg ligger stille vil ikke temperatur ha noen effekt. Dette er testet med forsÞk, sÄ disse forskerne vet nok hva de snakker om.
Men; hvis du hadde Þkt temperaturen utover ullprogram, og kombinert med hurtig sentrifuge, ville krymping, eller eventuelt toving, lett vÊrt rett rundt hjÞrnet⊠NÄ er det ikke sÄnn at ull ikke tÄler sentrifuge. Dette ble ogsÄ undersÞkt ved forsÞk med tre hastigheter, 400, 900 og 1400 omdreininger i minuttet. Resultatene viste at verken superwash-behandlet ullundertÞy eller spesiallagde testlapper av ubehandlet ull, krympet mer nÄr antall omdreininger Þkte. Ull tÄler altsÄ vaskemaskinens sentrifuge helt fint. Og; hÞyere fart pÄ sentrifugen vil gjÞre at klÊrne tÞrker raskere, og det er jo fint nÄ i vinterhalvÄret.
En UFO har blitt til FO, Anjagenseren er omsider ferdig. Ikke helt min smak i garntype (Du Store Alpakka Fat Faerytale), men en ganske Ă„lreit genser likevel. Jeg har modifisert mĂžnsteret litt, jeg likte ikke den harde tverrgĂ„ende stripen pĂ„ originalen. Virkelig noe Ă„ krype inn i vinters tid âŠ
Ja, haha â i Ă„r skal jeg strikke ferdig alle ufoer (mulig jeg har sagt det fĂžr…). NĂ„r det er gjort, sĂ„ venter lagerbeholdningen. Jeg er spent pĂ„ om jeg klarer utfordringen, er du?
FĂžrst ut er en Ă„rgangs-Ananke i det nydelige Wollmeise-garnet som jeg kjĂžpte av Siw i 2016. Ettersom jeg har to nĂžster, sĂ„ blir dette et ganske stort sjal. TĂ„lmodigheten settes litt pĂ„ prĂžve nĂ„r det er ribbestrikk i flere kilometer ⊠BelĂžnningen fĂ„r vĂŠre en aldeles fabelaktig nydelig farge (pfeffeminz prinz) â bildet forteller dessverre ikke hele sannheten. Men bare vent!
Det blir da jevnt og trutt noen resultater av timene med strikketÞy i hendene. Jeg er fortsatt ikke flink nok til Ä dokumentere det jeg lager, med notater, garnmengde og sÄnt. Men det meste legges hvertfall pÄ Ravelry, grei huskelapp det.
Jeg prĂžver Ă„ bruke lagergarn for tiden, hvis jeg blir flinkere til Ă„ strikke smĂ„saker (votter, luer, sokker) sĂ„ kan det jammen hende jeg fĂ„r redusert mengden litt etter hvert. Har ogsĂ„ noen planer om restegarnspledd, men bĂ„de lappeprosjekter og andre slike har en tendens til Ă„ enten skli ut i mer garnkjĂžp eller bare bli liggende som ufoer âŠ
Det har vĂŠrt som Ă„ strikke med en februar-soloppgang, dette nydelige garnet jeg fikk av Gry Hege i fjor sommer. Et ananke-sjal som omsider blir ferdig og som er til meg selv hĂžrer til sjeldenhetene – jeg har liggende en ufo og jeg har gitt bort ett. NĂ„ som vi Ăžyner muligheten for vĂ„r (ja, jeg vet det er lenge til, men likevel) sĂ„ gleder jeg meg litt til Ă„ gĂ„ med muntre farger igjen!
