Ren, norsk ull, miljø og vask

Så langt det lar seg gjøre bruker jeg bare ren ull når jeg strikker. Ren, norsk ull aller helst. Superwash-garn har jeg helt sluttet å kjøpe, men jeg må innrømme at det ramler inn noen gode ullkvaliteter som ikke nødvendigvis er fra gamlelandet innimellom. (Ikke i år da, i hele 2020 skal jeg bare bruke opp lagergarn, det har jeg jo lovet!)


Superwash er en kjemisk behandling, hvor en tynn plasthinne blir lagt utenpå ullfiberen, sånn at skjellstrukturen glattes ut og fiberen ikke filter eller toves. Dette høres jo  tilforlatelig positivt ut, men er det egentlig det?

Gjennom omfattende kjemiske prosesser brytes fibrene i garnet ned og får en tynn plastaktig overflate. Dermed avgir sånt garn mikroplast, det minner om microfleece. Det er så lite av den at produsentene fortsatt får lov til å kalle garnet 100 prosent ull, men superwash reduserer flere av ullfiberens naturlige egenskaper, som jo er det aller beste med naturlig ull.

Visste du at ull fra naturens side har lukthemmende egenskaper? En akrylgenser vil ta til seg lukt mye raskere enn en ullgenser. Ull behøver derfor ikke vaskes så ofte, og du sparer miljøet for den belastningen hyppig vask gir. Jeg bruker å si at ull kan vaskes dersom den har fått flekker. Brukslukt kan du lett lufte vekk, heng plagget ute en dag eller så, så skal du se!

Superwash gjør at ullfiberen ikke renser seg selv i like stor grad. Fordi fiberen blir glattere vil plaggene raskere miste fasongen, blir større, eller siger. Krusen i naturlig ullfiber gjør at plaggene holder fasongen godt, og kan vare i generasjoner. Se bare på dette bildet der (minst) tre generasjoner i familien min bruker den samme genseren:


Superwash dukket opp i en tid da vaskemaskinene ikke hadde ullprogram, og håndvask var eneste alternativ. Nå har de aller fleste vaskemaskiner gode ullprogram, som til og med er mer skånsomme mot plaggene enn håndvask. Dermed skulle superwash være ganske så unødvendig.

Fortsatt spinnes norsk ull til kardegarn slik det tradisjonelt ble gjort i Norge. Superwashbehandlet garn lages av kamgarn der fibrene blir kjemmet, slik at de ligger i samme retning. Det er også lange tradisjoner for bruk av kamgarnstekstiler i Norge, men da primært i vevde stoffer, mens strikketradisjonen har vært dominert av kardegarn av ull.

I garnmarkedet er det en kjent sak at merking kan være misvisende eller villedende. Dette gjelder også merkingen av superwashgarn. Ting du bruker lang tid på å lage fortjener å vare lenge. Hvis du bruker norsk ullgarn vet du at garnet ditt ikke er superwashbehandlet.


Mange tror  at ull ikke kan kokes, fordi plaggene angivelig krymper. I følge forskere stemmer ikke dette. For å krympe eller tove ull må ullen utsettes for bevegelse i en eller annen form. Så lenge ullplagg ligger stille vil ikke temperatur ha noen effekt. Dette er testet med forsøk, så disse forskerne vet nok hva de snakker om.

Men; hvis du hadde økt temperaturen utover ullprogram, og kombinert med hurtig sentrifuge, ville krymping, eller eventuelt toving, lett vært rett rundt hjørnet… Nå er det ikke sånn at ull ikke tåler sentrifuge. Dette ble også undersøkt ved forsøk med  tre hastigheter, 400, 900 og 1400 omdreininger i minuttet. Resultatene viste at verken superwash-behandlet ullundertøy eller spesiallagde testlapper av ubehandlet ull, krympet mer når antall omdreininger økte. Ull tåler altså vaskemaskinens sentrifuge helt fint. Og; høyere fart på sentrifugen vil gjøre at klærne tørker raskere, og det er jo fint nå i vinterhalvåret.

Fluffy genser

En UFO har blitt til FO, Anjagenseren er omsider ferdig. Ikke helt min smak i garntype (Du Store Alpakka Fat Faerytale), men en ganske ålreit genser likevel. Jeg har modifisert mønsteret litt, jeg likte ikke den harde tverrgående stripen på originalen. Virkelig noe å krype inn i vinters tid …

Link til Ravelry

The year of the UFOs

Ja, haha – i år skal jeg strikke ferdig alle ufoer (mulig jeg har sagt det før…). Når det er gjort, så venter lagerbeholdningen. Jeg er spent på om jeg klarer utfordringen, er du?

Først ut er en årgangs-Ananke i det nydelige Wollmeise-garnet som jeg kjøpte av Siw i 2016. Ettersom jeg har to nøster, så blir dette et ganske stort sjal. Tålmodigheten settes litt på prøve når det er ribbestrikk i flere kilometer … Belønningen får være en aldeles fabelaktig nydelig farge (pfeffeminz prinz) – bildet forteller dessverre ikke hele sannheten. Men bare vent!

Link til Ravelry

Strikkeproduksjon

Det blir da jevnt og trutt noen resultater av timene med strikketøy i hendene. Jeg er fortsatt ikke flink nok til å dokumentere det jeg lager, med notater, garnmengde og sånt. Men det meste legges hvertfall på Ravelry, grei huskelapp det.
Jeg prøver å bruke lagergarn for tiden, hvis jeg blir flinkere til å strikke småsaker (votter, luer, sokker) så kan det jammen hende jeg får redusert mengden litt etter hvert. Har også noen planer om restegarnspledd, men både lappeprosjekter og andre slike har en tendens til å enten skli ut i mer garnkjøp eller bare bli liggende som ufoer

Safranfarget sjal


Det har vært som å strikke med en februar-soloppgang, dette nydelige garnet jeg fikk av Gry Hege i fjor sommer. Et ananke-sjal som omsider blir ferdig og som er til meg selv hører til sjeldenhetene – jeg har liggende en ufo og jeg har gitt bort ett. Nå som vi øyner muligheten for vår (ja, jeg vet det er lenge til, men likevel) så gleder jeg meg litt til å gå med muntre farger igjen!

Link til Ravelry

Sommergenser til inspirasjon

Jeg startet så optimistisk på en nydelig jakke i Tynn Line, men jaggu var det trøblete mønster. For en gangs skyld ga jeg rett og slett opp. Men det fine garnet fortjente en bedre skjebne enn å bli lagervare, så jeg tok frem diagrammet til Surry Hills Cardigan som jeg tidligere har strikket en genser med. Og så juksa me litt og det ble til en lett og tynn sommergenser. I sommersola i fjor. Greia var bare at erme #2 var så innmari kjedelig å strikke. Så ble det en UFO istedet – helt til nå.

Nå er sommergenseren ferdig og det er midt på svarte vinteren. Ikke har jeg sommerfarge og langt i fra sommerkropp, så den ferdige genseren får henge til inspirasjon på Petra prøvedokke litt. Men den ble fin da.

Link til Ravelry

Nerdesortering av garn

Garnhylla mi er ganske snasen! Men jeg ble liksom ikke helt fornøyd med sorteringen sånn fargemessig. Litt OCD light antagelig. Eller bare en uforklarlig trang til å gjøre det orntli’ …  Jeg trengte et fargekart. Med sortering både fra lyst til mørkt, og fargespekteret i riktig rekkefølge. Det viste seg å ikke være bare-bare å få til. Det ble da sånn noenlunde bra etter å ha kastet utover alt garnet og plassert det pent på nytt.  Er det ikke fint? 😍

Rommet begynner virkelig å få sin form nå:

Hvor skal jeg begynne …?

Det tar liksom litt av noen ganger. Jeg lover og lover meg selv at jeg skal skjerpe meg, men sånn helt plutselig har garnlageret vokst ut av proporsjoner – igjen.

Jeg innfører selvpålagt kjøpestopp, starter på restegarnsprosjekter, rydder og organiserer og gir bort … og likevel ser det sånn ut når jeg leter etter roen og freden i Hjerterommet 😂

Dette ligger an til å bli barnehagemoro – ypperlig til fingerhekling?
Ufoer av ymse slag, her er det både luksusgarn og saker i kategorien “hva i all verden tenkte jeg på?

Nydelig garn, men fargene …?

En tanke om noe som aldri har blitt realisert – ikke engang nøstet opp …

Kjempeartig nostalgigarn. Her må det tenkes litt.

Vevgarn og heklegarn i skjønn forening. Men jeg verken vever eller hekler …

Hummer og kanari, men er noe av det nok til å bli til noe?

Passe til sokker og babystrikk – ikke akkurat øverst på min liste. Men mye fint garn her også.  Det er høyst påkrevd med en gjennomføring av alle gode forsetter. Mon tro om det hjelper å skaffe flere kasser eller hyller …?

Vinterferie med variasjoner


Jeg hadde gledet meg lenge til noen dager på hytta, og jeg hadde hvertfall ikke tenkt å la været bli til hinder for noe som helst. Heldig som jeg er, så regnet det i strie strømmer da Lukas og jeg kjørte hjemmefra. Regn er hvertfall ypperlig hytta-vær. Og denne gangen var ikke benken tørr heller …

Det første skjæret i ferie-sjøen var imidlertid at jeg hadde blitt så innmari forkjøla. Dermed ble aktiviteter sammen med Ida litt begrenset, selv om vi hadde det veldig trivelig selv uten både baking og bål.

Etter et par dager var det Rørviktur på programmet, og jeg var  i tvil om jeg burde utsette småjentene for alle baseluskene mine. Men å få treffe Ive var så høyt på ønskelista at det måtte jeg bare få til.

Ida og jeg tok ferga alene etter skyss av Fredrik, oldefar kom og hentet oss. Og den siste dagen Ida var på Vikan fikk vi både til å sy litt og til å gå tur sammen med Lukas.

Regnværet gikk over i frost og deretter snøvær. Hele vågen utenfor hytta var frosset, det var et uvant og spesielt skue. Etter hvert trakk isen seg tilbake, mens snøen la seg rundt Solfang. Godt vi har masse ved og kan fyre så mye vi vil!

Formen min ble ikke noe bedre utover uka, men strikking gikk greit å holde på med heldigvis. Jeg fikk gjort ferdig opptil flere UFOer, det er da noe 🙂 Den flotte lueoppskrifta til Margrete ble til ei kjekk hyttelue av rester etter Svalbardgenseren.

Å ha mamma & pappa i nærheten gjorde det mye enklere å være lurvete i formen. Men med host & nys og glatte veier erklærte jeg meg værfast da uka nærmet seg slutten. Min tapre ridder måtte komme for å redde sin prinsesse! Og snill som Olav er, så kom han med fly (!) til Namsos på lørdag morgen og kjørte meg og hunden trygt hjem igjen.

 

Save

Save

Save

Ny Svalbardgenser – og én til salgs

Jeg fant ut at jeg ville ha en litt romsligere utgave av Svalbardgenseren jeg. Ettersom jeg hadde rikelig med garn etter forrige forsøk var det ikke så mye supplering som skulle til. Med fire nøster ekstra i rødt ble det nok til enda en. Nå har den riktignok ligget ferdigstrikket og umontert i mer enn ni måneder, så det er en skikkelig #ufo2017 som ferdigstilles i dag!
Denne gangen har jeg økt masketallet i bolen til 200 og strikket den en smule lengre. I tillegg har jeg rundet halsen litt lenger ned og fått en videre høyhals. Ermene har også fått øking og ekstra lengde. Jeg har strikket vrangbordene med en omgang rettmasker ved fargeskifte, altså som broken rib. Det syns jeg ble penere. Nå blir jeg fornøyd 👍

Den første utgaven selger jeg, i min egen nettbutikk på Grete’s Tictail Shop – ta en titt da vel!

Save