… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Denne helgen har vi ryddet klart for vinter på hytta. Men det var absolutt ikke noe som minte om vinter sånn værmessig, det nydelige været fra september fortsatte. Vi har fått hagemøbler i (og under) hus (hytte), og ikke minst har vi fått saget, kløyvd og bretta all veden etter Tobias sin store innsats med motorsag rundt på tomta.
Og jammen fant vi sopp også! Det ble både en smak til middags og en god porsjon i fryseren. Olav var som vanlig rensemester.
Vi fikk storfint besøk i foill fart i helga; mamma og pappa kom på bobilvisitt og plukket med seg masse rips. Det er utrolig hvor store og flotte bær det blir på de få buskene vi har.
Med ganske bra vær fikk vi også kosa oss litt på trappa.
Pappa fikk akutt arbeidslyst og bare måtte sage litt ved …
Nå er det hvertfall plukket så mye rips at vi ikke lenger trenger å ha dårlig samvittighet for å ikke utnytte bærene! Margrete har også tatt med en bra ladning:
… litt arbeid med ved. All veden ute er nå flyttet inn i vedbua og vi skal stable opp ny ved ute i det kjekke stablelageret.
Det er den eldste veden som nå kommer øverst i hentestabelen – til og med merker etter de første trærne vi blinket for å rydde tomta i 2007 er fremme i lyset!
Olav sager opp rekved fra vårens flom, det blir mer brensel av sånt.
Og så må jeg vise frem de vakre rosene jeg fikk i dag – de matcher sommer-neglene 🙂
I helga ramlet den siste kjempen i hagen vår. Nå er selja borte – det vil si; fryktelig mye ved skal lages … Stubben som står igjen viser at den hadde noen år på baken. Nøyaktig hvor mange klarer jeg ikke å telle, men mange er det i alle fall, mellom 50 og 70 tipper jeg.
Mathias møtte opp med én brukket arm, en arbeidsvillig bror, to motorsager, en firhjulstrekker og en svær tilhenger!
Det ble mye klatring, og det trengtes mye krefter. Gipset arm er visst ingen hindring.
Skikkelige lastestropper ble festet høyt oppe og treet kunne dras i riktig retning med bilen.
Den siste stubben var svært motvillig, men den måtte også gi tapt for overmakten til slutt.
Noen var høyt oppe …
… mens andre passet på nede på bakken.