Kantarelltur

I dag bestemte vi oss for å finne det som måtte gå an å finne av kantareller på Vikan. Det er dessverre ikke noe eldorado her i så måte, men vi har et par steder der gullet bruker å dukke opp. Og jammen fant vi noen få – nok til at vi skal få deilig tilbehør til morgendagens biff, tenker jeg.

Skogens gull
Litt utfordrende å gå i terrenget, men hva gjør man ikke …
På hjemtur etter å ha tømt skogen for sopp
Disse er perfekte! Men vi fant litt mer enn dette altså!

Forsinka sommer


Olav og jeg dro alene til hytta denne helga, sammen med Lukas da, såklart. Utrolig overraskende deilig sommervær selv om det har blitt september! På lørdag fikk vi koselig besøk av Fredrik, Ingrid, Ive Fredrikke og Ida Sofie, så det ble både spasertur og dikking.

Ikke akkurat ofte vi samles på denne måten.

Oldefar fikk holde Ive kjempelenge, det er sannelig også en sjeldenhet ♥

Vi fikk en fin tur på stranda og i skogen på søndag også, Lukas satte pris på litt bading i varmen.

Fiiiiine gutta mine, koser seg i sjøkanten.

Og så fikk vi sannelig øye på skogens gull, på et par kvadratmeter ble kurven på det nærmeste fylt, så nå har vi go’saker til noen herlige måltider igjen 🍄

Siste tur til Ohajo

Det er med tunge hjerter vi nå nærmer oss tiden for å ta farvel med Ohajo, hytta i Stugudal der vi har hatt så mye kos og trivsel. Annonse for salget ligger allerede ute og vi skal vise frem perlen om bare tolv dager.
Olav, Harald og Jorunn bygget hytta sist på 80-tallet og det klingende navnet har vært i bruk siden.

Hytta har vært flittig brukt. I tiden før vi bygde Solfang var vi på Ohajo så ofte vi kunne, både sommer og vinter. Fisketurer var populært hos alle.

Ikke minst hos meg, som hadde de herligste naturopplevelser i Stugudalen med min første (og fortsatt siste) ferskvannsørret av en størrelse verdt å nevne.
En rast i solveggen fant vi også alltid tid til.
Fredrik underholder med gitarspill på verandaen
Farmor og gutta hadde mye tid til kosestunder med noe godt å bite i
Og skøyerstreker har det vært mange av!
Margrete fikk utfolde seg med lek i snøen
…og Fredrik likeså
Sondre og Tobias har laget utallige snøhuler
… og snømenn
Og den påska det var så varmt… Fredrik nytter sjansen til snøbading med tjue grader i lufta!
Strikking har alltid vært en selvfølge på Ohajo også
Alle soppturene har vært med fangstgaranti – det hjelper selvsagt å kjenne området også.
En fornøyelse å gjøre renskejobben med så mye sopp i kurven!
Olav har hatt en finger med i alt av bygging og vedlikehold!
Tobias fant alltid noe å gjøre – også i regnvær

Bål i hagen med pølsegrilling! Populært for både liten og stor.
Nydelig utsikt og beliggenhet.
Hytta troner på en liten høyde uten nære naboer.
Stua har plass til alt man trenger.
Og her har vi spist utallige lange, gode frokoster med den vakre utsikten.  Så mange gode minner. Så veldig mange ♥

Save

Save

Save

Rødgul piggsopp

piggsoppfangstNoen ganger lønner det seg å ta turen ut i skogen om kvelden selv om det regner og hunden egentlig ikke vil på tur. Jeg snublet (bokstavelig talt) over en herlig klynge med rødgul piggsopp – som jeg faktisk aldri har funnet før. Av med regnjakka og opp i hetta med soppen!
piggsopp-hetta
Ja; det svarte på bildet er faktisk jakka mi. Jeg ble våt til skinnet, men det var vel verdt det.piggsopp-close
Selv om jeg aldri før har plukket denne rødgule (bare blek piggsopp) så var jeg ikke i tvil om at dette var snadder. Ingen annen sopp har disse piggene. Opplysninger om piggsopp sier:

Det er mange piggsopper, og alle egner seg ikke like godt i matfatet. De gode matsoppene er veldig lette å kjenne igjen. De gode vokser på bakken. En enkel regel er at om du finner en lys, kjøttfull sopp med pigger under hatten på bakken (ikke på stubber eller trær), har du enten funnet blek piggsopp eller rødgul piggsopp. Begge er utmerkede matsopper.

Save

Sopp, sol og Stuggudal

En litt tidlig lørdagsmorgen med brukbar værmelding satte vi snutene våre mot øst – Lukas, Olav og jeg – for å se om vi kunne få fatt i vår del av den eventyrlige sopphøsten det ryktes om. Og sannelig, allerede mellom parkeringsplassen og Ohajo fant vi de første kantarellene.
blaklokkerVæret ble aldeles strålende, det var bare å kaste både jakke og genser og nyte en skikkelig sommerdag i fjellet.
studere-soppbokFarmor stilte med kaffe og vafler på verandaen. Hun hadde også plukket litt sopp, her studeres boka for å være sikker på hva hun hadde funnet.
venter-pa-godteri-ohajoLukas ventet utålmodig på å få løpe i skogen …
lukas-og-rosslyngLukas storkoste seg med løping i lyng og kratt, og ikke minst de plassene han fant vann i varmen.
selfiebenken1En liten rast på en velplassert selfiebenk ble det også tid til. Og kurven(e) ble etter hvert ganske fylt, om ikke imponerende. Det er tydelig at flere har oppdaget soppmulighetene, det er ikke som i gamle dager da vi bare kunne traske ut og hente så mye vi ville.
soppkurvenAllikevel; vi fant kantareller, piggsopp, smørsopp, skrubb og steinsopp – i grunnen alle de vi ønsket. Nok til et deilig måltid og litt i fryseren.
forvellingForvelling av en herlig miks, klart til bruk etterpå. Heldigvis (eller uheldigvis?) er ungdommene like glade i sopp som vi er, så ingen fare for at dette blir liggende særlig lenge.
fluesoppSelv om dette kanskje er skogens vakreste vekst, så ble den ikke med i kurven altså. 🍄

Et bittelite soppeventyr

Søndagsturen ble  lagt til Stugudal, medbrakt soppkurver, matpakke og stor optimisme! Vi kjørte til fjells og startet med pitstop på Ohajo, der nistepakken ble fortært – det skulle etter hvert vise seg å bli turens høydepunkt …
mager-soppfangstFor det var virkelig magert med sopp. Tro om det er fordi det er et magert soppår, for tidlig for soppen i fjellet eller fordi alt er plukket allerede?
olav-og-lukas-soppturVi trasket omkring på kjente stier en halvannen times tid, og fant da noen små godbiter hist og her. Men noen matauk så vi raskt at det ikke ville bli, så vi ga oss for denne gang og sikter mot andre jaktmarker etter hvert.

Selv om det var lite, så var det godt da!

Årets høstgleder

Selv om det bare er august, så begynner høsten – i alle fall høstens gleder –  å melde seg. Tomatene mine har vært med på sommerferie i år, og det ser lovende ut!

gronne-tomaterDet er mange store, frodige tomater på én av plantene. Nå venter jeg bare på at de skal begynne å rødme. kommende-tomaterOgså på de to andre plantene er det håp, selv om det ser noe smått ut foreløpig. Nuskat ja?

arets-epleEpletreet (ikke eplekjeppen) hadde masse epler tidlig i sommer, men varmen tok knekken på de fleste – jeg var rett og slett for sløv til å vanne. Nå er det TO epler der, og de ser så langt ut til å klare seg fint. Det blir spennende å se om de blir med på eplekake på et høstbesøk på hytta.

kantarellerSopphøsten har ikke vært til å juble over foreløpig, men på de faste plassene bak hytta fant jeg i alle fall litt kantarellerlite-kantarellKurven ble ikke nevneverdig tung å bære, da ….rodskrubbEn enslig rødskrubb ble garnityr på hamburgeren. Skulle gjerne funnet mange av slektningene dens 🙂

Tyske delikatesser

Morkler er fantastisk gode matsopper. Jeg tør ikke plukke disse selv, de har svært giftige dobbeltgjengere og sånt tar jeg selvfølgelig ikke sjansen på. Men vår gode venn Bernhard har rikelig med kunnskap og tilgang til godsakene. I tillegg er han flink til å tørke og konservere sopp og så snill at han lar oss få smaksprøver. Disse soppene er siste rest av et glass vi fikk i gave i fjor og de er nå fortært i en nydelig soppsaus vi laget sammen en kyllingmiddag. Namnam!

morkler
Nydelige morkler, nesten ikke mulig å se at de faktisk er tørket

Vi får glede oss til sensommer og høst og håpe at vi finner masse av de soppene vi kjenner og kan lagre til god vintermat selv.

Middagskos

Det er så trivelig å bruke spisestua skikkelig en gang i blant. Vi spiser liksom alltid på kjøkkenet, så med huset fullt av folk er det litt ekstra stas å dekke bordet og samles til et godt måltid. Når både farmor, bestemor og bestefar er hjemme samtidig og vi attpåtil får langveisfarende besøkende, ja da blir det opptil flere runder med langbordsmat.

Bernhard disket opp med sopprisotto – namnam! Og ellers har vi fråtset i alskens god mat i flere dager nå. Her er et knippe spise- og matbilder:

Bernhard svinger kokkekniven
Bare å hive innpå – knallgod soppmat!
Maria og Bernhard ved middagsbordet
Mamma og pappa koser seg også
Farmor har også kommet hjemom, enda et trivelig måltid med mange

Hah, tenk så fant jeg dem

Traktkantarellene altså. Jeg hadde ikke før tilstått i all offentlighet at jeg aldri har sett dem, så fant jeg mengder rett utenfor hyttedøra. Etter en elektronisk soppkontroll (bilder til vår venn Bernhard) ble soppene renset og lagt til tørk i vår nyervervede sopptørker. Så nå har vi enda litt mer sopp til godsaker i vinter.

Bakken er nesten dekket av sopp
Ganske så store mengder på én plass