… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Vi fikk storfint besøk i foill fart i helga; mamma og pappa kom på bobilvisitt og plukket med seg masse rips. Det er utrolig hvor store og flotte bær det blir på de få buskene vi har.
Med ganske bra vær fikk vi også kosa oss litt på trappa.
Pappa fikk akutt arbeidslyst og bare måtte sage litt ved …
Nå er det hvertfall plukket så mye rips at vi ikke lenger trenger å ha dårlig samvittighet for å ikke utnytte bærene! Margrete har også tatt med en bra ladning:
… litt arbeid med ved. All veden ute er nå flyttet inn i vedbua og vi skal stable opp ny ved ute i det kjekke stablelageret.
Det er den eldste veden som nå kommer øverst i hentestabelen – til og med merker etter de første trærne vi blinket for å rydde tomta i 2007 er fremme i lyset!
Olav sager opp rekved fra vårens flom, det blir mer brensel av sånt.
Og så må jeg vise frem de vakre rosene jeg fikk i dag – de matcher sommer-neglene 🙂
I helga ramlet den siste kjempen i hagen vår. Nå er selja borte – det vil si; fryktelig mye ved skal lages … Stubben som står igjen viser at den hadde noen år på baken. Nøyaktig hvor mange klarer jeg ikke å telle, men mange er det i alle fall, mellom 50 og 70 tipper jeg.
Mathias møtte opp med én brukket arm, en arbeidsvillig bror, to motorsager, en firhjulstrekker og en svær tilhenger!
Det ble mye klatring, og det trengtes mye krefter. Gipset arm er visst ingen hindring.
Skikkelige lastestropper ble festet høyt oppe og treet kunne dras i riktig retning med bilen.
Den siste stubben var svært motvillig, men den måtte også gi tapt for overmakten til slutt.
Noen var høyt oppe …
… mens andre passet på nede på bakken.
De to første dagene av april har virkelig hatt alle typer vær – oppskriftsmessig etter både værmelding og kalender, egentlig. Vi har hatt MASSE arbeid med vedbæring og bålbrenning, men jammen har vi hatt mye kos også. Ida Sofie, Lukas og jeg har leika oss i fjæra både på Solfang og i Kårstubukta, så solskinnsøyeblikkene har vi utnyttet til fulle.
Lukas har fast plass på steinen i fjæra; tro om vi får hamret den i stykker i løpet av sommeren?
Ida tar en velfortjent drikkepause mens vi rydder unna trær og røtter
Bestefar får også en liten god-tår etter hard arbeidsøkt – Lukas er godt kamuflert i terrenget
Det går an å nyte en slik dag nede på holmen, Fredrik og Lukas koser seg
Bålet ble etter hvert ganske digert
To gode venner; Ida og Lukas stråler om kapp med sola.
Og nå avslutter vi hyttepåska for denne gang og vender nesen hjem til våren på haugen! Noen av oss ser allerede frem til neste tur til Vikan 🙂
Etter flommen tidligere i vinter har vi fått en uhorvelig mengde drivved i fjæra nedenfor hytta. Mye kan bli til ved, mens masse må bare ryddes unna og brennes. I dag tok vi en skikkelig økt og fikk vekk masse rot!
En pustepause og prat med Lukas i sjøkanten er alltid koselig. Og det er ikke rare solglimtet som skal til. Pappa kom med motorsaga og Olav stilte med Jäger-flaska; dermed ble det både bål & skål etter at vi syns vi hadde jobbet godt i kveldssola.
Dette er liksom selve påskeferiefølelsen for meg altså! Måtte det bli mange slike 
Inngangen til helga ble en herlig gatelangs-tur med Lukas i tindrende solskinn. I småsko. Bare fire dager etter at vi vasset i nysnø! (Jeg har forresten arvet to stk. nordlandsgensere som jeg strikket til gutta i fjor, de har vokst ut av dem allerede! Syns de er fine jeg.)
Jeg tror aldri vi har dratt ut utemøbler så tidlig på året før, fantastisk deilig altså. Lukas er snar til å okkupere beste sitteplassen! Og sol & varme er en skikkelig inspirasjon til å få drivhuset klargjort til årets koseligste aktiviteter. Allerede nå spirer det i potter og krukker inne på stua.
Det nydelige været utløste selvsagt tradisjonen med Jägermeister på trammen, denne gangen kombinert med vaffelservering. Vi må kanskje presisere at en slik seanse helst forekommer som pause-belønning når vi har jobbet hardt og gjort oss fortjent til litt kos!
Skål! For nå er all ved fra første lass med felte trær stablet pent ute på paller, mens gammelveden er inne i garasjen. Fortsatt er det mye igjen av selja, men den lar seg ikke felle sånn på et blunk.
Dette er så langt jeg klarer å ta rundt stammen på gammeltreet. Litt av en tree-hugger, sant? Jeg må si det er en grusom følelse å skulle velte denne kjempen … 
All kvisten må vi kjøre vekk, store deler av dagen i dag har gått med til å komprimere dette lasset litt så det får plass på tilhengeren.
Og siden det ikke er så mye som blomstrer ennå, så setter i alle fall jeg pris på nusselig leirfivel rundt omkring 🙂
Vi er godt i gang med å fylle lageret med ved igjen, hjemme denne gangen. Det har stått flere paller ute i vinter (og i fjorvinter?) som nå flyttes inn i garasjen, så blir fersk ved fra nyfelte trær stablet ute.
Pappa har tatt jobben som sagfører, mens Olav og jeg er stable- og bæremannskap. Tungt, men artig arbeid. Og litt trist, ettersom det er heggen og selja som nå blir ny ved … Hagen blir aldri den samme igjen.
Denne Lisa Ekdahl-sangen har jeg hatt på hjernen i hele dag. Jeg har på ingen måte sittet med benen i kors, men jeg har saktens hatt lyst! Det nydelige været fortsatte også i dag, men med noe heftigere vind og litt mer behersket temperatur. Dermed var arbeidsforholdene midt i blinken for å få ferdig all veden etter gårsdagens store skogrydding.
Det tok noen timer, altså! Men nå står to fulle paller i Grete-høyde vakkert stablet på båtparkeringsplassen.
Vafler i hagen var passe pausesnadder for alle som var i arbeid. Nå må vi skaffe dobbeltjern på hytta altså, det går litt smått med ei og ei plate. 
Lukas synes det går litt smått med serveringen også, enda han sitter SÅ pent. Det vanket vel en og annen smaksprøve …
Har du sett sånn en bustebartepinn! Det er paradis for hunden her på hytta, han styrer selv om han vil være ute eller inne – og han elsker å rote i sagflis og rusk. Vi har gått lang tur i dag også, med løpetur i fjæra og nysgjerrigsnusing langs kuskitjordet.
Jeg har stått, gått, løfta og lempa i hele dag. Litt elendig tv-underholdning kombinert med fullføring av et bestillings-strikkeverk og et bittelite glass rødvin – ja, så ble det litt benen i kors likevel!
Tjue varmegrader og steiksol i oktober, det er ikke akkurat det jeg normalt forventer av høstferien. I år ble det ikke noen alene på hytta-uke for meg og Lukas, men en litt forlenget helg har vi spandert på oss hele familien.
Lørdagen laget vi sushi og fikk rima av fryseren som var alt for full av is.
Litt fyr i peisen og godt i glasset, og vips! var den dagen gått.
Det er – vemodig nok – tid for å pakke sammen sommeren denne helgen, så søndagens første post på programmet var oppsett av båten.
Vi har brukt den skammelig lite i år, selv om ungdomman fikk leke litt med den i sommer da. Den er fortsatt kjekk å ha, gamle Rappen. Lukas er standhaftig kai-vakt og passer på at alle kommer seg trygt på land igjen.
Litt vedarbeid fikk vi også begynt med, mange trefall og mye rot i skråninga ble saget opp og lempa ned til Solfang.
Greit å få brukt kroppen litt igjen. Og så varmt som det var – kunne like gjerne jobba i bikini!
Denne haugen skal nok gi varme i lang tid.
Søndagsmiddagen var (endelig!) fårikål. Med mat som lager seg selv ble det tid til både maling av verandarekkverk, tur med hunden, ku-safari, fuglefotografering og en stille stund ved den gamle butikken til farfar.
Pappas fuglemater har alltid gjester, dette er en svartmeis som koser seg med kosttilskudd på Utsikten Gjestgiveri.
Frøknan te’n Per har fortsatt gode utebeite-dager. De fulgte nysgjerrig med oss fra jordet nedenfor Kårstua.
Tobias har lekt med trefresing i dag, han fikk skikkelig dreis (haha!) på dette etter hvert. Og Lukas fikk sin egen luksuspinne å leke med. Det har med andre ord vært foill fræs i to dager, og enda har vi to dager ferie – juhu!
Siste helg før ferien ble godt utnyttet her i familien må jeg si. Alle gutta mine reiste til Ohajo – Olav jobbet på veien og fikk i tillegg unna et oppdrag på hytta. Deretter var det fiske som sto på agendaen i fjellheimen, og det var ikke så dumt; Sondre skaffet nemlig middag:
Lukas og jeg holdt fortet her hjemme. Ettersom jeg hadde vakt var det nødvendig å være nært nettet. Så vi tok oss av hus og heim. I det nydelige sommerværet passet det ypperlig med en vaske sengetøy-maraton. Ingenting slår lukt og følelse av utetørket og nystrøket sengetøy altså!
Dette bildet er stjælt lånt fra Livs Lyst, jeg ønsker meg veldig et sånt romantisk ute-tørkestativ altså! Det er kanskje praktisk det jeg har, men ikke så fryktelig pent lenger …
Vi hadde en haug nykløvd ved liggende (takk pappa!) som jeg forbarmet meg over. Nå er alt stablet til tørking før vinterens fyring. Jeg er støl i armene og ett vepsestikk rikere, men vedarbeid er og blir kjekt!
Vi som var hjemme alene hadde selvfølgelig vett til å kose oss masse. Nå er det høysesong for snavling i hagen og de (få) jordbærene som er modne blir spist fortløpende. Ripsbusken som fikk en liten overhaling i fjor har bestemt seg for å sette ny bær-rekord tror jeg. Det bugner av rips!
Nesten uslåelige på flott rødfarge. Og så herlig sur-bitter-søte 🙂
I drivhuset er tomatene i rute og basilikumen må brukes nå! En god porsjon pesto ble det av denne busken med mini-basilikum:
Etter å ha tømt boden for tomflasker, glass & metall (og levert alt dette på returstasjonen) , tømt peisen for aske og stablet ved i inne-vedstableren, gått lang tur i Estenstadmarka og malt rekkverket på trappa fortjente vi en rast på trappa. En av oss strikket og den andre holdt vakt.
