Month: January 2010

Endelig helg

Vi har besøkt Lukas i dag. Farmor ble med oss også, og hun er så absolutt like begeistret som vi er. Det er stadig utvikling å se hos valpene, i dag var de alle kjempeivrige i leken, de klatret og slåss med hår, tær og skjerf. Lukas nedkjempet skjerfet mitt og var ikke særlig villig til å gi slipp på det med det første.

Guttene fikk plukke ut noen leker til Lukas i dag, og vi kjøpte madrass og teppe til å ha inne i burene hans (vi har to – ett hjemmebur, og et som skal være kombinert reise- og hyttebur). Nå er det ikke mye vi mangler – bortsett fra hunden selv. Det ser ut til at vi kan hente ham hjem allerede om 13 dager, så nå starter nedtellingen! Velkommen skal du være, lille hjerteknuser.

Nå er det tid for lørdagskveld. Vi skulle egentlig hatt Fredrik og Nathalie på besøk i kveld, men de måtte gjøre vendereis fordi Nathalie er i dårlig form. Vi ønsker god bedring og ser dem snart igjen, tenker jeg.

God helg til alle!

Driftsrapport

Etter kveldens velfortjente seier på volleyballbanen var det ganske morsomt å lese driftsvaktrapporten som Kolla (vakthavende og ballspiller) sendte ut:

Nett og linjer:
Nettet var oppe på Øya i kveld, men NTNU sleit med lag2. I en liten periode hadde de håp om å få kontroll over situasjonen, men måtte etter hvert innse at de ikke hadde nok å stille opp med. UNINETT sin delegasjon derimot klarte å se hvor linjene gikk, fikk kontroll på kanten, plukket opp det som NTNU sendte over nettet og forhindret at leveranser gikk i gulvet på vår side. Etter halvannen time var konklusjonen klar, og NTNU pakket likesågodt sammen hele nettet. Og om noen lurer nå, så er saken at UNINETT vant over NTNU sitt andrelag i kveldens kamp i bedriftserien i volleyball, en høyst fortjent seier etter mye jobbing og fantastisk opphenting i siste sett. Alltid trivelig å spille ball med NTNU. Beklager evt. forvirring 🙂

Vi vant forøvrig 3-1 etter at vi hentet hjem de siste tre settene. Juhuuuuu!

Snadder

I dag har jeg vært på trening, og kom litt senere hjem enn vanlig. Jeg hadde så innmari lyst på noe godt, og orket egentlig ikke tanken på å henge rundt på kjøkkenet i noen særlig utstrekning. Men så kom jeg på at vi har sopp i fryseren fra sist høst. Etter en intensiv jakt på grønnsaker og tilbehør (inkludert en svipptur til nærbutikken) fikk jeg surret i gang panna. Dette er bare noe av det aller beste (og enkleste) jeg vet om!

Det er egentlig verdens enkleste oppskrift også; bruk det du liker best (og som passer noenlunde sammen, selvsagt) og fres det sammen i en stekepanne eller wok.

I dag brukte jeg gulrøtter, squash, løk, purreløk, noen skinkebiter, småraspet brokkoli og en dæsj rømme. Sammen med soppen da, selvsagt. Det var litt kantareller, men mest skrubb og steinsopp i denne porsjonen – steinsopp er absolutt den beste soppen å lage mat av etter min mening. Når alt har fått godgjort seg litt bruker jeg å tilsette litt væske. Er man sofistikert kan man selvsagt bruke både vin og øl etter smak til dette. Men litt vann som blir til herlig kraft gjør som regel susen. Reguler mengden litt etter hvor “suppete” du ønsker at det skal bli. På slutten tilsettes rømmeklatten. Den gir en deilig syrlig smak på kraften. Det er også veldig godt med en fløteskvett om man foretrekker det. Jeg bruker å smake til med salt og pepper – pass på saltet dersom det er mye salt i skinken som brukes. Det er utallige variasjonsmuligheter; smelt inn en blåmuggost, tilsett hvitløk eller bruk spekeskinke. Lag jevning til kraften om du ønsker det, bruk litt buljong, en porsjon av en favorittsaus eller kraft om du vil. Dropp skinke og nyt et vegetarmåltid.

I dag var det kjapt og veldig godt, i alle fall. For lettvinthets skyld servert med loff og smør, men kan med hell kombineres med pasta eller poteter også. Og skulle du ikke ha sopp i fryseren eller tilgang på skogssopp; bruk butikkens sjampinjonger. De trekker til seg mye god smak av alt det andre og er en helt grei nødløsning.

Omvendtbursdagen

I dag har pappa bursdag – gratulerer så masse og hipp hipp hurra! Vi var innom en tur på haugen, og da fikk jeg gave:

Snille pappan min, det var jammen ikke verst! Tusen tusen takk! Det er helt sykt at en sånn liten dings kan romme så mye disk. Jeg fant en tilsvarende her. Nå har jeg flyttbar plass til så mye data jeg vil for en lang stund. (Famous last words…?)

Ikke at dette gjorde det noe enklere å finne på gaver til papsen. Jeg vet han ønsker seg gravemaskin, men det er på en måte litt vanskelig å oppfylle det ønsket. Han er i alle fall verdensmester til å fortelle at han alltid har ønsket seg “en sånn” etter at han har kjøpt “en sånn” selv. Vi får legge hodene i bløt og tenke ut noe å overraske ham med en dag.

Hjerteknuseren

Lukas er fem uker i dag. Vi har vært på en liten snarvisitt igjen, og han er minst like nydelig som sist. Nå har ørene begynt å reise seg, øynene er klarere og han manøvrerte litt stødigere over gulvet.

Han ser ut til å være røveren i flokken sin. Han er ivrig på å utfordre mamma’n, snar til å stikke på en liten utforskertur og veldig tøff i trynet når sokker eller skjerf skal nedkjempes. Vi sees snart igjen!

En lapp til Lukas?

Sondre har bestemt at Lukas skal få sitt eget teppe. Det skal ikke være et hvilket som helst teppe; neida – her skal det være hjemmelaget. Så ordren var klar: Finn frem restegarn og pinner og sett i gang med strikkingen! På hytta fant vi en del i grått, hvitt og sort. Sondre, Tobias og jeg begynte på hvert vårt nøste og har nå seks lapper ferdig.

Hjemme i ettermiddag fant vi enda en pose med garn uten bestemt skjebne, og nå har vi gult, orange, rødt, grønt, blått og lilla i tillegg til de første nøytrale. Vi strikker lapper på ca. 14 x 14 cm. Litt avhengig av garntype blir det helt okei med 25-30 masker (30 med Heilo, 25 med Freestyle) og pinne 3,5-4 (litt etter hvor stramt man strikker).

Har du lyst å lage en lapp? Jeg har en mistanke om at vi vil trenge flere enn vi selv greier å produsere før Lukas kommer hjem til oss, så bidrag er velkomne! Kanskje en lapp med innstrikket navn, et hjerte eller striper? Eller ensfarget i hvilken som helst farge – og hvis du trenger garn kan du få av oss!

Gravemaskinen er borte!

I morges hoppet vi i bilen og kjørte til hytta. Det var på tide å se over, tenkte vi. Det er jo første gang vi har forlatt hytta etter at vi fikk strøm og med vedlikeholdsvarme på. Og så kaldt som det har vært syns vi dette var passe tidspunkt for en sjekk.

Det vakre vinterlandskapet var å se nesten hele kjøreturen, men selvsagt ikke akkurat her. Jeg skulle kanskje stoppet for et bilde eller to underveis. Men vel fremme på Vikan var det to ting som var positive nyheter; temperaturen inne i hytta var jevnt over 6 grader og gravemaskinen i hagen var borte! Tenk at det nå går an å ta bilde av hytta uten den i forgrunnen – det er lenge siden sist.

Ellers venter vi Fredrik og Nathalie hit i kveldingen og skal bare kose oss med eget lys og egen varme!

En vinterdag

Vi har et utrolig vakkert vinterlandskap her nå om dagen. Veldig kaldt, men ikke så mye snø – bare akkurat nok til at det er rent og pent. Et par dager har det vært tåke og det har ført til et rimlag over alt der ute. Det er til og med tidvis sol, og noen fantastiske motiver. Den som hadde en fridag og kunne ta en tur med kamera…! Kanskje forholdene holder seg til helgen, det er på tide å friske opp fotolageret.

Jeg er forelsket

Vi har vært på besøk. Lukas har stjålet mitt hjerte, og ganske sikkert mange flere. For en skjønn liten krabat han er. Han er bare en bitteliten baby, 30 dager gammel. Og som babyer flest vil han sove ganske mye. Han lekte rundt på gulvet, men midt i en skikkelig tøffe-seg-runde sovnet han i løpet av et brøkdels sekund. Ettersom det var ganske mørkt i rommet var det ikke så godt å få gode bilder av en litt mørkhåret liten bylt, men her er et par minner fra vårt første besøk.

Vi er så glade for at vi er godkjent som valpekjøpere. Om fire uker kan vi hente ham hjem til oss. Og det ligger an til at vi beholder navnet – Lukas er helt riktig navn på denne knøtten.  Han var ganske frempå mens han lekte, ville kanskje vise oss at han er en liten tøffing? De andre valpene i kullet var også helt bedårende, i tillegg til at mamma’n – Billa – var en nydelig og tillitsfull hund. Masse skryt til oppdretter Tanja i Revehiet, det var en veldig god atmosfære der og vi stoler fullt og helt på tips og råd vi får derfra.

Nå ser vi frem til neste visitt om en ukes tid – hvis vi greier å vente så lenge da….