… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Tenk at noen kan være så hjerteløse og ynkelige at de stjeler en hund. Stakkars, stakkars lille Irmeli som passet den lille valpen Milli. Og stakkars mormor som ikke aner hvordan det er med henne. Jeg tenker med skrekk og gru på at det kunne hendt oss. Lukas er like gammel som Milli, og tvillingene bare litt eldre enn hundepasserjenta. Jeg krysser fingre for at dette skal gå bra og at Milli kommer hjem. Og jeg håper inderlig at den nedrige tyven får en straff som kjennes! At det går an!
Alle som har tilknytning til Trondheim synes vel våren på Nordre er noe av det beste som finnes? I dag var det strålende nydelig sol, og i kombinasjon med diverse ærend fikk vi tid til en kaféstopp. Lukas var eksemplarisk i debuten som byhund og kaffen smakte utmerket. Bildet er noe crappy siden det er tatt med mobilkamera, men opplevelsen var god.
Nå har XXL tilbud, gitt. Dame for 649,-. Hun så da riktig sprek ut også.
Pappa har sparket liv i webkameraet på Solfang igjen. Men det er mer sporadisk at vi får kontakt med det her hjemmefra, dessverre. Noen ganger glimter det i alle fall til, og pappa fikk tatt vare på dette bildet:
Sikkert fredelig der for skogens innbyggere nå. Men om bare noen dager er det fullt innrykk og påskeferie. Jippi!
For en herlig dag! Nå må det da være vår på orntli’ vel? Fortsatt ligger det mye snø etter sist uke, men hvis dette været fortsetter så kan vi snart rake plen 🙂
Denne værmessig utrolig grå og våte lørdagen bestemte vi oss for å ta en tur på Vitenskapsmuseet – omsider. Vi har snakket om det lenge, og nå var det veldig passende ettersom det ikke fristet med noe utstrakt uteliv i silregnet. Det begynner å bli noen år siden gutta var der sist, men de husket faktisk mye fra den gangen – jeg tror det var i 2004, og det var dinosaurutstilling som fristet femåringene den gangen.
Nå har de blitt ti – snart elleve – og mangfoldet i interesser er større, også kunnskapen. Sondre var begeistret for alle fuglene, i tillegg til at han er overmåte glad i å lese om og se på våpen og utstyr fra vikingtiden og til middelalderen. Tobias er nysgjerrig på det meste, men trekker gjerne mot det tekniske. Modeller der ting kan prøves er som magneter på hans nysgjerrighet. Det ble en morsom lørdag utav det. Neste gang tar vi turen til Vitensenteret, tenker jeg.
Lørdagskvelden skal vi bruke til å kose oss med god mat – steingrill – og jeg regner med det kan bli en dose TV/PC-spill for gutta sin del etter at de spleiset og kjøpte nye spill i dag.
Bare én uke til påskeferie, snøen smelter og det er helg. Rene kinderegget 🙂 God helg til alle!
Det er på tide med en liten statusrapport synes jeg. Lukas leker, lærer og utvikler seg så raskt at det er fort gjort å glemme saker og ting. Som for eksempel å prøve å ta gode bilder mens det er litt dagslys.
I morgen er det 6 uker siden vi hentet Lukas. På den tiden har han lagt på seg 2 kilo og veier nå 4,75 kilo. Han har levd i 94 dager og spiser 3 ganger daglig. Vi har vært hos dyrlegen 2 ganger, første gang for 2. gangs valpevaksine, id-merking og rutinesjekk. Der ble det påvist en liten navlebrokk (som vi sannsynligvis neppe trenger å gjøre noe med – vi holder øye med den så lenge). Andre besøk var fordi han klør seg veldig mye, helt fra vi fikk ham. Vi har trodd det kunne skyldes halsbåndet, at det har vært kaldt-vått-kaldt-vått ute, nervøsitet eller masse annet og at han ville slutte snart. Etter hvert fant vi ut at vi ville undersøke dette. Ingenting åpebart ble funnet, tvert imot har han sunn og frisk pels og hud. Men vi har for sikkerhets skyld fått et medikament som vil ta knekken på eventuelle parasitter. Helserapport skal komme med jevne mellomrom.
Lukas sover mange ganger daglig, i tillegg til hele natta. Han slår seg lett til ro når vi kjører bil, i buret sitt i bilen ellers eller hvis vi er borte noe sted. Etter påskeferien starter alvoret med hjemme alene-livet. Det blir spennende å se hvordan det går. Han er veldig glad i å leke og å gå tur. Vi har kjøpt en kong til ham som han elsker å jakte på. Den er så interessant å få låne at den godt kan erstatte godbiter. Vi har vært på 2 treningsdager på valpekurset. Jeg synes Lukas er kjempeflink, og at det er jeg selv som kløner det til med å ikke være tydelig og konsekvent nok med ham. Men jeg lærer vel jeg også.
Griseører er kjempepopulært som snacks/biteleke/belønning, men jeg er litt i tvil om det er bra eller ikke for ham – noen som vet eller mener noe? Han gjemmer dem unna (graver dem ned), og trenger gjerne hjelp til å finne dem igjen. Nå har han ingen – vi får se an litt. Pelsstell er ikke så enkelt, men vi har etter hvert fått bort mesteparten av valpepelsen og litt skikk på fjonet. Vi skal ikke vente så alt for lenge før vi tar turen til ekspertisen igjen.
Om en uke starter påskeferien – det gleder vi oss veldig til. Kanskje aller mest jeg, som er mest borte fra Lukas. Endelig skal vi få mange dager sammen i strekk!
Den siste tiden har jeg igjen kjent armen min mer enn jeg setter pris på. Det hadde vært snedig om den bare kunne være der når jeg trenger den, uten å gi seg så innmari til kjenne hele tiden. Og igjen prøver jeg å finne ut akkurat hva det er jeg gjør som fører til disse smertene. Det er ikke akkurat sånn at det er uutholdelig – det er jo nok av folk som sliter med kroniske store smerter, og jeg er nok ikke en av dem – det er bare det at det er så konstant. Som tannpine, eller hodepine. I armen. Det er mer enn 10 måneder siden jeg begynte å plages, og jeg har ikke så veldig lyst på enda et sånt år. Kunne det bare vises hvor det er vondt og hvor vondt det er… Uff!
Da Lukas fikk kveldsmat i dag var han bare sånn passe fornøyd. Han kikket bebreidende på Olav et par ganger, slikket ren skåla si et par ekstra ganger, satt veldig pent, slikket en gang til og ventet uhyre tålmodig – kommer det mer snart? Han så så stakkarslig utsultet ut at vi virkelig måtte lure på om han hadde fått nok, om han burde få mer (spiser ikke valper omtrent ubegrenset?) eller om han bare var fysen på noe snavvel.
Jeg tok et raskt dypdykk i fryseren, og sannelig hadde det ikke lurt seg unna en pakke delikat uerfilet der. Jeg tror nok denne har ligget såpass lenge at den var mindre egnet til middag for oss, så jeg foretok en rask tining og kokte de fire stykkene. Jeg skal love at det var en oppmerksom liten tass som holdt øye med prosessen. Det luktet nok utrolig fristende, og det var ingenting som tok oppmerksomheten hans bort fra fisken der han satt i stram givakt og ventet tålmodig.
En liten porsjon med noen gram fisk var ypperlig attåtnæring! I tillegg var fisken fabelaktig som godbiter, og det ble en ekstra treningsomgang utav hele seansen. Toppet med en kjapp kveldstur ute i snøen og masse ros og kos så ble dette en bra kveld likevel. Det trodde nok ikke Lukas da den vanlige (litt kjipe) maten ble servert først. Og han diltet etter meg resten av kvelden – vi er nok venner for livet nå!
Her er et par bilder av Tobias som trener på sitt og ligg med Lukas. Flinke begge to, synes jeg.
