Gutta ble med på tanken om å gjøre seg fortjent til litt feriepenger, gitt. Beskjed om å rydde bilen var ikke spesielt populært, heller ikke at de måtte støvsuge. Men da skumrensen kom frem ble det plutselig fart i sakene – å få sprute og grise litt er sannelig et sikkerstikk selv etter fylte 11 år! Nå er ikke bare baksetene ryddet for tomme bolleposer og flasker – til og med bagasjerommet er sitronduftende friskt og tømt for uønsket rekvisita. Setene er våte så det holder, spørs om jeg må ha med sitteunderlag til neste kjøretur…
Tobias i gang med seterensArbeidet går som en lek hvis det kan sprutes!
Nå har Ida dratt hjem igjen etter en helg på hytta sammen med oss. Det har vært så koselig med den lille tulla her – bestemor har fått kose, mate, synge, legge. Det er en usedvanlig snill og rolig baby Fredrik og Nathalie har fått, jeg skjønner godt at de koser seg med henne! Takk for denne gangen, vi sees snart igjen.
Har fått på kåpe og skjerf og sitter klar i bilstolen. Tenk – et lite smil til bestemor også!
I morges våknet vi til sol. Det er jammen lenge siden vi har sett den. Jeg benyttet morgenturen med Lukas til å plukke liljekonvallene som står i full blomst rundt hytta. Det blir med en stor, velduftende bukett hjem. I skrivende stund pøser regnet ned igjen, så det var ikke veldig langvarig lysning.
Fantastisk søte og med utrolig nydelig blomsterduft
I dag regnet det så mye at Olav definerte oppholdsvær som et fremmedord. Noen trosset likevel været og jobbet iherdig med å sikre og tette nybygget på Knausen.
Pappa i kledelig grønt – snekrer utretteligMamma i marine farger – beredt tilstede som håndlanger og assistent
Til tross for det begredelige været gikk mamma ut og plukket blomster – en koselig bukett med svenske farger til ære for dagen og kronprinsessebryllupet (som vi ikke fikk sett noe av).
Vi kom til hytta utpå kvelden i dag. Blant innkjøpene var en kjempediger Toblerone som ble liggende igjen i en pose ute i gangen. Lukas var veldig stille en lang stund. Og etter hvert oppdaget vi hvorfor…
Her har noen forsynt seg skamløstPasse skamfull hund – han ville ikke engang se på meg
Med sølvpapir i barten og magen full av sjokolade gjorde Lukas sitt beste for å unngå blikket mitt etterpå. Og noen kveldsmat ville han naturlig nok ikke ha.
Jeg har kjøpt verdens kuleste mus i dag. Kjempeharry, men innmari kul. Jeg gjetter at ungene kommer til å stikke av med den, men jeg fikk i alle fall prøvekjøre 😀
Jeg rotet meg skikkelig bort i går da jeg fant ut jeg skulle oppgradere bloggen min til siste versjon av WordPress. Ingenting var som før, eller som det skulle da jeg hadde kopiert inn filene. Halvsvett og småstressa ryddet jeg alt tilbake fra backup (som jeg hadde vett til å lage før jeg startet). Deretter klødde jeg meg litt i hodet og prøvde en gang til. Næh… skulle du sett på maken – samme rot og ting som ikke virket. Jeg ryddet en gang til, og fant ut at dette måtte jeg ha hjelp til.
Så kikket jeg litt i nedlastingsmappa mi. Der lå det en fil som het latest.zip og en som het latest.zip.1 og i hodet mitt sa det aha! Jeg hadde selvsagt pakket ut latest.zip som var en gammel versjon av ett eller annet (kanskje ikke en gang bloggsoftware – jeg husker ikke). Og hvor idiotisk er det ikke å kalle nedlastingsfiler noe sånt? En annen lærdom jeg fikk samtidig var at wget ikke skriver over filnavn, men altså versjonslagrer dem. Tanken er kanskje ikke dum, men latest burde vel uansett alltid være latest – i alle fall ville jeg forvente det.
I dag bestemte jeg meg for å gjøre et nytt forsøk. Men (halv)klok av skade hentet jeg en helt ny og frisk versjon av filen, denne gangen fra kilde som navnet den som wordpress.3.0.zip. Det er liksom ikke til å misforstå, sant? Ny backup, ny installasjon – og ny kræsj. Jeg trodde jeg skulle bli sprø – hva var det jeg overså?
Denne download-knappen gir deg filen latest.zip
Jeg søkte mer hjelp, og fikk en kollega til å sitte standby for å se på neste tryning. Etter en ny reetablering og opprydding gjorde jeg øvelsen for fjerde gang, og følte meg sikker på at nå – NÅ – ville jeg få svaret. Og så var alt i orden. Det tok ca. 1½ minutt. Ikke skjønner jeg hvorfor, og i alle fall ikke hvorfor det ikke fungerte på foregående forsøk. Men i alle fall – demo-effekten må aldri undervurderes! Denne gangen slo den til i min favør, og jeg tenker ikke mer på det. Ikke så mye i alle fall.
Skoleåret er slutt. Tobias og Sondre er ferdige med femte skoleår – tenk det. Jeg tror nok dette bildet beskriver det guttene tenker om hverdagene med skole:
Men nå blir det andre boller i åtte hele uker. Den som var skolegutt, du! Måtte de få masse godvær og gjøremål nok til at ferien blir husket som en bra sommer.
I øyeblikket er det plaskregn, 8° og kuling. Ikke direkte stas…
Jeg skjønner fortsatt ikke hva det er jeg gjør som resulterer i en så inni hampen vond arm. Fortsatt den venstre. Og jeg er fortsatt høyrehendt. Jeg merker selvfølgelig ekstra godt at den venstre faktisk er vesentlig i det daglige når den er vond. Men jeg er jo ikke avhengig av den verken for finmotoriske eller muskelkrevende operasjoner. Men at den bare henger med som et slags appendiks er ikke tilfelle. Jeg føler fortsatt at jeg vil bli kvitt den, som i “gnage den av” når den er sånn. Mulig det bare ville føre til andre problemer, da…
Det hadde vært kjekt med et kikkhull inn i albuen
I dag måtte jeg altså ta turen til lege igjen. Jeg måtte på nytt forklare at det eneste som hjelper er å gjøre ingenting. Og det er ikke noe som skjer av seg selv verken hjemme eller på jobb. Å gjøre ingenting krever mye konsentrasjon, kan jeg opplyse om.
Jeg har i alle fall nå fått henvisning til operasjon – tro om det vil hjelpe?
Tennisalbue (lateral epicondylitt)
Smerter på utsiden av albuen skyldes gjentatte belastninger i albuen. Smertene skyldes ikke betennelse, men små rifter og arrvev i senefestet på det ytre albueutspringet. Diagnosen stilles ved vanlig undersøkelse og eventuelt MR bilder for å sikre diagnosen.
Behandlingen er i første omgang hvile, tøyninger, og endring av aktivitet. Kortisoninjeksjon som må settes rundt – og ikke i – senen blir også forsøkt.. Dersom plagene ikke gir seg, er operasjon aktuelt.
Tennisalbue: Operasjonen
Operasjonen gjøres i narkose. Det legges et snitt på utsiden av albuen. Senefestet lokaliseres og arrvev fjernes. Ved operasjon bedres plagene i ca 80 % av tilfellene, men bare 50-60 % blir helt kvitt plagene.
Jeg kan ikke annet enn å sette min lit til ekspertene og håpe at det finnes en løsning for meg også. Jeg har fått kortisonbehandling(er) over en lang periode. Jeg har gjort øvelser, og jeg har vært hos kiropraktor gjentatte ganger. Etter nesten tre måneder på hel og delvis sykmelding var jeg ganske bra i mer enn to måneder. Men sakte har det kommet snikende igjen. Siden påske (omtrent) har det ikke vært til å overse, og de siste par ukene er det såpass vondt at jeg både mister nattesøvn og får trøbbel med bevegelser og gjøremål.
Enn så lenge er jeg sykmeldt 60% med tilleggsordre om å gjøre sykmeldingen gjeldende også hjemme. Jeg skal ikke gjøre det samme mer enn to dager etter hverandre. Kanskje jeg da kan finne ut mer om årsaken? Så får jeg vel se da – om jeg greier meg med bare høyrehåndsarbeid en stund fremover.
