Jeg begynner å glede meg til ferie. Til dager uten planer, tid til å gjøre akkurat det jeg vil. Jeg har for eksempel lyst til å lese. Jeg leser jevnt og trutt gjennom hele året, men det blir sjelden prioritert. Som regel blir det fire linjer i ei bok på senga før jeg stuptrøtt innser at jeg ikke kommer videre denne kvelden heller.
Jeg ønsker meg denne boka – men den kommer visst ikke før til høsten. Det er mange bøker jeg har gått glipp av, her er en kjapp oversikt over sommerlektyreønskene mine:
… eller hunder, da. Lukas fikk et bein som bursdagsgodteri, og gjett om det var populært! Vi traff en Grand Danois på butikken, eieren hans mente det ville være bare en snack for den. Men for Lukas er det svære greier. Han var snar med å legge seg godt til rette på teppet, og han prøvde seg med både knurring og eiermine. Akkurat dét plukket vi raskt av ham, og han innså at det fortsatt var oss tobeinte som bestemte. Vi tok fra ham beinet etter en stund, han skal få det igjen når han kommer til hundehuset sitt på hytta.
Webkameraet inne på hytta ble sparket i gang igjen i dag, så nå kan jeg sitte hjemme og lengte enda mer til hytta. Jeg ser veldig godt at det mangler rekkverk på hemsen, bilder på veggene og skohylle i gangen – ting som står på planen å gjøre noe med snart. Jeg gleder meg til å komme dit!
Når det ikke blir sommer ute, så får jeg lage det her. Jeg er skikkelig værsjuk om dagen. Sola gløtter frem innimellom, men så lover værmeldingen mer regn, mer kaldt og ikke noe særlig lys i vintertunnelen. Nå har det i alle fall blitt litt lysere her, foreløpig mest som et eksperiment. Jeg må kjenne etter om jeg trives med de nye fargene og finne ut om jeg greier å gjøre de tilpassingene jeg ønsker. SÅ – velkommen til sommerskriblerier fra hodet mitt!
Lommeboka mi har vært borte i fire dager. Jeg kunne ikke for mitt bare liv komme på at jeg hadde flyttet den fra veska mi. Men som det surrehuet jeg er så tenkte jeg at det var en viss sannsynlighet for at jeg hadde glemt den på jobb. Eller i en jakkelomme. Eller i bilen. Men etter å ha innsett at den var veldig borte ble letingen mer intens. Ingen lommer, vesker, skuffer ble oversett. Jeg lettet på sofaputer og sjekket til og med skittentøyet og plastpose-posen. Og hvor var den? Jo du – under senga. Midt under senga. Blant hybelkaniner og bortstuet treningsapparat.
Lommeboka mi
Jeg tror nok ikke den har falt dit, for å si det sånn. Og det er vel bare én i familien som kan komme til å legge fra seg noe akkurat der. Banditten tok hele aksjonen med knusende ro. Jeg tror ikke han følte seg spesielt skyldig. Ettersom han ikke har brukt opp pengene, eller misbrukt kortene – og dette er vel hans første forseelse – slipper han unna med påtaleunnlatelse denne gangen. Jeg er bare kjempelettet for at alle kort og sånt er kommet til rette!
En fin bursdagstur i skogen
Lukas koste seg på tur i skogen og brydde seg ikke stort om oppstusset med leting. Han satte pris på en løpetur uten bånd og en fiskekake som bursdagsfeiring. Men hvordan i all verden får jeg lært ham å løfte halen når han står sånn? Den kommer i været så snart han løper, men på kommandoen “stå” blir den liksom litt trist.
Lukas har halvbursdag og fyller seks måneder i dag. Gratulerer så masse med dagen, lille sjarmør! Siden han ikke leser blogger så kan jeg røpe at han skal få en ekstra lang og koselig tur i skogen i ettermiddag, og det skal nok vanke litt ekstra godsaker til middags også – et stykke fisk kanskje?
Vi har kommet hjem fra Røros og hundeutstilling – en særdeles kald fornøyelse med 3-4 grader og vind attpå. Vi traff Tanja like før vi skulle i ringen, og det passet helt supert at hun hadde lyst å gå med Lukas. Jeg var litt spent, særlig fordi det er i lengste laget siden napping, og fordi vi (jeg) glemte både godbiter, kam og til og med termos med varm drikke.
Tanja har full kontroll på Lukas i ringen
Lukas endte opp som BIR Valp – best i rasen. Det var kjempemorsomt å få førstepremiering den aller første gangen vi er på utstilling, og kanskje gjør det at vi forsøker igjen. Et valpeshow er – etter hva jeg har skjønt – uoffisielt. Dermed må vi vente til Lukas er over 9 måneder for å få utstillingsresultater registrert i NKK.
Dommerens kritikkskjema
Og her er altså dommen: Meget lovende valp. Herlig type. Går som en GUD! Det var jo ganske morsomt 🙂
Skiltet med hyttenavnet – satt sammen av Olav-Harald-Jorunn
I dag drar vi til Ohajo og en helg på fjellet. Hytta ligger i Stugudal, på fjellet altså. Det er en flott plass, men jeg må tilstå at sjø og fjæresteiner passer meg bedre enn fjellet. Allikevel er det kjekt å komme til Ohajo en gang i blant – spesielt når det er snøfritt og jeg slipper å tenke på at jeg burde bli med resten av famlien på skitur. Det er ingen hemmelighet at jeg ikke er så veldig glad i å gå på ski, og heller ikke noen storfan av snø og vinter.
Sommeridyll på fjellet - her var gutta små, og sjørøverskuta ny!
Når det er sommer og grønt trives jeg også på fjellet. Så lenge insektene holder seg unna!
Det passer godt med en tur til Stugudal nå, ettersom vi skal videre til Røros på søndag for valpeshow med Lukas. Vi kjører over Brekken og kommer “bakveien” til Bergstaden. Dermed slår vi to fluer i én smekk – vi slipper å kjøre så langt før utstillingen, og vi får en tur til svigermors hytte. Og det er koselig at Jorunn skal være der sammen med oss, det begynner å bli lenge siden sist! (Nå skyldes akkurat dét at hun er very very busy – alltid på farten, den dama!)
Nå ønsker jeg alle en riktig god helg. Selv legger jeg igjen pcen hjemme denne gangen (GISP!) og ser frem til slow motion i to hele døgn.
I dag har jeg gjort to ting som strengt tatt skulle vært gjort for en stund siden. Jeg har malt taket over inngangspartiet vårt. Huset ble bygd på i 1999 etter at tvillingene ble født, og takpanelet der ute har stått ubehandlet etter det. Ikke helt uventet har dette mørknet ganske så mye. Nå har det fått ett strøk med panellakk, og neste strøk kommer så snart jeg har en ledig ettermiddagstime igjen.
Ganske stor forskjell før og etter lakkering...?
Det skal males mer her – både det røde og sorte skal friskes opp. Hvitt ble malt i fjor, så det får klare seg en stund til. Rart hvor inspirerende det er når man først er i gang!
For en stund siden fant jeg masse blomsterfrø innerst inne i et skap (jeg har nok hatt ambisjoner en gang) og mesteparten av disse har jeg slengt utover rundt hytta i håp om at det skal bli noen blomster der i løpet av sommeren. Men sukkererter og solsikke fant jeg ut var best egnet til litt mer kontrollert utplanting, så de skulle i potter. Folk flest sår kanskje sånt innendørs i mars eller deromkring. Jeg sådde dem i dag.
Krysser fingre for spirer i løpet av noen uker!
Det hører med til historien at alle disse frøene gikk ut på dato i 2006, så det er kanskje ikke aldeles sikkert det blir noe av dem. Men bedre sent enn aldri, ikke sant?
De siste dagene har jeg gravd en del i gamle (papir)bilder, scannet og organisert, merket og tatt backup. Det ble en ganske brå overgang til digitale bilder en gang rundt 2000. Å få gammelt og nytt system samkjørt er noe jeg skulle gjort for lenge siden, men det blir alltid utsatt. Foreløpig har jeg plukket ut highlights fra papirbildene. Det er morsomt å se gamle bilder, men også litt skremmende – du store min, hvor tiden flyr!
Jeg har planer om å oppdatere flere undersider her med familie og minner. Det er en del jobb med det, men verdt litt innsats synes jeg.
Dette bildet er tatt på Mallorca i 1993, Margrete var 2 1/2 år. Det er et av bildene jeg ennå ikke har funnet originalen til, og en fryktelig dårlig scanning. Men et ganske koselig bilde, ikke sant?
