I hele fjor viste Lukas svært få tegn til å trives ved og i sjø og vann. Han liker riktignok å løpe i fjæra, men å bevege seg på flytebrygge og båt eller bade var han ikke spesielt interessert i. Telle folk, derimot – det er viktig. Så når mange går til og fra brygga, ut og inn av båten, da må han bare. I dag greide han ikke å holde seg lenger, og hoppet ombord helt på egen labb. Bestefar hadde en omgang med mekking av ledninger i nye SanMar, og Lukas var interessert tilskuer.
Kanskje en barriere er brutt, og kanskje det blir litt lettere for Lukas å ferdes på brygga nå når han har prøvd det selv? Vi håper på mange fine dager i påska og kanskje en skikkelig sjøtur. Satser på at redningsvesten fortsatt passer.