… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Det er spennende for oss alle med nye naboer. Lukas er i alle fall spesielt interessert i enkelte av dem. Et ganske spennende møte, egentlig – det har ikke vært noen særlig kontakt med denne typen naboer tidligere. Med en leken og ikke-aggressiv hund, og en ganske så avslappet (og heller uinteressert) katt gikk det faktisk bra. Denne gangen i alle fall.
Lukas syntes det var fint at jeg skiftet på senga, så han fikk helt rent laken å ligge på. Ren luksus, faktisk. Han vet å innrette seg, den gutten! Jeg tror ikke han bekymrer seg nevneverdig for hvor jeg skal ligge.
Jeg hørte at sommeren kom i dag. Varmt og godt, shorts og grill, solbriller og gressklippere – alt som hører en sommerdag til. Jeg håper alle har hatt en fantastisk dag. Jeg har stått innendørs og malt. Kjøpmannsdisken og nattbordene har fått første strøk, og jeg er redd de kommer til å trenge tre før de er ferdige. (Kjøpmannsdisk: 19 skuffer, overskap: 4 skuffer, nattbord: 4 skuffer.) Nå vurderer jeg seriøst om jeg skal male kjøkkenbordet og seks stoler også. Mye jobb, ja. Men jeg tror det kan bli bra, sjø.
Jeg har vært på tur med Lukas selvfølgelig, så vi har sett sommeren ved selvsyn vi også.
Det overrasker vel ingen at helgen brukes til flytting her hos oss. I dag har ungdommene gjort en innsats på loftet og dratt ut esker og kasser fra kottene. Tilhengeren går omtrent i skytteltrafikk og masse maling er unnagjort på haugen. Vi finner igjen mye rart da, Margrete har lagt sin elsk på de aller første lesebrillene mine som jeg fikk da jeg var omtrent 17. Jaja, de er kanskje moderne igjen?
Arbeidshelg er ikke så dumt når det vises så godt etterpå, men jeg må innrømme at det er slitsomt. I morgen skal jeg begynne å male den gamle kjøpmannsdisken og nattbordene våre. Gleder meg! Nedtellingen fortsetter – 41 dager igjen.
Det går liksom bare i maling og flytting og pakking for tiden. Mutter’n har ikke en gang med seg skikkelig kamera lenger, bare den kjipe mobilen som ikke klarer å få meg skarp og vakker på bilder. Og kommer det stadig nye historier om hva jeg driver med for tiden? Neeeida. Jeg må liksom bare være med jeg. På lasset, så å si. Nesten så en stakkar må begynne å blogge helt på egen labb…
Jeg har hele tiden syntes vi var heldige som ikke trenger gjøre noen store grep før innflytting, vi skal bare male noen vegger. Og så fikk vi en hel uke med tid når guttene reiste på leirskole. Jommen sa jeg… En hel uke har nå snart gått, for i praksis er det jo bare fire knappe ettermiddager. Og bare male noen vegger – det tar tid, altså! Jeg har igjen drøyt halvparten av andre strøk på veggene på soverommet etter tre kvelder.
Og da gjenstår 6 flater på to stuer fortsatt. Pluss yttergangen, som jeg også har tenkt å gå over. Jeg tror ikke jeg rekker det på siste “frikveld” denne uka. Olav har begynt å montere sammen skuffene på kjøkkenet, kanskje det kommer håndtak på dem i løpet av uka?
Jeg har flyttet inn en del i skapene, det var deilig å begynne å plassere ting! Artig med så mange vitrinedører synes jeg, nå kommer endelig det fine arveserviset litt mer frem i dagen.
Å, som jeg gleder meg til dette er hjemme! (og ikke minst til vi kan si at vi er ferdig med flyttingen) Det er førtifire dager igjen.
Det hadde jeg nok ikke trodd da jeg flyttet hjemmefra for snart tretti år siden – at rommet mitt skulle bli rommet til min egen datter. Nå er det lagt nytt gulv, det gamle panelet er forlengst malt og lisjpia har flyttet inn med pynt og dill og stæsj. Artig 🙂
Vi kjører stadig frem og tilbake med flyttelass. Hengerlass på hengerlass plasseres på haugen, og det er ikke fritt for at ungene synes det er litt kjedelig med disse korte, hektiske turene. I dag hadde tvillingene med seg en skolevenninne på sightseeing. Og hva var vel mer naturlig enn å vise frem nærmeste nabo – sandkassa!?
Kanskje 12-åringer har et slags alibi som barn til sånn leik. Men hva med henne som fyller 21 i år…?
