Noen favoritting må man ha, ikke sant? Den kroniske strikkedillaen min viser ingen tegn til å avta, og alle omkringliggende områder i livet har en tendens til å touche inn på ting som har med strikking å gjøre. For et års tid siden hadde jeg for eksempel dilla på ørepynt. Litt strikkepynt ble det, og jeg laget blant annet disse selv:
Favorittørepynt som brukes ofte og blir lagt merke til
Og så har jeg en fantastisk flink malende søster. Hun har laget dette nydelige bildet til meg, som skal i glass og ramme på stua:
Nydelig akvarell med artig motiv som passer godt hos meg
For de som har vært innom her tidligere kan jeg jo minne om Ida sitt fantastiske bilde av bestemor som strikker, mens jeg også viser frem en annen favoritt:
Sånn kan det gå for eksempel når ungdommene serverer nudler …
Våren er tid for fornyelse av så mangt, og ettersom vi har strevd med vårfornemmelser nesten hele denne vinteren tar jeg sjansen på å pusse opp nettsidene mine allerede mens det er februar. Det er jo mulig jeg kommer tilbake og bruker samme theme som tidligere, men jeg hopper i alle fall nå ut i en ny look. Jeg håper jo at jeg har noen der ute som oppdager det … Skulle noe ha forsvunnet i ommøbleringen, så vil jeg gjerne høre om det. Og så ønsker jeg alle en riktig fin dag!
Vinterferien er forlengst historie for dette året. Inngangen til ferien ble hjemmehelg med litt besøk, litt sykdom, men mye kos. Ida Sofie og Fredrik holdt oss med selskap, og lillefrøkna sto for mye av underholdningen – som vanlig.
Duplo og Lego holder på engasjementet en stundLukas er tålmodig selv når han blir pakket inn i teppeFrø, var matbestillingen!
Etter at man frisknet litt til ble det endelig hyttetur og langhelg på Vikan. Ikke minst satte Lukas pris på å få løpe litt på kuskit-jordet og tigge tørrfisk av bestefar. Og jeg fikk en super dose hytteliv med strikking, kos, alt for mye god mat, bytur med shopping – i det hele tatt full recovery!
Lukas får bære lua – bra stolt ja!Ikkeno kuskit her nå, bare å løpe!Vikan i det fjerne, et herlig syn for slitne by-øyne
Nå er det bare å lade opp til ny helg om kun kort tid!
Sist Ida besøkte bestemor og bestefar ble det servert tegninger av oss alle sammen. Jeg fikk et nydelig portrett, signert og greier. Bildet viser bestemor som strikker. For det gjør jo bestemor til stadighet.
Bestemor med strikketøy, en frodig blomst og tydelig navnetrekk
OL i Sotsji er over og det samme er mesterskapstrikkingen for denne gang. Jeg kom i mål med buksa, selv om det så mørkt ut en liten stund. Jeg gikk nemlig tom for grått garn og funderte fælt på hvordan jeg skulle fikse det. Men super-service-Marianne hos Viking Garn sendte meg sporenstreks det manglende nøstet – til hytta, til og med! Dermed kom jeg i mål omtrent på idealtid og fikk følge femmil og avslutning av lekene iført den utrolig myke buksa!
Veldig fornøyd med prosjektet – og OL
Gleder meg til neste mesterskapstrikking også jeg, må bare klekke ut et passe utfordrende prosjekt også neste gang.
Den spesielle ekspresspakken med personlig hilsen!
Der er det mye tøft å finne, altså. Jeg bestilte anorakker til guttas rollespilldag – hele 100 kroner måtte jeg punge ut med! Skjønner ikke at jeg har strevd og sydd selv, egentlig …
Romslig anorakk laget rundt 1940
Vi er så å si i mål med antrekkene nå, litt leting etter riktige luer og votter gjenstår. Så blir det vel rollespill, tenker jeg.
Nok en gang har jeg falt for en fristelse… Egentlig ønsket jeg meg en sånn veske til jul, men stakkars de rundt meg fikk trøbbel med å velge både farge og fasong og det kan jeg godt forstå. Så nå har jeg tatt affære på egen hånd og supplert håndarbeidsoppbevaringsutstyret litt.
Veske til rundpinner, syskrin med magnetiske lokk – og skattekistepinnene!
Du vet hva de sier; – Hva skal man gi til den som har alt? Noe å ha det i…
Jeg rakk det – med god margin. Nordlandsgenserne til gutta er ferdige, én uke før fotografering. Ganske fornøyd, selv om jeg ser de godt kunne vært enda en anelse større. Uansett er det artig at vi klarte å finne gammelt nok mønster som de atpåtil har lyst å bruke.
To ferdige gensere med guttas egenvalgte farger
Jeg fant også historien bak dette mønsteret på nettet, her er den:
I følge Husfliden ble denne kofta opprinnelig strikket i naturhvit og mørk brunsvart saueull, samt litt gult og rødt. Senere dukket den opp som genser i fargene grå, hvit, gult og rødt. Disse strikkeplaggene ble rask populære og som følge av det ble den også strikket til barn, gjerne i gutte- og jentefargene mørk blå og rød som hovedfarge sammen med hvit. Det sies at bordene gjenspeiler den nordnorske kystens ville bølger.
I boken I tråd med tiden gjennom 75 år av Oddgeir Bruaset fortelles det om at knapt noen strikkeoppskrift er solgt i større antall enn Nordlandsjakka og at den ble til under helt spesielle omstendigheter under krigen.
Ei kvinne fra Randaberg, Margit Nedrehagen, var en av de dyktige håndstrikkerne som Husfliden i Stavanger nøt godt av. Hun komponerte flere vakre mønstre, og noen av dem hadde hun solgt til Rauma Ullvarefabrikk. I begynnelsen av krigen ble hun rammet av en alvorlig sjukdom og nokså fort ble hun klar over hvilken veg det ville gå. Hun fant imidlertid trøst i ei sterk gudstro.
Som de fleste prestene på den tiden la også Steinar Digernes ned sitt embete i protest mot nazistene, men med det mistet han intekten sin. Det han og familien hadde å leve av, var det menigheten i Tuv i Salten kunne gi dem av mat og klær. Da dette kom den troende strikkersken for øre fattet hun mot. Om hun var aldri så sjuk, skulle hun sørge for at presten i Tuv, og resten av familien også, skulle få ei god og varmende kofte i den ellers så kalde og tunge tida. Hun følte seg reint inspirert av oppgaven og strikket koftene i et nytt og prydefult mønster, tilegnet presten og hans hus. Med stor taknemmelighet tok prestefamilien de fire koftene i bruk. Og presten var ikke aleine om å synes jakka var vakker. Den slo an særlig i Nord-Norge.
Fortsatt selges det mønster til denne jakka og genseren, som ei dødssjuk kvinne skapte for over 70 år siden. Hvorvidt Margit Nedrehagen selv fikk kjennskap til at jakka hun hadde laget ble så berømt vites ikke. Hun døde den siste krigsvinteren.
Jeg fikk en liten pakke i posten i går med to nydelige oppskrifthefter fra Du Store Alpakka. Det er dem jeg har vært modellstrikker for siden i fjor høst, og nå er arbeidene mine kommet på trykk. Ikke nok med det – navnet mitt er sannelig også på trykk, og jeg er skikkelig barnslig kry!
De to nyeste oppskriftheftene – rykende ferske!Dyktige Birte har vært min oppragsgiverHer er det mye inspirasjon å finne!
– eller; hvor i huleste kan man kjøpe strikkepinner i Oslo? –
Dette er en travel uke, med en skinnende belønning i enden: Vinterferie! Men først må jeg kave meg gjennom et opphold i Tigerstaden med to dager samling for nettfolk fra hele landet. Artig det, altså. Men det byr jo på noen pauser, litt reisetid og litt hotelltid. Så strikketøyet er med (jeg har det fortsatt travelt!). Da jeg oppdaget at jeg manglet riktige pinner tenkte jeg virkelig ikke at det skulle være trøblete å få tak i. Men nå har jeg spurt, gått, lett og søkt for å finne noen som selger strikkepinner, jeg har vært innom Dale sin butikk, Oslo Sweater Shop, Heimen (som jeg trodde var en slags Husfliden) og jeg har gått hele Karl Johan både opp og ned, rundt Stortorvet og da orket jeg ikke mer. Det beste tipset jeg fikk var at Nille i Vika antagelig kunne ha pinner. Jo takk, men meh – jeg trodde jeg skulle kunne boltre meg i kvalitetspinne-utvalg og da fristet det ikke med Nillepinner denne gangen. Jeg kunne trasket litt lenger og kommet meg til Oslo City, men æsj, så langt unna da gitt. Så her sitter jeg da, og strikker et digert gensererme på settpinner med fare for å miste både masker og telling. Trøsten får være at jeg er hjemme til mine go’pinner i morgen. Og så er visst kongen hjemme, i alle fall er flagget på plass på taket på slottet, så da har jeg nesten truffet ham. Ja – og så fikk jeg litt trim 🙂
Forresten ikke mye snø å se – enda så mye vi har hørt om snøkaos…?
