Tag: anorakk

Sylysten er tilbake

Til bursdagen min fikk jeg en overlockmaskin. Snille Olav har forstått at dette var noe jeg bare måtte ha, og nå er det bare å sy ivei! Vel – nesten, hvertfall. Jeg innser at jeg har masse å lære og kastet meg derfor ut i en ny anorakk som første prosjekt. Liksom litt kjent, tenkte jeg.
hette-forDongeristoffet hadde jeg liggende med en slags plan, og denne gangen laget jeg fôr i hetta av et festlig jerseystoff som også var tiltenkt noe helt annet.
ny-anorakk
Jeg klarte selvsagt å gå i noen opplagte feller, men jeg er alt i alt ganske fornøyd. Størrelsen er en anelse mindre enn forrige, og jeg har fått mansjetter på ermene. Det gjenstår å se om det blir lommer på denne også. Den er prøvegått på tur nå i ettermiddag – anorakken besto, men modellen inni kunne skjerpa seg litt ser jeg ?


Men det var en fin tur, koselig med både kjærest & hund på tur en kveld når solen til og med titter frem!
olav-og-meg-tur

Lommetrening

Jeg ønsket meg lommer på den nye anorakken min, men var i grunnen litt nervøs for å  lage hull uten å være sikker på at lommene ble som jeg ønsket. For jeg er virkelig ikke noen kløpper til å sy, serru! Jeg fant ut at løsningen måtte bli en prøvelomme, og simsalabim; det gikk bra 🙂
lomme-trening
Dermed fikk jeg to gode og romslige innstikklommer (passepoilerte lommer heter det på fint) og jeg er såå fornøyd!

Anorakk – igjen!

klippe-dongeriDet begynner å bli en stund siden favorittanorakken min takket for seg, og jeg har sydd flere generasjoner av den; én til Trine og én til søster også. Med ny symaskin i hus var jeg ganske ivrig etter å få tak i stoff og lage meg enda en. Men når man har ferie så har man jo ikke tid til å farte rundt på stoffbutikker, så jeg foretok en liten utgraving i (det nokså magre) stofflageret og fant en haug kasserte dongeribukser. Hmmm… det måtte vel være et forsøk verdt …? Og jammen har jeg sydd meg en ny favoritt 😀


Jeg er storfornøyd. Faktisk ganske passende til denne kalde sommeren. Nå trenger det ikke bli så varmt … eller?
anorakk-dongeri

Sy, strikke og kose

Jeg har feiret bursdag i år igjen, tenk det! Og den supreste gaven jeg fikk var den nye symaskinen som nå innvies med brask og bram:

v02_00D68332304AD96875BEE2B95629ED39

Den er SÅ lekker, og den har akkurat det jeg trenger av sømmer, funksjoner og muligheter. Nå skal jeg endelig få realisert mange tankeprosjekter 🙂 Først ute er ny anorakk til meg selv; det har blitt noen av disse i løpet av årene, nå syr jeg en av gamle dongeribukser og tror den skal bli bra. Bilder kommer!

 

Forsvarets overskuddslager

Der er det mye tøft å finne, altså. Jeg bestilte anorakker til guttas rollespilldag – hele 100 kroner måtte jeg punge ut med! Skjønner ikke at jeg har strevd og sydd selv, egentlig …

anorakk-fra-forsvaret
Romslig anorakk laget rundt 1940

Vi er så å si i mål med antrekkene nå, litt leting etter riktige luer og votter gjenstår. Så blir det vel rollespill, tenker jeg.

Strikk og shop

Det er liksom det det går i for tiden – strikking og shopping. Nok et strikkeprosjekt er fullført. Denne genseren/tunikaen syns jeg ble ganske fin. Lukas er ganske fin han også, der han poserer i godstolen, ikke sant?

Go’voffsen og nygenser’n

For å ha noe å bruke sammen med denne genseren lette jeg litt i internettets mange butikker, og falt for en nikkers (av alle ting). Og så kom jo vinteren for fullt, dermed måtte jeg også finne yttertøy – flaks for meg at den anorakken jeg hadde lyst på var satt ned til under halv pris!

Ny anorakk og ny nikkers – gleder meg til å ta dem i bruk!

Nå blir det mannekengoppvisning i heimen – eller kanskje jeg må strikke strømpene til genseren først…?

Må ha stoff

Jeg trenger stoff! Ikke så mye, bare til eget bruk 🙂

Jeg ønsker meg skikkelig anorakkstoff, av samme type som de gode, gamle anorakkene til Norrøna, Bergans og desslike. Ikke sånn fancy ripstop eller GORE-TEX®, helt enkelt, tykt bomullstoff – kanvas, lerret, poplin – som gjerne kan være værbestandig.

Saken er at jeg har hatt en anorakk som favorittplagg i mange år, helt siden 1997 faktisk. Den første ble fullstendig utslitt, så jeg gikk glad og fornøyd på Moas stoffbutikk og kjøpte stoff og sydde ny. Fru Moa fortalte den gangen at dette stoffet var det samme som Norrøna brukte i sine anorakker. Bedre kunne det ikke bli!

Anorakk #2 sydd i skikkelig Moa-stoff, bilde fra 2005

Men så forsvant Moa-butikken. Hun selger ikke lenger denne typen stoff. Anorakken ble mer og mer sliten. Jeg fant noe (tynt) lerretstoff på Soff & Stil og sydde to gave-anorakker av dette. Ikke helt fornøyd, men det funka sånn noenlunde.Nå har ikke de lenger dette stoffet. Ingen andre (kjente) stoffleverandører kan hjelpe meg, heller ikke de ulike klesprodusentene.

Min egen anorakk er fullstendig borte (utslitt og oppbrukt) og jeg trenger stoff. Er det noen der ute i verden som kan hjelpe meg? Noen som forstår hva jeg trenger og hvor jeg kan få kjøpt det? Please-please-please ta kontakt hvis du har et godt tips!

… det er den eneste glede

Jeg hadde en lærerinne på skolen en gang som jeg ikke skal si noe særlig om, fordi jeg ikke har mye positivt å si om henne. Men hun lærte meg Arnulf Øverlands En Hustavle, og den har sittet spikret i alle år etterpå. Og det er jo ingen dum lærdom å ha med seg, sånn generelt.

I dag har Trine bursdag, gratulerer så masse med dagen! I helga ble jeg ferdig med anorakken jeg har sydd til henne, og det var kjempemorsomt at hun ble så glad for den. Den har sine skavanker med feil, skjevheter og mangler. Men den er i alle fall sydd med omtanke og gitt bort med glede, og jeg gjentar gjerne bedriften når den (forhåpentligvis) blir utslitt.

Trine har fått ny anorakk, stilig sammen med kortbukser i snøen!

Det er sant at det er en sann glede å gjøre andre glade. Det er bare blitt så forferdelig vanskelig. Alle har alt. Eller de har ønsker som min økonomi eller tid ikke kan etterkomme. Så når jeg hører “sånn ønsker jeg meg” og vet at jeg kan gjøre noe med det, da er det godt å kunne slå til. Det var nemlig det Trine og søster sa en gang sist vinter, og nå har begge fått anorakker av meg. Artig, synes jeg.

En Hustavle

Det er en lykke i livet
som ikke kan vendes til lede:
Det at du gleder en annen,
det er den eneste glede.

Det er en sorg i verden
som ingen tårer kan lette:
Den at det var forsent
da du skjønte dette.

Ingen kan resten av tiden
stå ved en grav å klage.
Døgnet har mange timer.
Året har mange dage.

Arnulf Øverland, 1929

Neste år skal jeg sy mer. For eksempel en ny anorakk til meg selv. Den jeg har nå er nesten ikke lenger brukbar, men jeg har sydd på nye mansjetter på ermene, det hjelper nok en stund.

Bytur og sydag

Det ble en shoppingtur sammen med mamma i dag. Vi hadde god tid til å rusle rundt uten å ha det travelt – en fin avveksling til vanlig handlestress. Jeg har kjøpt litt babygarn og har et par strikkeprosjekter i ministørrelse som jeg håper å komme i gang med snarest.

Lukas måtte en tur til dyrlegen, han verker i et øye og har nå fått salve. Han ser ikke ut til å bry seg så mye om det heldigvis. Stort sett nyter han bare ferien foran peisen. Og med klar sikt mot ytterdøra – i tilfelle vi får besøk.

Best å ligge foran peisen!

Det har blitt litt sying også. Jeg kjenner at jeg er veldig lite mottakelig for motbør, så ved den minste antydning til prakk blir sømprosjektet lagt til side litt (positivt for strikkeprosjektet). Men det går da fremover og snart er det bare staffasje og finjusteringer igjen.

Dag #2 alene på hytta har snart gått. Jeg har ikke fått gjort halvparten av hva jeg trodde jeg skulle få tid til. Men du og du som jeg koser meg! Og ennå er det mange-mange-lange-lange dager ferie igjen.