Her kan jeg med én gang slå fast at det blir ekstremt lite klær å vise frem – grønt har aldri vært en farge for påkledning for meg, og jeg tipper det aldri blir det. Det eneste unntaket jeg kommer på er vårsokken som jeg har strikket noen av.
Løpeturer med Lukas i knallgrønt gress er noe av det herligste som finnes. Nesten ingenting slår lukten av frodig sommergress etter frodig sommerregn – selv om hunden helst vil slippe det siste …
Drivhuset er vanligvis fylt med nesten bare grønt tidlig i sesongen. Jeg får alltid en spesiell følelse når jeg går inn i den lune fuktigheten der og kan pusle med de små og store plantene.
Grønne planter i heimen er en selvfølge. Jeg har en del gamle favoritter som jeg steller så godt jeg kan – en av disse er gullranken som har vært med i årevis – den er mye større nå enn da dette bildet ble tatt.
Familien min er tussete etter pesto – grønn, altså. Vi dyrker basilikum i søkk og kav hele sommeren og er selvforsynt med herligheten.
En annen matfavoritt er squash, som har vist seg forbausende enkel å dyrke frem selv. Super å blande i en wok; eller sammensurium som vi kaller det.
Noen av de grønne favorittene får jeg ha for meg selv (for det meste) – både ruccola, sukkererter, persille, dill og bladsalat er trofast tilbehør til sommerens måltider som gjerne inntas utendørs.
Vel hjemme etter en svært kjekk helg i Oslo! Nå er det masse som skal fordøyes. Ikke minst skal jeg bruke det nydelige garnet som jeg kjøpte med meg hjem. Jeg er allerede i gang med en sinnasau-jakke, flere prosjekter skal på pinnene så fort som bare rakker’n. Det er egentlig ikke så mye mer å si om helgen enn at det var en skikkelig fornøyelse å bli kjent med – og inspirert av – så mange dyktige og morsomme damer.
Jeg tror denne helgen kan gi mangfoldige fargerike minner og bilder. Omtrent 100 strikkegærne damer (ja, bare damer!) er samlet til skikkelig garn-nerding i Oslo. Hotellet byr på softis, popcorn, sjokolade, frukt, kaffe, te og vann on the house for oss deltakere.
I tillegg kan vi selvsagt boltre oss i kjøpbart utvalg. Ingen er tungbedt her, altså! En bra start på det som ligger an til å bli årets strikkehappening for meg i alle fall 🙂
Stakkars Lukas, nå er det hardkjør en stund. Først var det årlig tur til dyrlegen med årets vaksine. Deretter fant jammen folkene ut at han måtte nappes! Det er såvisst ikke en favorittaktivitet. Men han ble nå fin, da!
Som om ikke alt det var nok, så blir det en tur til tannpleier neste uke – ikke bare-bare for en liten hund det. Da blir det narkose og en skikkelig opprensing. Selv om reklamen påstår at det hjelper å gi hunden Dentastix for å begrense tannstein, så stemmer nok ikke det. I alle fall sier dyrlegen(e) vi har besøkt at det eneste som hjelper er daglig tannpuss. Så da skjerper vi rutinene igjen og satser på at Lukas kan smile pent i mange år fortsatt. Hurra for verdens beste lille venn!
Jeg har tatt mot til meg og meldt meg på et stort strikketreff i selveste hovedstaden. Jeg synes selv jeg er veldig modig som drister meg ut på sånt – strikking har i grunnen vært en soloøvelse for meg alltid. Jeg tenker i utgangspunktet at jeg i verste fall bare kan sitte på mitt eget hotellrom og strikke i fred og ro. Altså hvis det skulle vise seg at de andre strikkerne er skumle på noe vis. Jeg er kjempespent i alle fall 🙂
Det var ideen som ramlet inn i hodet mitt under siste strikketørke, mottaker denne gangen er Fredrik.
Noen oppskrift fant jeg ikke, så da diktet jeg opp en. Fredrik er en litt lang ung mann, størrelsen på genseren er ca. XL. Jeg kjøpte garnet Hamelton Tweed 1 fra Strikkinnom:
90 % ull/10 % viskose Løpelengde: 100 m /50 g Strikkefasthet: 18-22 m = 10 cm på p nr 5 Pinner: 4½ – 5½
Underveis gikk jeg tom for det orange garnet. Ettersom jeg hadde kjøpt alt de hadde av den fargen måtte jeg jakte på nytt – jeg fant ny forsyning hos garn.dk og dermed er ett erme strikket med annet parti enn resten av genseren. Jeg tror det skal gå noenlunde bra …
Og her kommer oppskriften:
Garnbehov: 450 gr orange, farge 10, 100 gr brun, farge 12.
Legg opp 200 m med brunt på pinne nr. 4,5 og strikk vrangbord 2r 2 vr i 8 cm eller så langt du ønsker. Bytt til pinne 5 og farge oransje. Nå strikkes glattstrikk. På første omgang økes 20 masker jevnt fordelt. Arbeidet deles med 110 m hver for for- og bakstykke. Fortsett i glattstrikk til hele arbeidet måler 50 cm. Fell 12 m i hver side.Herfra strikkes forside og bakside hver for seg med 98 m.
Forstykke: Fortsett 10 cm etter deling. Deretter skal arb deles i høyre og venstre side for knappestolpe i halsen. Strikk de første 45 m, fell av 8 m midt på og strikk de resterende 45 m. Fortsett hver side for seg i nye 8 cm. Nå skal det felles mot halsen på annenhver omgang (hver omgang du starter mot halsen) 4-3-2-2-2-1-1 m, da har du igjen 30 m til skulder. Strikk til full lengde (ermehule ca. 28 cm, total lengde på arb ca. 78 cm. Strikk andre del av forsiden likt, bare speilvendt.
Bakstykke: Strikk til ermehulen måler 25 cm, deretter felles de midterste 18 maskene. Fell deretter mot halsen 4-3-3 m annenhver omgang. Strikk hver skulder til ferdig lengde.Mask sammen skuldermaskene.
Ermer: Legg opp 56 m med brunt på pinne 4,5 og strikk vrangbord 2r 2vr 8 cm eller så langt du ønsker. Bytt til pinne 5 og oransje farge. Strikk glattstrikk, øk på første omgang 16 m jevnt fordelt =72m. Deretter økes 2 m midt under ermet hver 8. omgang i alt 18 ganger til du har totalt 108 m. Når ermet måler 58 cm felles det 8 m midt under, strikk omgangen ferdig og fell deretter av.
Hals og knappestolpe: Plukk opp ca 20-22 m langs høyre stolpe på p 4,5 med brunt og strikk 4 cm glattstrikk frem og tilbake, deretter en omg. vr (brettekant) og glattstrikk like langt til belegg. Fell av. Gjenta langs høyre stolpe, men etter 1 cm felles det til 3 knapphull jevnt fordelt på stolpen – 1 knapphull = fell 1 m og øk 1 ny m på neste p. Gjenta hullene etter brettekanten også på innsiden (belegget).
Plukk opp ca 95-100 m rundt halsen på rundp 4,5 med brunt og strikk frem og tilbake på p fra midt foran slik: 4 cm glattstrikk, en omg vr til brettekant, 4 cm glattstrikk til belegg. Lag et knappehull på venstre side (rett over stolpen) både på utsiden og innsiden av halskanten. Fell løst av.
Sy i ermene og fest alle løse tråder. Sy belegg til baksiden på halskant og stolper. Sy i knapper på stolpen. Damp arbeidet forsiktig og gi det i gave til én du er glad i 🙂
Oppskriften er kun testet én eneste gang og jeg kan dessverre ikke garantere at den passer for andre enn meg – eller altså til Fredrik. Men strikker du litt så finner du nok utav det.
Hvis du ønsker kan du strikke lapper til albuene på genseren, det er litt tøft. Jeg hadde ikke nok brunt garn til dem og nådde grensen for ekstrainnkjøp. Du kan selvsagt også kjøpe lapper i skinn. Eller la være å sy på lapper. Men her er en liten oppskrift også for dem:
Albuelapper: Strikkes i glattstrikk frem og tilbake med brunt på p 4,5. Legg opp 10 m. Strikk 1 p rett, på neste p økes det 1 m i hver side. Gjenta økningen på hver 2.p 3 ganger til og deretter på hver 4.p 2 ganger = 22 m. Strikk videre til arb måler 12 cm, nå felles det 1 m i hver side ved å strikke de 2 neste ytterste m r sm. Gjenta fellingen på hver 4.p 1 gang til og deretter på hver 2.p 4 ganger = 10 m tilbake. Fell av, lappen måler ca 15 cm i høyden og 10 cm i bredden. Sy fast albuelappene på ermene.
Bier og humler dør over hele verden. Det er stor bekymring blant birøktere og bønder om kjempereduksjoner i bibestandene. Det er ikke bare mangel på honning som blir konsekvensen om biene dør ut.
En mengde helt vanlige matvarer er avhengige av bier; epler, appelsiner, jordbær, løk, gulrøtter, nøtter, kaffebønner og solsikker, for å nevne noen. En tredel av alt vi spiser ville ikke blitt til om ikke biene spredte plantenes pollen. Bomull til garn, stoff og klær ville vært historie, det samme ville blomsterengene og orkideene og en rekke fugler og dyr.
Hvorfor skjer det en sånn massedød? Mange teorier er fremmet – noen litt mer absurde enn andre, som at mobilstråling forstyrrer bienes velutviklede retningssans eller at det handler om et al-Qaida-angrep på amerikansk landbruk. Kanskje er det mangel på biemat fordi stadig flere naturlige blomsterenger forsvinner, eller midd og infeksjoner som gjør biene syke. De siste årene har særlig sprøytemidler i landbruket fått skylda. Sprøytemiddelprodusentene avviser at det er en beviselig sammenheng. Men økologisk landbruk, der alle former for kjemiske sprøytemidler er forbudt, er bevis på at det går an å lage mat uten å bruke gift.
Hittil er Europa det eneste kontinentet som har forbudt giftstoffene i sprøytemidlene som antas å bidra til at millioner av bier dør.
I USA fraktes bier i store trailere over hele kontinentet i takt med de ulike vekstsesongene. På tre uker har biene gjort unna pollineringen av mandeltreblomstene i California, så pakkes de sammen i milliontall i kubene og er på veien flere dager i strekk for å rekke blomstringen av de neste frukttrærne, og slik fortsetter det over hele USA. I løpet av ett år kan biene reise 1.700 mil. Underveis dør millioner og nye dronningbier kjøpes på postordre fra Europa. I Kina er biene allerede forsvunnet flere steder og menneskene har tatt over pollineringsjobben. Utstyrt med små børster og pollen kjøpt på butikken befrukter de frukttrærne.
Trolig er det en cocktail av forklaringer som til sammen forstyrrer økosystemet og ødelegger for biene. Verdenssamfunnets håndtering av bieproblemet ligner reaksjonene på klimaendringene. Vi vet hvor det bærer og at det haster å gjøre noe med det, men de største og katastrofale konsekvensene ligger fram i tid og vi står tafatte uten å handle. I tillegg er årsakene sammensatte og komplekse. Det er jo alltids enklere å fortsette som før.
Kan vi gjøre noe selv? På samme måte som vi i det små bryr oss om klimaet, kan vi også bry oss om humler og bier. Jeg har tenkt å bidra med å plante så mange nyttige blomster som mulig rundt hytta og hjemme. Noen setter opp bikuber for å få bestander til å etablere seg – dette kan jeg ingenting om så det blir nok ikke et snarlig tiltak. Men jeg synes i grunnen vi skal ta dette på alvor. La humla – og biene – suse, liksom.
Ja, for det er omtrent fest hver gang vi har pannekaker til middag. Kjempepopulært, kjempegodt og kjempeenkelt. Nystekte pannekaker med blåbærsyltetøy (eller friske blåbær) og sprøstekt bacon er nam-nam!
Men pannekaker er så tidkrevende å steke! Det finnes vel knapt noe som er så lettvint og likevel tar så lang tid.
Jeg gikk til innkjøp av et pannekakejern etter min siste steke-seanse. Men neste gang vi skulle ha pannekaker hadde vi glemt hele ervervelsen og Olav fikk (som han så ofte får) gleden av å være stekemester. Kanskje jeg husker å prøve fancy-jernet neste gang …
Mamma syntes det skulle være en like-knapp på bloggen min. Det var egentlig ikke så dumt, så jeg tok en kjapp søkerunde og fant en egnet plugin. Det litt skumle er at det i samme slengen dukker opp en tommel ned-knapp. Men jeg får ta sjansen. Litt hard hud har jeg vel opparbeidet meg gjennom årene. Oppfordringen går herved til deg som av og til titter innom – lik eller ikke-lik det du ser da vel 🙂
Jeg digger figurene til Nick Park, altså. Spesielt sauen Shaun og hunden Gromit. De er bare så fantastisk fine og historiene de forteller er skremmende lett å kjenne seg igjen i. Kanskje er jeg mest begeistret for nettopp disse to fordi de strikker?
Én ting er å se en barne-tv-snutt med Shaun eller en av filmene med Wallace & Gromit, men den hysteriske serien Creature Comforts tar prisen for min del i alle fall. Har du litt tid å kaste bort så kan du se klipp på YouTube. Anbefales på det varmeste!