Jeg holder fortsatt en knapp på at høsten er fin altså. Jovisst elsker jeg sommer, sol og varme. Men jeg er også glad i farger, klar luft og innekos i mørke kvelder. Å drasse rundt på verdens beste lille kompis i skogen er både trim og kos, og denne helgen har det blitt mye av det! Kanskje jeg har en relativt kjedelig tilværelse … men jeg finner stor glede i små ting!
Høstløvet befinner seg mer og mer på bakken og trærne blir nakne. Det er litt barnslig morsomt å sparke i løvet!
Oppå hele toppen utav alt klatret sola såvidt over kanten, artig skyggebildet på grana; ser du meg – og Lukas?
Vi lekte litt på berget der oppe. Lukas prøver kanskje å ta skjerfet mitt, eller kanskje jeg får en velfortjent nuss … han er spandabel sånn!
Is på sølepytter minner meg alltid om barndommen; det var merkelig stor stas å krønsje isen på slike høstmorgener 🙂
Teppet av inntørkede strå med duggdråper er også ganske fint i morgensola.
Lukas er omsider nappet igjen, nå ser vi øynene hans! Men han er fortsatt ikke særlig glad i å posere. 
Og fortsatt finnes det grønt. Jeg synes det er greit å finne litt lykke på min vei.