Dette er Sita. Hun er en nydelig samojed-dame som bor i Tydal. Er hun ikke vakker?
Matmor Anita er både oppfinnsom, dyktig og driftig. Hun har samlet den herlige hvite pelsen fra Sita og spunnet det herligste garn av den. Og tenk, heldige meg fikk garn fra henne! Nå har jeg strikket et par vidunderlig hvite og fantastisk myke votter.
Jeg vurderer å gjøre noen småting med vottene før jeg tar dem i bruk, vet ikke helt hva ennå … Og så må jeg finne på noe å bruke resten av garnet til. Lue, kanskje?
Skip to content
… om familie, jobb, fritid og livet generelt