Noen ganger får Lukas bestemme hvor turen skal gå – det vil si; han prøver alltid å bestemme, men noen ganger får han viljen sin 🙂
Det er deilig i skogen nå, så friskt og frodig som bare august kan by på!
… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Jeg pusler nå ivei med mitt, og denne gangen er det enda en 50-åring som skal få strikkegave. Dette er et utrolig morsomt strikkeprosjekt, det heter Hemlige Vikingen og er en jakke inspirert av gamle vikingmønster og runealfabetet.
For at det ikke skal være bare tullball i skriften har jeg til og med kvalitetssikret runene via en kollega som er langt over middels interessert i slikt – dermed er jeg sikker på at mottakeren kan bære jakken med en viss glede og stolthet. Og derfor kan jeg ikke vise fremsiden riktig ennå, det blir litt avslørende hvis man leser runsk 🙂
Jakken strikkes ovenfra og ned, og nå mangler jeg bare ermene. Jeg strikker i Drops Karisma, og krysser fingre for at størrelsen blir så riktig som mulig. Det skal syes glidelås i den, det blir også en spennende ny erfaring for min del. Ferdig jakke blir selvsagt presentert om en stund, det ser litt hustri ut med underveis-bilde der ingenting er dampet eller trådender festet …
Jeg har fullført alle skjærgårdsgenserne og alle mottakerne har fått sin. Trine og jeg ble kalt Søstrene Genser på sydenflyet, og se bare så blide vi var like før avreise 😀
Det gjenstår å se om vi noen gang klarer å samle alle på ett bilde, dette er kanskje det nærmeste vi kommer?
Jeg fikk lurt meg til litt strikking på Kreta også, men ikke mye må jeg innrømme. Et par korte Polyhymnia-sokker i alpakka ble resultatet.
Jeg er absolutt ikke noe glad i å strikke sokker, men dette var igrunnen passende som fly- og sydenstrikk. Jeg har laget et lengre par i turkis som skal matche skjærgårdsgenseren min også, men dette er ikke akkurat raggsokker – mer legge beina på bordet-sokker.
Prøvegåing på ettermiddagens luftetur med hunden – passet bra i litt kjølig godvær!
Det er ikke rare greiene å skryte av i hage og drivhus i år. En ting er de lave temperaturene, men fraværet av sol har helt klart også medvirket til både sene og manglende avlinger. Helt sist i juli er faktisk ikke en gang ripsbærene røde …
Noen fargerike små blomster har kravlet frem i drivhuset, dette er Flittig Lise – i en variant jeg ikke har sett før. Herlig farge!
Druene er i ferd med å vokse seg store! Jeg er fortsatt spent på om de kan brukes til noe.
Ute i hagen blomstrer Prestegårdsrosene heldigvis – og dufter som alltid bedøvende godt.
Basilikum, chili og tomater er i hovedsak årets innhold i drivhuset, sammen med litt oregano og timian. Det spørs om noen av disse må flytte inn på stua før de er helt i mål
Jordbærene modnes nå, knallgode! Hvis vi slipper mye regn så skal dette bli en fin dessert- og syltetøyavling.
Drømmen om kjøkkenhage lever videre – pallekarmene er kommet til gårds i alle fall. Men det trengs kanskje bittelitt luking og påfyll av jord før det blir noen veldig innhøsting herfra. Neste år, kanskje …?
Ute på Jägermeistertrammen står potter med blomkarse og ringblomster, og klatrerosene blomstrer fint oppetter veggen. Joda, det blir en frodig august i år også 🙂