Det blåser (igjen!) noe aldeles fryktelig. Og igjen synes til og med Lukas det er husji’ å gå tur. Han er like sprudlende glad og optimistisk hver gang vi skal ut, men å få en liten storm midt i fleisen liker ikke verken jeg eller han. Derfor tok vi kveldsturen (natturen) gjennom skogen i håp om litt ly. Det hjelper med masse trær, selv om det er nesten faretruende mye bevegelse i dem. Tobias ble også med på skogstur, og litt lek med pinne måtte til.
Ingen store trær blåste over ende og turen ble til en tur/retur, for ingen av oss orket motvinden med piskende snøføyk på runden. Nå fyrer vi i peisen og tenner lys i alle lysestaker i stedet.