Systuetid

Med julegaveforberedelser hengende over meg fant jeg ut at det var på tide å sy litt igjen. Den dørstokkmila er nesten uendelig lang, altså. Men omsider kom jeg meg ut i Hjerterommet og plukket litt i stofflager og mønstre som ligger klare til utprøving. Først sydde jeg noe jeg har prøvd før, det kjentes liksom tryggest. Dermed ble det ny hals til en kald vintermorgen. Den ene ble raskt til tre, så det ble også noen gaver utav det.

Deretter ble det morsomme stoffet jeg kjøpte på messa i høst plukket frem. Dette ble en pysj til Ive, men jeg kjente fort at jeg kanskje hadde tatt meg vann over hodet. Kanskje hun ikke er så kresen, var uansett kjekt å kunne overlevere en selvlaget gave til veslefrøkna.

Planen var selvsagt å ta plass i Hjerterommet både titt og ofte hele vinteren, men sånn gikk det jo ikke. I stedet skriver vi nå april og påske, og det har igrunnen ikke blitt noen søm siden … Jeg får ta meg sammen og finne tid til alt mulig nå som dagene er lange og lyse 🙂

Hjemme på haugen

Det har vært mest hjemmetilværelse denne vinteren og våren. Med litt hink & halt på flere områder har vi tilpasset aktivitetene til nærområdet og huset – mating av fugler og turer med hunden har vært hovedgjøremålene.

I den impulsive ferieuka vår fikk vi tid til å pusse litt både på soveromstak i kjelleren og på gulv og vegger i yttergangen. Ingen revolusjon, men deilig å få flikket på ting som trengte vedlikehold. Et snev av nostalgi da barndommens orange nålefilt dukket opp før vi la det nye gulvet:

Snø og uvær har stoppet det meste av utejobbing, men nå smelter snøen heldigvis kjempefort og det er tid for å tenke på hage og drivhus, pallekarmer og utemøbler. Gleder meg veldig til litt mer farger i tilværelsen!

Shhh, ikke si det til noen …🤫

… men nå tar vi en uke ferie, kjæresten og jeg! Fri fra jobb og stress og klokkeslett.


Om vi skal reise bort? Neida, vi har hvertfall ikke lagt noen planer om det. Vi skal sove når vi vil, spise når vi vil, gå tur med hunden når vi vil. Og kanskje vi skal gjøre litt av det som vi aldri rekker – jeg kan for eksempel sy litt, Olav kanskje snekre litt…? Det skal bli aldeles nydelig å skru av alle tidstyver og puste ut i ni hele dager!

Love is in the air

Det er alvor når hunden blir amorøs! Så alvorlig at vi fikk bekymringsmelding fra naboene, som trodde det var noe storgæli på gang. Med uling og skriking, løping og klynking var det bare å ta turen hjem midt i arbeidstida og sjekke hva som sto på. Og så viser det seg altså (nok en gang) at dette skyldes løpetid hos ei nabotispe. Greit å komme seg ut på en litt lang tur bort fra all godlukta, så vi ikke risikerer at hunden dåner sånn som en annen nabohannhund…

Oslolua

Jeg måtte jo strikke Oslolua når det ble tur til Tigerstaden, og jeg trodde egentlig det skulle bli luer til gutta. Men når én sier “jeg har lue” og den andre “jeg bruker ikke lue” så ble det i stedet en til meg selv. Jeg synes faktisk fasongen er ganske god, og den blir varm og deilig over ørene ettersom det blir hele tre lag med strikk i bretten. Og når kjæresten til alt overmål kommer hjem fra tur og forteller at han har mista lua si, da var det bare å kaste seg på en til. Dermed har vi likænse lua!

Link til Ravelry

Riddari til Tobias

Endelig ønsket Tobias seg en ny genser også, det passet godt inn i mitt behov for nytt prosjekt. Det ble nok en gang Riddari som vant i mønsterjungelen, og garnvalget endte på Nepal for å få riktig tykkelse, men unngå den grove ulla.


Selv om jeg har strikket denne flere ganger, så er det utrolig hvor ulike de blir med forskjellige fargekombinasjoner.


Bruk i massevis, Tobias! Da blir mutter’n glad vettu. Her er link til Ravelry.

Midt mellom bursdagene

Mamma hadde bursdag i desember og pappa har nå i januar – vinterbarn begge to. Jeg strikket sokker til dem denne gangen, syns jo det må være pakke 🎁


Da vi var på julemiddag på Utsikten hadde mamma dekket bordet med bursdagsgaven fra 1975, da var jeg 12 år gammel. Jeg syns jo det er bra at gaven kom med en forklaring om hva det var jeg hadde laget. Og mest av alt er det utrolig rørende at både gaven og følgebrevet er tatt vare på 😍

Gratulerer med dagene, mamma og pappa 🌹

Nyttårsmiddag 2018

Vi takker av det gamle året med pinnekjøtt. Nytt av året, og aldeles nytt for oss var det å lage saus til pinnekjøttet – ganske enkelt en hvit saus, spedd med kokekraft (og litt fløte) og med en hel busk persille finhakket oppi. Veldig godt og veldig populært, herved en tradisjon til slik mat 🌱

Margrete og Mathias feiret sammen med oss før de dro hjem til hundene. Vi holdt Lukas med selskap innendørs, han var heldigvis (som vanlig) ganske upåvirket av fyrverkeriet – mer frustrert på grunn av regn.

Takk for året som har gått, velkommen 2019