Jojo-prosjektet

Jeg holder nå på med mitt fortsatt jeg da. Dette langtidsprosjektet som etter hvert bare skal stabiliseres og ende opp i flytsonen. Det ville vært veldig enkelt å bare ramle tilbake i gamle mønster, late seg gjennom vinteren med godteri og mumsemat. Men da ville jo også innsatsen alle disse 170 dagene vært bortkastet. Jeg sa jeg skulle inn i bunaden til 17. mai, og det må fortsatt være et mål. Jeg skal dessuten opptre lettkledd på stranden til sommeren, så frem til da må jeg i alle fall holde meg i nærheten av den røde streken!

Det vises når julen kom, i grunnen ...
Det vises når julen kom, i grunnen …

En del av dette prosjektet gjenspeiles i nyttårsforsettene mine. Jeg kan vel innrømme at det jeg savner aller mest (faktisk mer enn sjokolade!) er brød. Men samtidig vanker det en slags belønninger innimellom også. For eksempel muligheten til å bruke kjolen som mamma har sydd til meg – den ble brukt for første gang på fjorårets julebord, og det er mange år siden jeg fikk den.

Kjapp foto-shoot før julebordet 2012
Kjapp foto-shoot før julebordet 2012

Sak(s)en i egne hender

Jeg har funnet ut at frisører tar seg alt for godt betalt. Joda, de er kjempeflinke, det er ikke det. Men å betale firesifret for å stusse håret og få noen striper farge i manken synes jeg blir for ille. I fjor sommer hadde vi en vellykket seanse på verandaen på Utsikten der søster klipte meg og jeg klipte henne. Dette tenkte jeg å gjenta like før jul. Men ingen klippekyndige var i nærheten da jeg fant ut at tiden var inne. Dermed tok jeg sak(s)en i egne hender og kappet de ønskede centimeterne selv. I tillegg kjørte jeg full pakke med selvfarging, brukte faktisk bare en halv pakke, så jeg kan gjenta suksessen når det trengs – til en totalpris under en hundrings. Ganske fornøyd. Faktisk 🙂

nyklipt
Ferskt bilde fra et nytt adgangskort på jobb

Peisplaner og kuldeperiode

Vi hadde en skikkelig kald periode før jul, men nyåret har stort sett vært vått og mildt hittil. Nå kom kulda tilbake igjen og fyr i peisen er bortimot det beste jeg vet når gradestokken kryper langt ned på det blå feltet. Det er fantastisk å ha nok ved, i alle fall. Arbeid med ved er morsomt, og sikkert litt nyttig trening også. Nå gjelder det bare å sørge for at veden kommer inn fra garasjen og inn i peisen for trivelig fyring.

vedarbeid
Fra høstens trefelling i hagen hjemme – pappa sager, jeg kløyver, Olav fotograferer

Det er nesten litt pinlig å si det, men den nye peisen står fortsatt i garasjen. Å bygge peis (det vil si: rive den gamle!) er ikke gjort i en håndvending. Med alle høstens og vinterens gjøremål var vi rett og slett nødt å nedprioritere. Nå spøker det antagelig for ferdigmontering i løpet av vinteren, men pyttsann – peis skal det bli og ingen får lov å klage på bålfølelse i stua mens vi venter 🙂

Hverdagsmåltid

Ja, nå er hverdagen kommet. Striskjorta og havrelefsa, liksom. Vi klinte til og debuterte på hjemmelaget sushi-scenen i dag vi. Det ble ikke så aller verst, gitt. Fire mette mennesker og en hund som fikk mange godbiter. Jeg tror vi kan legge til sushi på lista over godsaker vi kan finne på å spise en lørdagskveld.

mandagssushi
Nam, dette ble sannelig snadder selv om det var aller første forsøk!

Nyttårsforsett 2013

Godt nyttår! Antagelig ikke så lurt å annonsere løfter, men samtidig er det et ekstra dytt for å jobbe med gjennomføringen. Jejeh, here comes:

  • Trening
  • minst 20 push-ups daglig
  • minst 10 sit-ups daglig
  • minst 10 minutter med den lille rosa
  • minst 1 time tur med hunden daglig
  • minst 20 lave knebøy hver dusj (mens balsam får virke i håret)

    kettlebell
    Den lille rosa 2,5 kg tunge kettlebell’en min
  • Mat
  • ingen poteter, ris, pasta eller brød midt i uka
  • ingen sjokolade
  • ingen øl, cider eller vin midt i uka
  • kosedag er fredag og lørdag, over nevnte forbud kan brytes med måte
  • Heimen
  • skifte på senger hver uke
  • vaske til helg hver torsdag, senest fredag
  • lage middag til gutta boys minst fire ganger i uka (minst ett fiskemåltid)
  • Jobb
  • ta buss hver dag (senest 07:15)
  • kjøre fullt tempo uten å gi opp
  • ta skikkelig fri når det er fri

Accessoarer

Jeg fikk et par utrolig gode hansker i julegave av mamma og pappa. De var også særdeles spreke i fargen, men jeg hadde ingenting annet i rust/orange fra før.  Dermed gikk ferden til garnbutikken så snart den romjulsåpnet. Et lite dypdykk i garntyper og farger, godt tips om oppskrift på hals fra Sissel og voilà – tilbehør til vinterkåpen er i boks! Veldig rask å strikke denne halsen, supert prosjekt for restegarn – #2 er snart ferdig og flere på gang 🙂

accesories
Selvstrikket hals til de nydelige hanskene

Og så må jeg vise frem den fine kåpen jeg fikk av kjæresten min også, selv om det egentlig bare er et litt dårlig utført snikfotografi som fins hittil:

snikfotografert-kape
Nydelig vinterkåpe med ekte pelskant – veldig god!

Hemmelighetene

Noe av det beste med jul er å endelig få røpe hemmelighetene. Jeg blir alltid nesten sprekkeferdig de siste dagene, sånn var det i år også. Resten av de hemmelige hjemmestrikkede gavene var det ekstra kjekt å få overlevere – håper mottakerne liker dem. Den største hemmeligheten var nok likevel neste års  sommerferie, som vi endelig kunne annonsere. Vi skal nemlig til Syden igjen, og denne gangen blir det et gigantisk familieprosjekt med barn, tanter, søskenbarn og besteforeldre fra fjern og nær. Vi har en hel drøss greier å feire, så det var forholdsvis enkelt å bestemme seg. Gleder meg til turen allerede 😀

Allsun Hotel Eden Alcudia S_17956418_ImageGalleryLightbox
Her skal vi bo – rett ved stranden!

Ellers må jeg si at jeg er særdeles glad for årets julegaver som jeg fikk også; ny kåpe, nye hansker, tøfler, godteri, jålesaker og masse nisseservise-deler! Dere er så snille alle sammen, atte! Det gjenstår mye spising, besøk og ferie før det nye året er her. Om ikke lenge skal jeg gjøre ferdig nyttårsforsettene. Får se om jeg tør å offentliggjøre dem – det blir liksom litt forpliktende da …

Julefreden senker seg

Selv om vi (les: jeg!) ikke har stresset til jul, så kjennes det godt når julefreden senker seg i heimen. Altså; når juletreet er pynta, siste tur på butikken (kanskje?) er unnagjort, ribba står nykrydret i kjøleskapet, veden er på plass foran peisen, ungene er hjemme, hunden er mett og vi tar et glass vin eller en konjakk med god samvittighet – omtrent da synker vi sammen og vet at det blir jul i år også.

juleugla
Den fineste pynten på juletreet er denne lille, kloke ugla

Vi måtte benytte dagens søndagsåpne butikker, selv om det egentlig ikke var noen krise. Men et par siste liten-julekort, knapper til den kjolen jeg holder på å strikke, ekstra dopapir og tyggebein til hunden var viktig nok til at vi trosset vær, vind og bilkø. Men så ble det juletrepynting.

juletreet-2012
Juletreet anno 2012 er DIGERT

Lukas var bare sånn passe fornøyd med treet – det har nemlig så diger stamme at han ikke greier å drikke vann fra juletrefoten. Vi får satse på at han finner en metode når gavene er borte, sånn at vi slipper unna tissing på juletreet i år også!

lukas-kan-ikke-drikke-av-juletreet
Hvordan skal man få tak i vannet her da…?

God jul, til alle mine kjære! ♥

Søteste gleden

I høst da jeg var i Warszawa fikk jeg smake på karameller som jeg aldri tidligere har smakt maken til. På konferansen sto det skåler med slike og det var bare å forsyne seg. Snakk om ett tygg og du er hekta! Detta var himmelsk, skal jeg bare fortelle. Uten å være helt stødig i polsk startet jeg jakten på karamellene og fant et par poser på taxfree-butikken på vei hjem. Jeg angret veldig på at jeg ikke kjøpte MYE mer, for det viste seg å ikke være helt enkelt å skaffe dem hjemmefra. Derfor var gleden enorm da svigerinne Ingunn reiste til Polen tidlig i desember og kjøpte en durabelig ladning og sendte oss i posten! I tillegg gjorde pappa litt research på nett og greide å skaffe en skikkelig dose han også. Så nå har vi karameller til jul og forhåpentligvis en stund etter det også 😀

karameller
Karameller i kilovis!