… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Både Sondre og Tobias øver jevnt og trutt på henholdsvis gitar og bass, men det er mer sjelden at de øver sammen. Det er derfor litt morsomt å fange dem i de øyeblikkene de faktisk gjør det. (Og nå er det på tide at jeg lærer meg å lage (og laste opp) videoer til denne bloggen – fjoritser gjør jo det, så det burde jeg fikse…)
Det er snart ikke til å unngå at det blir kveldsturer i mørket nå. Lukas har fått seg ny refleksvest, men jeg er ikke så sikker på at han liker å ha den på seg.
Han er desto mer fornøyd med stadig lengre turer der han får renne fra seg litt skikkelig. I disse dager er han nesten ikke til å ha i hus, det er helt tydelig ungdomshormoner i sving i den lille kroppen. Han grynter og vandrer rastløs rundt i huset og vil helst ut og snuse – hele tiden! Da er det godt med en sprek 11-åring, en han kan løpe om kapp med i åkeren mens mutter’n bare går i sånn kjedelig gå-tempo.
Med ujevne mellomrom er det paringstid i heimen. Det har vært veldig ujevnt det siste året, minst. Jeg har mer eller mindre gitt opp i perioder, med fire-fem andre sokkebrukere i familien som bare regner med at det alltid ligger par i riktig skuff, men som sjelden gjør noen stor innsats for saken selv. I helga fikk jeg nok. Den store røde baljen med enklinger ble plukket frem. Jeg har paret firehundretusen par sokker, vi har nok sokker til ungene blir pensjonister. Nye regler er innført, de er som følger:
Fortsatt har jeg fjortentusen (eller deromkring) enklinger som venter på siste oppsamlingsheat fra vaskemaskinen, men den siste regelen er at resten deretter blir kastet.
For et fantastisk vær vi har fått (igjen)! I natt hadde vi høstens første frostnatt, og sånt følger vel gjerne med det klare været som gir oss knallsol fra blå himmel om dagen og stjerneskinn om natten. Vi måtte selvsagt utnytte søndagen til en god tur med Lukas.
Det var (med skam å melde) første gang Olav og jeg gikk rundt Stavsjøen – tidligere har vi alltid gått et stykke innover, snudd og gått tilbake. Men i dag tok vi hele runden. Inkludert kafferasten brukte vi to timer på turen, det var ganske passe som søndagstur for oss. Så rakk vi hjem i god tid til middag og runde #2 med fårikål. Ikke så dumt å ha middagen ferdig for en gangs skyld 🙂
Margrete er kommet hjem til mamma igjen. Nå er det vel bare midlertidig, men likevel. Det viste seg å være vanskeligere å få jobb i Kongsvinger enn hun hadde regnet med, så nå skal lykken prøves her hjemme i stedet. Vi krysser fingre og håper hun kan få noe å holde på med (og tjene noen kroner) – i alle fall en periode.
I dag har vi hatt hjemmelørdag, rydding av kott og garderobe og sånt. Det ble noen sko til overs (omtrent i størrelse 34-35) som guttene har vokst fra, jeg håper noen vil ha dem så jeg slipper å kaste (et par sandaler, et par fotballsko, to par tur/fjellsko)
Og så putrer fårikålen på kjøkkenet, snart er det middag – namnamNAM!
Siden vi ikke skal på hytta til helgen må jeg mimre litt fra sist helg. Ganske så blikkstille og vakkert, ikke sant?
Tenk at vi har familie i Junaiten. I selveste Amerika. Og ikke nok med det, de bor til og med henholdsvis i attraktive Florida og Georgia, og stiller med stående invitasjon til gjenvisitt! Slektningene er i mammas familie – jeg har bare så vidt hørt om dem tidligere, og nå var det første gang vi møttes. Susan og Jean er søstre og de er firmenninger til min morfar. Det betyr at deres barnebarn er mine seksmenninger, så det er kanskje litt drøyt å kalle dette tjukke slekta. Men det var veldig trivelig å treffe dem, og jeg går ut fra at kontakten vil fortsette. Gutta er i alle fal veldig klare for en tur til USA – noe å tenke på, kanskje?
Lukas elsker å løpe, særlig hvis noen herjer litt med ham. Tobias ble med oss på ettermiddagstur en dag, og da tok vi turen innom åkeren. Vanligvis er det vel ikke så populært at man tråkker i en åker, men jeg tror ikke noe av kornet her skal brukes, for det var store hjulspor rundt omkring. Gutta koste seg i alle fall!
Sondre har mange jern i ilden – alltid. En av de (mer og mindre) pussige innfallene han har brukt tid på er pisk. Å lage pisk. Å bruke pisk. Sånn som Indiana Jones har, vet du. Jeg tror det var de filmene som utløste piske-greia. Utallige materialer har vært testet ut – alt fra sykkelslanger til gaffa-tape har blitt flettet, tvunnet, knyttet og utprøvd. Vi hører lyden av piskesnert tidlig og sent. Hjemme og på hytta. Det er ting som tyder på at vi blir nødt å handle inn lærreimer. Eller kjøpe en pisk.
Dette ble dagen for eplehøsting på Solfang. Alle fire eplene ble plukket ned fra det lille treet i hagen, det tok i grunnen ikke så lang tid.
Deretter ble det bakt eplekake. Litt tips fra hist og her og litt prøve seg frem – her er oppskriften vi brukte:
4 egg
3 dl sukker
4 dl hvetemel
100 gr smør
2 dl melk
2 ts vaniljesukker (ekte!)
2 ts bakepulver
3-4 epler
kanel og sukker til toppstrø
melis til å drysse på etter steking175 grader – 40 – 50 minutter
Pisk eggedosis, bland smeltet smør med melken og ha det i eggedosisen. Tilsett vaniljesukker og bakepulver i melet før det blandes inn i røren. Bland godt til helt jevn røre uten klumper og hell over i smurt form eller form kledd med bakepapir. Skrell eplene og skjær dem i strimler/skiver. Stikk skivene i røren på høykant. Strø kanel og sukker på toppen, stek og kjenn den gode lukten! Etter at kaken er litt avkjølt (ikke for mye) siktes litt melis på toppen. Vi serverte med krem, men vaniljeis hadde helt sikkert vært minst like godt. Nam!
Vi fikk uventet nydelig vær, så kake og kaffe ble servert på verandaen i dag. Nå er det nye dufter fra kjøkkenet der lammesteik er dagens meny. Men det er en annen historie.