Om familie, jobb, fritid og livet generelt

Lukas og jeg kom til Solfang i dag. Vi var så heldige at vi fikk skyss med mamma og pappa, så nå skal vi kose oss her noen dager. Vi har fyrt grundig i peisen, for selv frostfri hytte er ganske kald – det var 6 grader inne da vi kom. Nå har vi for lengst passert 20-tallet og gleder oss til å sove, spise, snuse og slappe av. Vi skal rydde litt etter Dagmar, men hun ser ikke ut til å ha gjort mye ugagn her – bare røsket litt i utemøblene. Jeg tipper Lukas gleder seg til å få løpe litt fritt i fjæra og skogen, selv om han er et skikkelig murmeldyr foran peisen!

Lukas har inntatt horisontalposisjon foran peisen

I fjor sommer fikk vi ikke sild. På en av fisketurene fikk vi to stykker, det er ikke akkurat noe å salte ned til julesild. Men det finnes sild – eller fantes – i sjøen. Se bare her:

Fryktelig mye sild – som vi ikke fikk på hekla i fjor... (Bilde fra Dagbladet)

Får håpe en del av disse fikk sildebarn som vokser seg passe store til den nye sesongen i sommer.

Ida avsluttet året med en aketur i hagen på haugen. Klar for full fart!

Kom igjen, få opp farten her!

Jeg er antagelig mer enn middels opptatt av ved. Glad i vedfyring. Liker å sage, kløyve og stable ved. Jeg tenkte egentlig ikke over det selv, men de to tingene på årets ønskeliste hang litt sammen. Begge ønskene ble oppfylt også.

Vedstabler og vedbok. Helklaff.

Jeg synes denne vedstableren fra Hamre er ganske fin, ikke for ruvende og med plass til ganske mye ved. Og boka til Mytting har jeg ønsket meg helt siden den dukket opp i butikkene her i sommer.  Boka kategoriseres som sagprosa. *fnise*

Minner fra eget vedarbeid på hytta

Vi har fått besøk i helga, av Fredrik og Ida Sofie. Nå skal vi jammen komme oss ut i snøen og leke! Sondre har tatt dette bildet, er det ikke fint vel?

Ida har kommet på førjulsvisitt til oss

Jeg skal ikke kjøpe noenting i dag. Det hadde vært utrolig bra om en slik kampanje kunne få skikkelig gjennomslag, men det blir vel bare med ønsket…

… den kommer, sier et ordtak. Klokkeprosjektet har sannelig både tatt mer tid og engasjert mer enn jeg trodde. Etter at jeg startet med lim og pusling av de ulike delene har Olav overtatt mesteparten av jobben. Det har vært mye lodding og tankevirksomhet. Spisebordet har vært okkupert i lang tid – men nå blir det kanskje ledig snart? En liten fremdriftsrapport:

Montering av ramme

Mye smålodding på kontrolleren

Led-lysene monteres med riktig lengde for hvert ord

Tobias lodder kabler på led-lysene

Kabelendene på den andre siden – strukturert kabling...?

Yay! Lys i alle lamper, og klokka går riktig også!

Bare siste finpuss før den havner på veggen nå. Kanskje den blir med på et bilde en gang senere

Jeg mistenkte nok at 60% sprit var i heftigste laget for den likøren jeg skulle lage. Men så tenkte jeg at det ville tynnes litt ut med alle bærene og lang tid. Men så har alkoholprosenten økt. Går det virkelig an? Eller var jeg litt ekstra heldig med dråpene fra polet?

Over 75% – det er heftig likør...

Det er utrolig fint ute nå om dagen. Etter at frosten meldte seg ser verden ut som den forbereder seg på å gå i dvale. Det er et privilegium å ha tid til å rusle ute og se seg rundt midt på dagen, når nesten alle andre er på jobb. Lukas synes det er glimrende med løping i Kubakkan. Der holder naturen pusten, akkurat som jeg selv gjør – når våren kommer skal vi blomstre igjen!

Kom igjen da, mamsen, vi kan jo ikke stå her og se på gresset hele dagen – det må løpes og snuses!

Lukas er ikke helt fornøyd med tempoet på turene, han synes nok jeg er ganske treg. Men bare vent – vi skal nok ta det igjen!

I dag var den første dagen med skikkelig glatt føre. Nattefrost og hvitt rim på bakken. Luftetur med hunden ble gjennomført med hjertet i halsen, for jeg har ikke spesielt lyst å ramle. Stakkars Lukas hadde noen skrenser selv, uvant for ham også at det er glatt. Men han elsker snø, så jeg regner med det blir basing og løping når den finner på å dukke opp.

Litt godt å ligge i sofaen når det er kaldt ute

Når frosten kommer blir jeg litt flirfull og tenker på teksten i “Alle fugler”. Da jeg var liten funderte jeg nemlig fælt på hva denne linjen egentlig betyr: Frost og snedig måtte fly. Hvordan kan snedig fly, tenkte jeg.  Det er kanskje sånn med tekster man lærer før man kan lese.

Men det er ikke bare jeg som har slike tekstopplevelser. Sjekk denne nettsida som viser eksempler på Mondegreens. Favoritten er selvsagt:

The ants are my friends, they’re blowing in the wind.
Actual lyric: The answer, my friend, is blowing in the wind.
(Bob Dylan)

Jajamennsann.