Jeg digger figurene til Nick Park, altså. Spesielt sauen Shaun og hunden Gromit. De er bare så fantastisk fine og historiene de forteller er skremmende lett å kjenne seg igjen i. Kanskje er jeg mest begeistret for nettopp disse to fordi de strikker?
Én ting er å se en barne-tv-snutt med Shaun eller en av filmene med Wallace & Gromit, men den hysteriske serien Creature Comforts tar prisen for min del i alle fall. Har du litt tid å kaste bort så kan du se klipp på YouTube. Anbefales på det varmeste!
Jeg startet et spareprosjekt i januar som foreløpig går sånn så där. Det vil si – jeg er flink å putte penger i boksen for hvert nøste jeg bruker opp. Men jeg er ikke like flink til å bruke opp gamle nøster, det kjøpes stadig nytt … Allikevel ser jeg at det blir noen kroner i potten og jeg gleder meg til å investere dem i noe jeg plutselig kommer på at jeg ønsker meg.
Jeg skal spekulere ut litt mer slanking av garnlageret de kommende dagene!
Ingen jeg har snakket med synes det er noe særlig stas med en liten meter snø nå i slutten av mars – særlig ettersom vi for alvor hadde begynt å smake på våren. Det vil si; alle så nær som Lukas. Han bare ELSKER snø. Tullingen.
Klassisk Lukas-vinterportrett
Nå lover meteorologene vårstemning fra i dag, via regn og blankis sannsynligvis. Men likevel – håpet er at min neste vår|værrapport inkluderer noe som vokser og gror! Så får hunden bare akseptere at han er familiens eneste snøelsker.
… og jeg som har klargjort drivhuset! Legg merke til snødybden på brøytet sti på plena
Joda, jeg kan fortsette fargedillaføljetongen en omgang til – her kommer den røde perioden (og jeg synes allerede jeg hører ungene si mamma daaah..! – man sier ikke sånt høyt, visstnok). Men altså – rødt har vært en gjenganger på så mange områder de siste årene det også, og fortjener en liten oppramsing.
Når det gjelder mat, så er en del ting opplagt røde – tomat, paprika, chili – men mye skifter liksom farge når det tilberedes. Jeg er likevel svært glad i røde innslag i drivhuset og særdeles kry når jeg kan plukke egendyrkede greier til matlaging derfra.
Min første hjemmelagede tomatsuppeEt knippe tomater fra egen avling
Sommerens røde høydepunkt er jordbær, både de vi får i hagen (og på butikken) og de fantastisk søte og gode markjordbærene.
Jeg har alltid likt rødt som farge på klær. Men det er først de senere årene at jeg har gjort noen særlig bevisst innsats for å ha basisplagg og tilbehør i denne fargen. Tilbehør i rødt er veldig lett å kombinere, alt fra neglelakk, smykker, vesker og sko er effektfulle småting som løfter et antrekk og inntrykk.
Sommerfavoritt – rød og lett kjoleRødt kan også være maritimt
Minimalistisk interiørtrend har aldri tatt helt av hos oss, selv om det ble ganske annerledes innredet da vi flyttet i nytt hus for tre år siden. Med mye sort, hvitt og stramme linjer ble det en kjærkommen fargeklatt med et rødt fat på veggen – gave fra svigermor på min 50-årsdag. Noen røde sofaputer frisket opp på samme måte. Enkelt, og veldig virkningsfullt.
En nydelig fargeklatt på stueveggen
Da vi skulle male hytta som vi bygde selv var jeg aldri i tvil – den måtte bli rød. Fortsatt synes jeg den smiler mot oss når vi kommer traskende fra parkeringsplassen etter bilturen dit.
Sommer-(og fritids-)paradiset vårt
Og jeg kommer naturligvis ikke unna strikkingen denne gangen heller. Jeg har laget flere røde jakker og gensere og de er alle favoritter til ulike årstider og ulik bruk. Jeg har noen planer i bakhodet om flere røde strikkesaker!
Deilig flettet bomullsgenser
En god sommergenser i frisk rødfarge
Sofakrokjakke for kjølige dager – eller bare for frossenpinnen meg
Endelig er sesongen erklært åpnet – drivhussesongen som jeg håper skal bli både lang og god. Jeg tar naturligvis ikke sjansen på å plassere noe utendørs riktig ennå, jeg stoler ikke på verken mars eller april. Derfor er spisebordet igjen rugeplass for de små frøene.
Tomater, basilikum og bladpersille er oppstartsplantene i år. Jeg krysser fingre!
Lukas var overlykkelig da han oppdaget snøen på lørdag. Vi skal ut-ut-ut hele tiden, synes han. Så da tok vi på oss snøklær og gikk ut da. Vi er fortsatt fantastisk flinke til å ta bilder der vi er med begge to, ikke sant?
… å gå i skogen når trærne felles for fote og alle stier er bare gjørme. Til og med Lukas ser ut til å stusse litt over hvordan det ser ut. Jeg skjønner at skogen forvaltes og utnyttes. Men det burde gå an å beholde et snev av gammelskog langs turområdene. Trist syn i Estenstadmarka nå, egentlig.
Hva har skjedd med skogen …?Snauhogd…! Tur til Estenstadhytta med Trine i forrige uke
Det er greit å finne ledig område i pappas seng altså. Skjønner ikke hvorfor jeg må flytte på meg når han skal legge seg, jeg tar vel ikke noe særlig plass …?
Veldig greit å ha sin egen pappas myke dyne å ligge på
Jeg har i mange-mange år hatt en ting for pingviner. Jeg har til og med vurdert å fjernadoptere én. Med ujevne mellomrom har jeg fått nyss i behovet for strikkeplagg til pingviner som reddes fra oljesøl. Slike kampanjer har en tendens til å ta helt av, og normalt er det visstnok mer enn nok av pingvingensere. Jeg tenker at jeg likevel kan sende et bidrag, tenk om jeg kan være med og redde en sånn liten skjønnhet.
Mottakerne er faktisk ganske strenge på hvordan genser til pingvin skal være – blant annet skal det være ren ull i garnet. Nå er ikke det akkurat mangelvare i restehylla her, så jeg tenker det skal gå greit. Ved neste strikketørke vet jeg i alle fall hva jeg skal ta fatt på. Forøvrig ingen fare de nærmeste ukene, nå har jeg plutselig ganske mye å gjøre med modellstrikking + en gavegenser.
