Mannen var på jobb i Selbu og kom hjem med gave til meg – fra den kanten måtte det jo være selburose-relatert.
Ja – for jeg manglet jo strikkerefleks fra før 😀
Strikkerefleks
Category: hjemme
Strikkefasthet og småjuks
Jeg har alltid strikket ganske fast. Det betyr at jeg må skjerpe meg noe innmari når jeg strikker for andre, for strikkefastheten må være nøyaktig når ting skal på trykk, i salg og brukes til å veilede andre. Så hvordan måler man denne berømmelige strikkefastheten sin? Jo, man strikker en prøvelapp.
Jeg bruker å legge opp omtrent dobbelt antall masker som oppgis for 10 cm. Altså; hvis strikkefastheten skal være 15 masker=10cm så legger jeg opp minst 30. Sjekk hva slags strikk det skal måles strikkefasthet for – glattstrikk, riller eller mønster. Så strikker jeg med den pinnestørrelsen som er oppgitt i oppskriften til jeg har en fin lapp som er omtrent kvadratisk. Denne legger jeg på et flatt underlag og plasserer et målbånd oppå. Dermed kan jeg telle hvor mange masker som befinner seg innenfor de ti centimeterne jeg skal ha. Hvis det er flere masker enn oppgitt, så strikker jeg for stramt og må bruke større pinner. Hvis jeg har færre masker enn det skal være, så må jeg gå ned en pinnestørrelse. Capisce?
Du kan også utmerket godt bytte til annet garn enn det som er oppgitt i en oppskrift. Husk da å sjekke hvor mange meter tråd hvert nøste inneholder og sammenlign den oppgitte strikkefastheten og pinnetykkelsen for garnet du velger. Bytter du, så må du lage en prøvelapp. Og så må du kanskje regne litt – hvor mange meter er det totalt i oppskriften, og stemmer det med antall meter i det garnet du har valgt?
Jeg er ikke så fryktelig glad i trange/kroppsnære strikkeplagg, kanskje med unntak av noen eksemplarer av tynne sommertopper. Veldig mange gensere og kofter ser i dag ut som de er tredd ned på gjerdestolper, så tynne som modellene er. I alle fulle fall – jeg vil helst ha plass til magen min og har derfor ofte benyttet meg av trikset riktige cm, juks med antall masker. Jeg plukker garnmengde, masketall og diagram for en størrelse eller to mer enn jeg trenger men følger lengde, bredde og høyde i centimeter for min egen størrelse. Slik får jeg en genser med passe lange ermer men som ikke gnager i armhulen. Den passer i lengde og vidde rundt livet uten at bilringene sixpacken blir for fremtredende. Jeg synes det er lurt.
Starten på en føljetong
Jeg har en tendens til å få diller. Det kan være alt mellom himmel og jord som trigger dette – en bok eller forfatter, musikk, hobbyarbeid, hagearbeid. En av greiene er periodisk dilla på en bestemt farge. Her kommer en liten kavalkade over min oransje-dilla.
Farger gjør meg glad. Jo eldre jeg blir, desto tøffere blir jeg til å gå litt utenfor mine tidligere grenser. Jeg liker godt det som er enkelt, svarte basisplagg i garderoben og sånt. Men det frisker opp hverdagen å kaste seg ut i litt lek med farger noen ganger!
Dette blir første gang jeg strikker med tweed-garn. Jeg skal nok rapportere fyldig etter hvert som det skrider frem.
Diller gjelder ikke bare strikking og klær, mat har også utrolig mye morsomt å by på. Jeg føler meg litt privilegert som er så glad i grønnsaker av nesten alle slag. Og fisk. Det er jo så sunt. Og mye passer altså inn i en oransje-dilla.
Så får vi se da, om dette blir en fargeføljetong i eller dilla om helt andre tema 🙂
Helse i hver maske
I føljetongen Grete strikker er vi nå kommet frem til vitenskapen. Ikke strikketeknisk, altså. Men helsemyndigheter og -forskere sine funn der strikking har vært under lupen. Det er lurt å strikke, faktisk. Det slås fast gjennom forskning at strikking er en helsefremmende aktivitet, og sånne påstander liker jeg å være ambassadør for.
Strikking brukes som terapi. Det er et kraftig distraherende virkemiddel, som kan hjelpe mennesker å takle smerte. For de som er deprimert kan strikking motivere til kontakt med verden. Det er en samtalestarter, og åpner for høflig interaksjon uten øyekontakt. Det bygger tillit og selvtillit.
Strikking er svært avslappende, noe som er ekstremt viktig for å redusere stress og angst. Strikking sammenlignes med meditasjon som kan redusere puls, muskelspennninger og blodtrykk.
Strikking knytter folk sammen. Ved å delta i strikkegrupper gjøres strikking om fra en enslig aktivitet til en sosial. Strikking i gruppe fører til større oppfattelse av lykke, forbedret sosial kontakt og kommunikasjon med andre.
Strikking øker konsentrasjonen og kan gi utløp for overskuddenergi. Et forsøk med strikkeklubb for 7-8-årige gutter var en knakende suksess der overaktive barn fikk fokusere på arbeid med hendene og dermed fikk hjelp til å mestre og fullføre en oppgave.
Strikking kan redusere risiko for demens. En studie med mer enn 2000 eldre (over 65 år) fant at regelmessig deltakelse i sosiale fritidsaktiviteter som blant annet strikking hadde en signifikant sammenheng med lavere andel påfølgende demens i denne gruppen.
Strikking er en pause fra travle timeplaner og et forfriskende avbrekk fra en teknologimettet verden. Det gir mange av oss en sjelden mulighet til å være alene med tankene våre.
Strikking gjør folk glade, både de som strikker og de som mottar strikkede gaver – og også de som ser strikking i sine omgivelser. Strikking og garn forbindes med varme og farger.
Å gjøre krus på seg selv
Vel, jeg har i alle fall kjøpt krus til meg selv 🙂 Synes de var så utrolig fine, jeg bare måtte ha noen; til heimen, jobben og hytta.
Er det rart jeg strikker …
Når ingenting står på timeplanen og huset er stille (nuvel – stille er det sjelden aldri) og kanskje krimmen fra i går kveld ligger klar på opptak og det går an å sette seg godt til rette i sofakroken – DA kommer Lukas tuslende og lager seg et godt lite rede mellom sofaryggen og beina mine. Han stiller ikke store krav, bare at jeg sitter helt i ro. Og med strikketøyet i fanget er det nesten ikke noe jeg heller vil. Så da koser vi oss da. Så lenge vi kan.
Dette var forøvrig starten på nancygenseren min som nå er ferdig og nesten ikke har vært av siden jeg tok den på 🙂
Å nei, strikketørke!
Jeg er tom for ideer! Sånn er det ofte når jeg akkurat har fullført et prosjekt, og kanskje det er derfor jeg vanligvis har flere gående samtidig.
Jeg har fått garn for å strikke en modell som skal i en strikkekatalog, men oppskriften er ikke ferdig ennå. Krise!! Og så har jeg et par gaver i hodet som jeg ikke har kjøpt garn til ennå. Krise!! Nå har jeg altså litt garn i hylla mi, men jeg mangler inspirasjon og ideer. Krise-krise-krise!!
Kanskje et par fargerike sokker kan redde meg denne gangen. Eller gode venner med sprudlende fantasi og gode tips? Jeg har liksom ikke overveldende lyst til å strikke vaskekluter eller annet småtteri heller … Skrik ut hvis du forstår meg, og har noe spennende å vise frem 🙂
Er det håp nå …?
Endelig har muttern festa den siste tråden, dampa produktet, prøvd genseren på og blitt fotografert av fattern – da må det vel være min tur til full attention? Lukas ser ut til å syns det er på tide med litt konsentrert oppmerksomhet nå!
Det er utrolig mye godlukt ute, synes Lukas. Når den kule snøen uteblir, så vet han å utnytte grøftekanter og nakne åkre på sine vandringer.
Jeg er i alle fall storfornøyd med å ha fullført nancygenseren i egen fargekomposisjon, etter alle avbrytelsene med guttenes nordlandskofter og mesterskapstrikk av bukse under OL. Nå venter nye modellstrikkeoppdrag for Du Store Alpakka og så må jeg spekulere ut noe til meg selv til vårens store strikketreff i Oslo siste helg i mars!
Slik lager vi sushi
Vi er veldig glad i sushi hjemme hos oss. I kveld skal vi ha gjester hjemme der vi serverer hjemmelaget sushi etter best effort-metoden. Vi gjør vårt beste, altså. Litt insideinformasjon fra våre erfaringer kommer her.
Sushi skal være like godt å se på som det smaker. Delikat og innbydende presentasjon er et must. Med litt innsats oppnår du raskt store resultater, råvarene er jo så delikate, fargerike og morsomme å plassere på rene fat og flater. Nesten som blomsterdekorasjoner.
Vi er fortsatt mest glad i laks. Vi har forsøkt andre fiskeslag innimellom, men både utseende, smak og konsistens gjør laksen til vinner åkkesom – etter vår smak. Salmalaksen fremstår alltid stabilt god, mens en del andre merker har vært mer variable. Det har hendt at vi har returnert fisk til butikken. Som en variasjon bruker vi crabsticks i maki-rullene noen ganger. Tunfisk tror vi også er verdt et forsøk, men det er skrekkelig kostbart å kjøpe ferskt.
Ris
Vi har kjøpt og prøvd mange ulike typer ris. Til slutt endte vi opp med helt ordinær Geisha Grøtris som er meget godt egnet til sushiris – i alle fall slik vi bruker den. Til 500 gram ris bruker jeg 8 dl vann. Risen skal vaskes først, la den ligge i vann 10 minutter, renn av og bytt vann og la den få ti minutter til. Ha risen i kaldt vann i kjelen, tilsett 1/2 ts salt og sett på varmen. Følg med så det ikke brenner seg i bunnen. Risen må koke i 12-15 minutter. Før den er ferdig skal det blandes inn eddik/sukker-blanding. 2 deler eddik blandes med 1 del sukker, til en slik porsjon bruker jeg 8 ss eddik og 4 ss sukker. Løs opp sukkeret i eddiken. Grøtris kan fort bli til ..eh .. grøt, så pass på å ta kjelen av varmen så snart risen er kokt ferdig. Sett den til avkjøling til den er lunken nok til å behandles med fingrene.
Nigiri
Sondre er eksperten vår på disse risballene med fisk oppå. Jeg skjærer fiskebitene, han ruller og danderer. Fisken skal skjæres på tvers av lagene, slik at det blir fine striper i stykkene. Vi har prøvd å bruke en sånn form som man får kjøpt, men verken funksjon, fasong eller størrelse var etter vår smak. Så vi bruker Sondre. Under fiskebiten kan man smøre en klatt wasabi. Hos oss foretrekker alle å krydre selv, så bitene er normalt nokså nøytrale.
Maki
Makiruller kan være rene kunstverk, jeg har sett utrolig flotte eksempler. Der er ikke vår kompetanse maksimal, må jeg skynde meg å si. Vi har forsøkt variasjoner med ris utenpå, men det var vanskelig og nokså grisete å få til, så vi holder oss til den enkleste og helt greie måten. Et ark nori legges på bambusmatta og dekkes ca ¾ med ris i et ganske tynt lag. Strimler av fisk eller crabsticks legger vi i en stripe midt på. Ved siden av fisken legger vi grønnsakene, som regel agurk, vårløk eller purreløk, gulrotstrimler eller det vi har lyst på. En stripe wasabipasta smøres tynt langs kanten. Jeg bruker å strø raust med sesamfrø oppå fisken før den rulles. Fukt den borteste enden av norien og rull sammen. Et ark gir vanligvis ca. 8 biter, litt avhengig av tykkelsen, selvsagt.
Sashimi
Sashimi er bare et sushispråk-ord for det vi ville kalle ren fisk. Du kan skjære bitene som du ønsker – lett å spise eller lekkert å legge opp. Vi lager som regel litt tykkere skiver til sashimi enn til nigiri. Det er kjekt å ha noen slike ekstrabiter som kan smaksettes etter ønske underveis i måltidet.
Hot saus
Start med en skål med litt vanlig soyasaus, kikkoman går helt fint. Rør inn litt sukker i sausen. Deretter blander du inn finhakket ingefær, finhakket rød chili og et dryss sesamfrø på toppen. Klem noen dråper lime over til slutt. Denne sausen kan stå sammen sashimi på sushibordet.
Tilbehør
For oss er det viktigste tilbehøret syltet ingefær, gari. Det er fantastisk godt og passer veldig godt sammen med de andre smakene på sushibordet. De lærde sier at ingefær skal spises mellom de ulike bitene for å rense smaksløkene og nyte hver enkelt opplevelse. Jeg vet ikke om vi gjør det riktig, men jeg synes i alle fall det smaker fortreffelig med samtidig inntak av ingefær. Syltet ingefær har vi også laget selv noen ganger – utrolig godt, og verdt innsatsen selv om det er litt arbeidskrevende.
En mulighet til å forsyne seg med ekstra wasabi bruker vi selvsagt å ha, i tillegg til helt vanlig pepperrot-pasta som er en litt snillere – men absolutt heftig nok – smaksopplevelse.
Ekstra ris kan være kjekt, har vi litt igjen etter at alle ruller er laget så setter vi frem det i en skål. Vi setter også frem soyasaus uten smakstilsetting som man kan blande og krydre selv med for eksempel sesamfrø underveis i måltidet.
Litt lodderogn (fås i forskjellige farger!) og noen strå gressløk er smekker pynt oppå de ulike bitene, og som smakstilbehør.
Spise
Man kan utmerket godt spise sushi med kniv og gaffel. Men etter å ha prøvd noen ganger tror jeg de fleste finner ut at det (merkelig nok) er mer praktisk å bruke spisepinner. Vi har kjøpt utallige engangspinner (som vi vasker og bruker flere ganger likevel) men ønsket oss litt finere pinner etter hvert som sushi har blitt hyppigere festmat hjemme. Siste innkjøp er gjort på nett til en svært overkommelig penge ($3 for fem par).
Jeg liker å dekke bordet litt strengt og rent, alle fat et hvite og hver kuvert får en egen blandeskål til sauser. Det er utrolig mye fint og enkelt utstyr å finne på Ikea, Nille, Europris, Rema og slike steder, så det er ingen grunn til å interiørshoppe seg til fant!
Drikke
Japansk mat burde kreve japansk drikke, så strengt takk skulle vi slått til med sake til sushi. Sake er laget av ris og er en slags blanding av vin og øl. Jeg har aldri prøvd sake, så jeg kan ikke si noe om hvordan det smaker. Det er likedan med sushi som andre matretter – noen har svært bestemte meninger om hva som skal drikkes til, mens det i virkeligheten blant oss vanlige folk faktisk er helt opp til hver enkelt. Skal man følge anbefalinger og forståsegpåerne, så er hvitvin riktig følge til måltidet. Selv har jeg drukket både rødvin, vann, øl, brus og cider til sushi – helt uten å ta skade av det eller føle måltidet som bortkastet. Men altså; ekspertisen anbefaler hvitvin, nærmere bestemt tysk Riesling.
Strikkekunst
Noen favoritting må man ha, ikke sant? Den kroniske strikkedillaen min viser ingen tegn til å avta, og alle omkringliggende områder i livet har en tendens til å touche inn på ting som har med strikking å gjøre. For et års tid siden hadde jeg for eksempel dilla på ørepynt. Litt strikkepynt ble det, og jeg laget blant annet disse selv:
Og så har jeg en fantastisk flink malende søster. Hun har laget dette nydelige bildet til meg, som skal i glass og ramme på stua:
For de som har vært innom her tidligere kan jeg jo minne om Ida sitt fantastiske bilde av bestemor som strikker, mens jeg også viser frem en annen favoritt:
