I dag henta vi potetene i pallekarmen – jeg aner virkelig ikke noe som helst om dyrking av slikt, og hadde ingen anelse om når de burde komme opp av jorda. Men jeg ble i alle fall gledelig overrasket og aldri så lite imponert, her er avlingen:
I mitt neste liv skal jeg bli potetbonde; ganske brukbar avkastning på fire poteter dette!
Category: hobby
Festivalbesøk
Endelig kom Fredrik og Ida Sofie til Vikan igjen, for å være med på årets festival. Vi kan nå posere i helt likedane skjærgårdsgensere 🙂
Vi var ikke så innmari heldige med været før helgen, men et overveldende lager med våtdrakter gjorde at hele ungdomsavdelingen fikk bade likevel. Ida arvet en barnevåtdrakt fra gammeltante og storkoste seg i sjøen.
Lukas badet også, selv om det ser ut som han er litt pinglete akkurat her …
Litt tegning og kompiskos på Utsikten ble det også tid til
Og Lukas, ja han har sin egen oppfatning av kos … Bestefar har saget ved, og da er det selvsagt herlig å rulle seg i sagflis 😂
En liten jakke
Siden jeg var så godt i gang med dette halv-akrylgarnet kunne jeg like gjerne bruke det opp, tenkte jeg. Og så ble det en liten jakke til Ive.
Jeg hadde igjen litt rosa tynn merino fra sinnasauen, og brukte den på bærestykket og de broderte blomstene. Ganske fornøyd – og da mamma hadde søte små perlemorknapper liggende ble den komplett med en gang.
Dunafjellet
I et aldeles forrykende regnvær satte vi oss i bilen og kjørte til Ølhammeren og tok ferje over til Seierstad på Jøa. Vi hadde en plan om både oppholdsvær og en topptur til fjellet med det vakre navnet:
Turen startet gjennom tett skog, og regnet fra bilturen hadde stoppet opp.
Det ble ganske raskt bratt å gå, med både steiner og røtter som var glatte og våte, men vi kjempet oss frem. Etter den steile starten var det godt å komme opp på flatere fjellterreng.
Det var ikke fritt for klatremanøvrering her heller, men heldigvis overkommelig for oss alle.
Hvor er toppen? Ikke den varden, ikke den, men DEN 🙂
Litt vind på toppen, men fortsatt tørt vær. Og her er vi ved varden på Dunafjellet!
Et usedvanlig vakkert skilt ligger der, det har falt av stolpen sin, får håpe noen tar hånd om det en dag.
Lukas var vel både den som gikk lengst og lettest, selvfølgelig må han også fotograferes på toppen.
Her er vi tilbake på kanten før den bratte nedstigningen igjen. Fantastisk utsikt, til tross for gråværet.
Og så var vi nede ved bilen igjen – bestemor kommer ruslende ut av skogen og vi rakk en rast på benken.
Her vises det igrunnen at start (og slutt) på turen var relativt bratt. Og som kartet viser; ikke verdens høyeste fjell. Men det er (kanskje) det eneste som har dette navnet, og nå har vi vært der 👍
Og regnet? Det kom da vi satte oss i bilen for å rekke ferja tilbake. Vi rakk ferja og vi var (relativt) tørre. En superduper tur; takk for følget!
En regnværsdag
I går var det en rettelig sommerdag med mangeogtjue grader, vindstille og uteliv hele dagen. Og jeg fikk meg endelig selfiestang, utrolig barnslig og artig 😂
Lukas og jeg måtte gå en badetur til Kårstubukta for å teste teknikken. Jeg hadde ikke sovet i det hele tatt natta før, så både gadgets og sommerkveld måtte vike for senga etterhvert.
Men etter tretten timer på øyet er morratrynet på plass og nye gjøremål på agendaen. I dag har vi regn på Vikan. Skikkelig evighetsregn. Men vi har da finni på noe å gjøre likevel.
Vi har for eksempel røyka makrell. Det ble ganske bra resultat denne gangen, selv om fisken muligens er i salteste laget. Godt som frokostpålegg i morgen tenker jeg. Vi er kanskje på fiskekjøret – kveldens middag ble hjemmelaget sushi og morgendagens blir stekt laks – namnam! 👍
Ida sin nye skjærgårdsgenser
Når hjerteknuseren min forteller at hun har vokst ut av forrige genser og gjerne vil ha en likedan som bestemor sin, ja da er det bare å finne frem garnrestene! Som alltid er skjærgårdsgenseren superrask å strikke, på bare tre dager er størrelse 6 år i boks.
Fargestripene har 8 omganger og jeg har beholdt 11 striper på bolen og ermene, før raglanfellingen. Masketallet er redusert til 140 på bolen og 40 på ermene, halsåpningen har 84 masker. Garnet er Ask og en dæsj finull.
Sparkebukse til vesla
Man kan jo bli litt inspirert når man får lov å kose med disse små. Så nå har jeg strikket en liten sparkebukse til Ive. Den er antagelig alt for stor en stund ennå, men jeg håper den faller i smak. Dette bildet er fra katalogen, som er Mor Aase Baby nr. 11, kjøpt på Rema.
Jeg må tilstå at jeg ble ganske skuffet da jeg oppdaget at garnet er halv-akryl. Det ser liksom så mye finere ut på banderolen når det står 50% merinoull og 50% courtelle – som altså bare er et merkenavn for en akrylprodusent. Hadde jeg visst det på forhånd så hadde jeg ikke kjøpt Mor Aase-garnet. Man lærer så lenge man strikker.
Her er hvertfall mitt ferdige produkt, satser på å få overlevert denne i ferien.
Tjuvstart
Det er jammen artig å ha bursdag i år også. Selv om jeg ikke har bursdag før i morgen har jeg allerede fått gaver i fleng; det tidligste forskuddet kom for over en måned siden med kunstverket fra Mari. Og i dag har Margrete vært innom med den søteste gaven jeg har sett:
Har du sett noe så nusselig? Den vesle dokka har Skjærgårdsgenser i mine farger 😍
Og som om ikke det var nok; det kom en diger blomsterbukett på døra fra Gry Hege. Det var både kjempeoverraskende og utrolig hyggelig! Snilleste, flotteste deg altså!
Nå må jeg ut og shoppe en større vase, det fortjener disse nydelige solsikkene. Og som jeg gleder meg til i morgen – til og med sommerværet har kommet til dagen min ☀️
Kjempegreier
Tomatene er rekordtidlig modne i drivhuset i år, allerede sist i juni kunne jeg begynne å plukke. På plussiden må jeg notere at det er skikkelig mange av dem. På den andre siden må vel størrelsen nevnes …
Jippi – ferdig
Mens Island spilte sin siste EM-kamp fullførte jeg siste trådfest på min hvite Ingrid-pullover. Denne er strikket i herlig hvitt (ufarget) Tulliballgarn som heter Jippi. Mønsteret er overskudd av Wollmeise i marineblått, Shetland Soft i isblått og grønn Hverdags alpakka/ull. Måtte etter hvert opp i masketall for størrelse 3XL med dette tynne garnet for å få størrelsen ok.
En tynn og lett genser som helt greit kan brukes en trøndersk sommerdag! Passformen ble ganske bra, mulig jeg tar opp og gjør den litt videre nederst – skal se an etter vask.
Den ble da ganske lekker, ikke sant?