Lukas var med på martna han også, men syns vel egentlig hele greia var litt slitsomt. Ikke fikk han noe godt å spise eller drikke, ikke fikk han hoppe og sprette rundt, og de få tingene som luktet godt fikk han ikke klatre opp etter. Han var veldig flink og tålmodig. Derfor ble det en liten martnasgave til ham på slutten av dagen – en hundelekefotball fra lokal Coop-butikk. Leken var merket med bilde av en golden retriever, så den skulle greit tåle litt lek, tenkte jeg.
Noen minutter etter gaveoverrekkelsen var det i grunnen ikke stort igjen å leke med. Godt den ikke kostet mer enn tjue kroner. Rene røverkjøpet.
Tenk, det ser nesten ut som Soffi omsider har fått Lukas til å forstå hvordan han skal oppføre seg. I dag så jeg ikke noe til at han prøvde å ri på henne, og det så ut som han forsto mer av hva hun signaliserte. Innimellom så det jammen også ut som hun roste ham og ga ham en kjærlig klem. Hundene hadde en flott stund sammen i dag mens folkene plukket bær. Lukas er som vanlig helt utslitt nå i kveld. Så godt å få løpe og leke litt!
Bolla pinnsvin har visst ikke begynt på skolen i år. Han vandrer fortsatt rundt i hagen vår. Lukas var som vanlig alarm, varslet om at vi hadde besøk. I dag gjentok vi bære opp i skogkanten-ritualet, uten at jeg tror det har større effekt. På kveldsturen med Lukas så jeg enda et pinnsvin på lekeplassen, det kunne neppe være det samme – i tilfelle har han spurtet dit – uten at jeg vet hastigheten på slike smådyr. Kanskje det er pinnsvinår i år?
Lukas nærmer seg forsiktig, han har ikke kjent piggene ennå
Første skoledag for sjetteklassingene mine i dag. Er det ikke bra typisk at det da klinker til med årets varmeste dag (omtrent kanskje i alle fall) og ikke det minste motivasjon for ungene til å tenke på lekser – og minimalt med motivasjon for mor til å begynne å legge trekk på nye bøker.
Vi fant på noe helt annet på ettermiddagen vi. Olav var i kjømda fra jobbtur og lovte å handle grillmat på vei hjem. Dermed tok vi en tur til Stavsjøen for en dukkert for to- og firbeinte gutter. Det var akkurat passe i 28°.
Lukas oppdager gleden ved å svømme sammen Tobias og Sondre
...og legger på svøm på egen labb
Tobias lokker med pinne, men en and frister kanskje mer?
Hoi, denne kan jeg fange, jeg kan jo svømme!
Endene var veldig tamme, det er tydelig at de er vant med å få godbiter av folk som er der. Og Lukas hadde nok for kort bånd på seg til at han rakk helt frem. Men likevel – morsomt å se at han har funnet seg til rette i det våte element. Etterpå hadde vi en herlig grillmiddag, og så kom isbilen og sørget for dessert. Vi får nyte sånne sommerettermiddager til fulle mens vi har dem!
Lukas er litt rar noen ganger, det må jeg innrømme. Han fant plutselig ut at sukkererter er godt. Han snuste og krafset og glefset i seg de bitene han fikk tak i. Nå er det mulig han syntes det var mest morsomt å lete og rote i blomsterbedet, men det så litt komisk ut. En hund etter erter. Det er antagelig ikke helt vanlig, eller…?
I hele sommer har vi hatt en liten gjenganger på besøk. Dette nusselige pinnsvinet kommer igjen og igjen, til både vår og Lukas sin etter hvert store fortvilelse. Lukas bjeffer og skjennes, han har hittil ikke kommet helt bort til det (lurer på hvordan det skulle gå) men frustrasjonen hans er ganske tydelig – en inntrenger i hans domene!
Vi har forsøkt å bære det til skogs; første gangen kom det tilbake dagen etter. Neste skogstur ble litt lenger unna boligfeltet, og da tok det to dager før vi igjen fikk besøk. Nå begynner jeg å lure på om det er en mamma vi har med å gjøre – kanskje det finnes unger en eller annen plass i hagen vår? Hvorfor skulle ellers akkurat vår hage være så fristende? Ettersom vinteren var så kald og så lang, så kan det jo hende ungene kom senere enn normalt?
Pinnsvinet er totalfredet, og jeg kunne ikke tenke meg å være slem med nusket. Men hva kan vi gjøre? Jeg har ringt naturvernforbundet, men det var ikke så mye hjelp å få der. De foreslår å tette igjen hele hagen med nett – det skulle blitt en morsom jobb. Jeg synes det er en skjønn liten skapning, så noe som kan skade den er helt uaktuelt. Men er det noe pinnsvin skyr, noe som får dem til å holde seg unna? Neste gang får vi vel ta den med i bilen og kjøre til en skog langt unna folk og veier…
Pigg eller pinn?
Ifølge Artsdatabankens offisielle navnelister heter det piggsvin etter som det er pigger dyrene har på ryggen og ikke pinner. Formelt sett er piggsvin og pinnsvin sidestilte former på norsk, men både «Kunnskapsforlagets blå språk- og ordtjeneste» og «Store norske leksikon» foretrekker pinnsvin. Radioprogrammet Språkteigen på NRK mener pigg er nynorsk, og pinn bokmål. Samlaget sin «Nynorsk ordliste» foretrekker da også piggversjonen. Eventuelt kan man si «bustyvel» fra det norrøne bustígull, ifølge ordlisten.
Lukas koser seg på hytta, selv om han for det meste må være i bånd. Jeg tør ikke slippe ham avgårde, han har blitt i meste laget tenåring og bjeffer og ser ting over alt, virker det som. Særlig når ting blafrer i vinden – da må det knurres og kjeftes litt. Og så er han skvetten, det virker nesten som han er litt mørkredd. Det er visst normalt at de får en sånn periode i denne alderen.
I dag er Lukas 8 måneder gammel, og da er han vel på full fart inn i de voksnes rekker. Heldigvis er han valpeleken fortsatt, samtidig som han begynner å bli enda mer en del av familien – han forstår hva vi sier, gjør seg selv forstått, finner seg til rette hvor enn vi befinner oss og skjønner (kanskje?) at han tross alt er en hund og ikke helt som oss tobeinte.
Det er en ting Lukas ikke helt har fått med seg, tror jeg. Han jentetisser nemlig ennå. Og ikke vet jeg når han har tenkt å bli stor gutt og løfte på beinet – broren hans har gjort det lenge – men det kommer vel etter hvert. Selv om han ikke helt har blitt stor hund på det området, så har han i alle fall begynt å markere. På en bitteliten fem-minutterstur presterte han å skvette hele fem ganger. Og så har han begynt å sparke fra seg litt etterpå – ikke nødvendigvis på samme sted, og ikke er jeg sikker på at han vet hvorfor heller – akkurat som om han tenker å grave over flekken. På samme måte som han gjerne hopper på andre hunder, spesielt tisper, uten at han egentlig vet hvorfor han gjør det. Men vittig er han i alle fall der han gjør “voksenting” som sikkert ligger i en eller annen instinktdatabase i hjernen hans.
I dag hadde Lukas time til napping og derfor ble han med meg på jobb fra morgenen av. Vanligvis er han en sløving på dagtid, men han hadde visst ikke planer om å slappe av på kontoret. Det var jo så mange å hilse på og så mange ting å sjekke ut. Jeg ble litt lattermild da han bestemte seg for at det var best å ligge oppå pulten (det var best utsikt derfra) og da han så ut til å klage på at det var dårlig liggeplass der…
Her må det ryddes plass hvis det skal gå an å ligge!
Forrige gang Lukas var med på jobb fikk han leke med en pingvin. Han fikk den samme i dag, og det ble ganske enkelt kort prosess – en pingvin mindre i samlingen.
Et sørgelig endelikt for pingvinen
I tillegg presterte han å spise av båndet sitt, så jeg måtte improvisere litt for å ha noe å leie ham i på luftetur
Cat5 er anvendelig til så mangt, også hundebånd
Det ble en ekstra kjøretur til dyrebutikken der vi kjøpte nytt jojobånd og litt annet småtteri. Blant annet kjøpte jeg en sammenleggbar drikkekopp i tøy, kjekk å ha i lomma på tur når hunden trenger drikke.
Omsider ble det frisørtime og vi kunne komme oss hjem i varmen. Jeg tror Lukas synes det er bedre å være hjemme alene i buret sitt om dagene, tross alt. Det er travelt å være kontorhund.
