Category: hund

Goooooo’ helg!

Endelig fredag og endelig helg. Endelig to dager fri og endelig tid til å være hjemme med Lukas.

I går kom Margrete endelig hjem på perm igjen, og det er ikke helt fritt for at hun også har falt en smule for den lille i familien.

Lukas vet veldig godt hvor maten kommer fra og er ganske nysgjerrig på alt som foregår på kjøkkenet. Nå skal vi kose oss alle sammen med god mat, god drikke og god tid. En liten turné med lørdagshandel er vel eneste planlagte utskeielse. I tillegg har vi fått masse våt og tung nysnø, så jeg tipper det blir en del basing i snøen og kanskje en snømann?

En dag på kontoret

I dag var Lukas med meg på jobb. Olav hadde et par ærend, og da var det like greit at Lukas slapp å ligge i bilen på turer hit og dit.

Det var utrolig greit å kjøre bil, faktisk. Ikke så mye som en lyd fra buret. Det var litt skumlere å komme på en helt ny plass, men det var desto mer morsomt med alle som ville hilse på og klø litt bak øret. Kontoret var greit nok, syntes Lukas. Veldig fin utsikt, og en pingvin fra samlingen som han fikk lov å tygge på. Det ble utrolig dårlige bilder med den shabby mobilen min, men litt morsomme ble de likevel.

Lukas greide å sovne oppå pulten til en av mine kollegaer mens jeg var og hjalp henne med noe på pc’en. Hun sa han godt kunne være der i hele dag… Men vi måtte jo haste videre, selvsagt. Og litt sliten blir man jo også av å sjarmere alle i senk. Det var i grunnen helt greit å bli hentet etter halvannen times gjesteopptreden.

Belønninger

Det er så godt med noe kjent og kjært når det butter imot, sånn som det gjør noen ganger. Ikke at jeg egentlig har så mye å klage på. Men innimellom kan det bli i meste laget av ting. Etter å ha svelget unna et par små kameler i dag var det en fantastisk belønning å bli møtt i gangen hjemme av en sprellende, hoppende, glad liten Lukas. Makan til uforbeholden hengivenhet skal man vel lete lenge etter. En trivelig hjemme-ettermiddag med alt det vanlige – middag, lekser for ungene, litt tv og småprat – gjorde også kamelene lettere fordøyelige. Og så en knall avslutning av mandagen med volleyballtrening med gode venner og morsom lek. Da får det bare være at det som vanlig har blitt alt for sent, at jeg kommer til å være trøtt som en strømpe i morgen. Det får bare være at det dukker opp nye kameler. For i morgen er Lukas her igjen. Familien min er her de også. Og jeg skal spille volleyball med de samme vennene i morgen igjen. Akkurat nå er det bare herlig å være til. Det er belønninger over alt.

Den dagen alle lå på gulvet

I dag kom endelig dagen. Vi skulle omsider hente Lukas hjem til oss! De siste timene og minuttene før vi skulle kjøre den korte veien til Ranheim var virkelig lange. Vi var kjempeutålmodige, men det gikk da på et vis.

En av valpene reiste allerede i går, det var lillesøster i flokken som har flyttet til Namsos. Vi håper selvfølgelig at vi skal treffes når vi kommer oss avgårde til hytta om ikke alt for lenge.

Besøket hos Tanja ble ganske kort denne gangen. Jeg skjønner veldig godt at det er litt trist når valpene reiser, og at det var like greit å få unna formalitetene og avreisen så enkelt som mulig. Vi skal selvfølgelig besøke hverandre igjen! Og en stor takk til Revehiet for en nydelig hund og en start i livet for Lukas som ingen andre kunne gjort bedre!

Kjøreturen hjem gikk veldig fint. Det var bare så vidt lyd fra buret, og jeg tror både vi og Lukas synes det gikk smertefritt. Vel hjemme var nok ikke halen like munter med det samme, men det tok jammen ikke mange minuttene før Lukas skjønte at vi var de samme som han har rukket å bli litt kjent med. Jeg tror også det hjalp at skjerfet han har slåss med på de siste visittene var med. Det ble i alle fall raskt annektert og plassert i kroken hans. Og halen reiste seg, derfra og til nå har det vært munter logring.

Alle har hatt sin tørn på gulvet. Det er i grunnen der Lukas er, og det er der vi får mest kontakt med ham. Det er mye å bli kjent med og mange krinkelkroker å utforske. Enn så lenge er stua og kjøkkenet blitt kjente områder, og allerede etter et par timer slo Lukas seg til ro inne i buret sitt med teppet, skjerfet og de innkjøpte lekene. I tillegg har han plukket med seg et par andre gjenstander som helt klart blir hans – en liten bamse etter Fredrik og en sprellemann som Olav laget på skolen for 40 år siden.

Jeg syns de første timene har gått veldig fint, og det er herlig å omsider ha fått den lille sjarmøren hjem. Nå gleder vi oss til en god helg med både dagslys og god tid til å kose, leke og bli bedre kjent.

Åtte lange

Det er bare åtte dager til vi skal hente Lukas. Etter at vi var på besøk i kveld ser vi ham ikke før vi drar for å hente ham hjem. Det er både fryktelig lenge til og nervepirrende snart. Jeg lover å gjøre mitt beste for å fokusere på litt andre ting noen dager (ellers blir jeg vel småsprø, så det er helt sikkert også best for omgivelsene at jeg er litt opptatt) og kanskje til og med hive meg på huslige sysler som baking eller annen matlaging.

Nesten på skinner

Det føles ganske okei å være i flytsonen noen ganger. Selv om det til tider er i meste laget travelt, så går ting ganske bra om dagen. Omorganiseringen på jobb er det som merkes best – dagene er stappfulle av møter, planer, arbeidsoppgaver (som det nesten ikke blir tid til) og mange nye spennende oppdrag. Selv om jeg synes noen prioriteringer er pussige, så er jeg i det minste godt fornøyd med de områdene jeg skal jobbe innenfor. En av de nye tingene for min del blir større fokus på hardware, det blir spennende å se om jeg greier å henge med i de svingene!

Volleyballaget har hatt hektiske dager. Vi har nå vunnet de tre siste kampene våre, alltid kjempemorsomt. De faste treningene to ganger i uka er godt i gang, i tillegg til at jeg sniker meg med på en tredje treningsøkt sammen et “nabolag”. Tre dager med ball på rad er hardt nok, men veldig tilfredsstillende etter at de er gjennomført. Jeg har i alle fall ambisjoner om å opprettholde en viss mengde trening fremover. Det gjør jo så godt.

Dagen for å hente Lukas nærmer seg også. Nå ser det faktisk ut til at det blir fridag på meg den dagen, fordi vi har planlagt flytting og en større ryddejobb dagen før på jobb. Det betyr en skikkelig lang arbeidsdag og -natt, men altså muligheten til å ta en grundig langhelg etterpå. Det gleder jeg meg veldig til. Vi har også meldt oss på valpekurs, så planleggingen er i alle fall god nok.

Hjemme har vi fått stadig bedre oversikt over rom, kott og skap etter at vi hadde den store ryddesjauen for et par uker siden. Fredrik og Nathalie har begynt å plukke med seg litt babyutstyr, og mesteparten av det som skal på hytta er enten kjørt dit eller gjort klart til flytting. Og gjett om jeg ser frem til neste tur på hytta – da er det vinterferie og vi skal kose oss der alle sammen, inklusive Lukas. Jeg tror sannelig mamma og pappa kommer også, de venter til etter mammas neste behandling (som forøvrig også går veldig bra!).

Joda, det er godt når ting går greit og ramler på plass. Nå er det litt sånn igjen – hva venter rundt neste sving når alt ser så bra ut…?

Nedtelling

Fredag 5. februar skal vi hente Lukas. Akkurat nå virker det fryktelig langt frem i tid. Nesten to hele arbeidsuker. Men vi skal på besøk igjen på torsdag, og da er det bare en drøy uke igjen. Det går da vel på et vis 🙂

Teppet til Lukas er nesten ferdig nå. Det endte med at jeg ble sittende og strikke mest alene, og teppet ble vel heller ikke så stort som jeg opprinnelig hadde tenkt. Men jeg håper han vil kose seg med det – i mange år fremover. Det er i alle fall strikket med masse omtanke og kjærlighet.

Vi har det utstyret vi trenger – bur, leker, matskåler. Fra kennelen får vi med halsbånd og lenke, fôr til den første måneden og de nødvendige vaksinasjoner, papirer og registreringer.

Så nå er det bare å vente. 11-10-9-8-7-6-5-4-3-2-1….

Endelig helg

Vi har besøkt Lukas i dag. Farmor ble med oss også, og hun er så absolutt like begeistret som vi er. Det er stadig utvikling å se hos valpene, i dag var de alle kjempeivrige i leken, de klatret og slåss med hår, tær og skjerf. Lukas nedkjempet skjerfet mitt og var ikke særlig villig til å gi slipp på det med det første.

Guttene fikk plukke ut noen leker til Lukas i dag, og vi kjøpte madrass og teppe til å ha inne i burene hans (vi har to – ett hjemmebur, og et som skal være kombinert reise- og hyttebur). Nå er det ikke mye vi mangler – bortsett fra hunden selv. Det ser ut til at vi kan hente ham hjem allerede om 13 dager, så nå starter nedtellingen! Velkommen skal du være, lille hjerteknuser.

Nå er det tid for lørdagskveld. Vi skulle egentlig hatt Fredrik og Nathalie på besøk i kveld, men de måtte gjøre vendereis fordi Nathalie er i dårlig form. Vi ønsker god bedring og ser dem snart igjen, tenker jeg.

God helg til alle!