… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Den blir litt liten, lille Rappen, når den ligger side om side med storesøster SanMar. Men du verden, så mye moro man har med båt. (I bakgrunnen kan man skimte en av gutta som hopper i sjøen fra SanMar, forresten).
Og så må vi gratulere tante med ny båt, en skikkelig Knallkul én! 🙂
En ny feriehilsen fra Lukas, frisk og glad hyttehund! Etter fem dager med penicillin og streng diett (haha, akkurat som om han synes kylling er strengt!) er Lukas på alle måter tilbake i sin vante form. På hytta løper han rundt, passer på alt og alle, sløver i skyggen eller dilter i beina på oss. Jaktinstinktet våknet da han fikk øynene opp for tantes katt, det var ikke spesielt populært at han jaget den langt til skogs! Dermed blir det litt mer båndtvang enn tidligere. Men man blir sliten uansett – ingen er i ro veldig lenge i gangen her.
De siste dagene har vi ryddet bort trær og buskas nedenfor hytta, og vi kan se litt mer av brygga og sjøen. Det ble så lyst og lett utenfor, og det går til og med an å få bilde av hytta fra den siden nå.
Rekkverket på verandaen er ferdig malt, og verandagulvet har fått en omgang beis. Nå er det bare noe småtteri av pirk som venter på et malingstrøk – bak takrenne og oppå tak og sånn. Gleder meg (enda mer) til å få sommermøblene på plass og rydde skikkelig ute! Jeg har begynt å male de gamle hagemøblene, de holder sikkert enda et par sesonger til jeg får bestemt meg for hva jeg vil ha. (Jeg ønsker meg en hammock, men det må jeg vel bygge selv hvis det skal bli som jeg vil…)
… for en fin dag dette har vært! Akkurat passe varmt og solfylt, og en hel masse aktivitet både ute og inne.
Margrete kom på tidenes korteste hyttetur, men i løpet av den timen hun var her rakk hun både å være med på et fartsfylt bad fra kaia, og en velsmakende uermiddag. Bestefar stilte med nyfisket, bein- og skinnfri filet, håndbåren fra båten til steikepanna. Namnam – og tusen takk for mat!
Olav og gutta har vært mye på sjøen i dag, både Rappen, River’n og Lille Grå har fått kjørt seg opptil flere turer. Det har blitt tid til litt maling og litt planting, og veldig mye tid til en hund som er tilbake i superform! Jeg har supplert bokbeholdningen etter en bytur, og koser meg i roligheten med godt lesestoff. Jeg ønsker alle en fin sommerhelg – ta vare på tiden!
I disse uvirkelige tider, etter de hinsides forferdelige angrepene vi opplevde på fredag, er det godt å konsentrere seg om det normale. Vi er på hytta nå, her er alt ved det gamle og vi er sammen. Jeg pusler med litt maling og litt planter, plukker litt bær og litt sopp. Hviler ryggen, spiser godt, koser meg med familien.
Jeg tar meg i å savne drivhuset hjemme littegrann, nå får jeg jo ikke fulgt med på alt som gror der. Her er noen bilder fra oppstarten litt tidligere i sommer. Jeg har juksa litt, men bortsett fra plantene med cherrytomater er det egensådd produksjon som nå er i full vekst. Det er så masse smått som skal passes på. Jeg er ganske spent på om jeg kan høste egne tomater, squash, paprika og salat en gang utpå sensommeren.
Båtlivet er noe av det guttene liker best med å være på hytta. Nå er Lille Grå kommet på sjøen igjen. Den er både spretten med motor og lett å ro. Tobias koste seg lenge og vel på en nydelig sommerkveld mens Lukas holdt vakt fra land.
Det skal ikke være enkelt! Jeg har innimellom hatt mine kommerser med ICE om nettet på hytta. Stort sett har det fungert som det bør. Men her om dagen ble jeg nokså overrasket over å oppdage at forbruket for juni måned hadde oversteget 12,6 GB. Det kunne da ikke være mulig, ettersom vi knapt har vært innom hytta den måneden. Det er rett og slett ikke noe som bruker – eller kan bruke – nett der når vi ikke er til stede. En nettside hos Telenor viser omtrent hva du kan gjøre på nett innenfor de kapasitetsgrensene som finnes. Her er et eksempel:
12 Gigabyte er cirka:
Og hvordan skulle vi liksom hatt mulighet til å bruke denne mengden nett? Jeg regnet derfor med at en kjapp telefon til ICE sin kundeservice ville resultere i en “oj, beklager, her har det skjedd noe feil” eller tilsvarende unnskyldning. Og at jeg ville få tilbake den kapasiteten jeg betaler for.
Den gang ei, gitt!
Ei (sikkert søt og trivelig) jente kunne fortelle meg at de ikke tar feil. De hadde målt mitt forbruk, og de hadde rett. Jeg fikk beskjed om å lese av ESN-nummeret på modemet. Jeg måtte da fortelle at dette ikke lot seg gjøre, ettersom det befinner seg på hytta, 20 mil unna. Men jeg kunne forsikre om at jeg ikke hadde byttet modem eller nummer, og hvis ingenting var endret i deres registre, så har det modemet fortsatt samme nummer som det de har skrevet ned. Dersom ESN-nummeret på mitt modem stemte med deres registre, så var det ingenting de kunne gjøre, sa jenta. Bortsett fra å blokkere nettet, da. Det syntes jeg var en god idé – steng nettet, så vil det i alle fall ikke påløpe noen ekstra tellerskritt når vi ikke er på hytta.
Jeg ventet et lite døgn før jeg ringte dem igjen. Nettet var jo aldeles ikke stengt, så jeg syntes nå det var åpenbart at det forelå en teknisk feil hos dem. De registrerte rett og slett forbuk for noen andre på mitt abonnement. Dette ville de sikkert bli glad for å bli gjort oppmerksom på, og nå ville jeg nok få en unnskyldning, tenkte jeg.
Men igjen – den gang ei!
Den samme (!) jenta kunne nå fortelle meg at nettet var blokkert dagen i forveien. Hun satt faktisk og så på at det var blokkert! Jeg forsøkte å fortelle henne at jeg faktisk satt og så på at nettet var oppe, men det ble (ikke en gang høflig) avvist som umulig. Jeg fikk fortsatt anbefaling om å lese av nummeret på modemet, noe jeg igjen prøvde å forklare som både vanskelig og helt overflødig. Nettet mitt er oppe, dere har stengt noen andres nett, sa jeg. Det samme nettet som dere har målt den store kapasitetsbruken på. Nei, det er umulig, sa jenta. Snakk om å stange hodet i veggen. Jeg spurte om å få snakke med en tekniker. Umulig, sa jenta. Jeg spurte om å få snakke med hennes overordnede. Umulig, sa jenta.
Jeg gjorde oppmerksom på at jeg regnet med å ikke motta noen faktura for abonnementet så lenge nettet var blokkert. Men det viste seg at det også var umulig. For selv om jeg ikke kunne bruke nettet, så måtte jeg fortsette å betale. Hvis jeg ikke sa opp abonnementet, da. Og det syntes jeg etter denne behandlingen var dagens beste forslag. Si opp, steng, slett! sa jeg til jenta. Og dermed var samtalen over.
Nå kunne jo dette vært slutten på historien, men det var det nok ikke. Ganske snart fikk jeg en epost fra den samme frøken:
Jeg hørte med min sjef, og vi kan ikke avslutte ditt abonnement før vi har riktig esn nr.
Du vil da få månedlig faktura til du tar kontakt med oss med esn nr som står på modemet ditt.
Noen som forstår at jeg følte trang til å rive meg i håret? Men så har det seg slik da, at søster tilfeldigvis var på hytta. Og hun fikk det ærefulle oppdrag å skaffe jenta det nummeret hun så inderlig trengte. Og gjett hva? Det var det samme nummeret som de hadde i sine registre! Snedig, ikke sant? Abonnementet ble dermed stengt. Jeg får ikke flere fakturaer, og heller ingen flere påstander om overforbruk.
Men nett, det har jeg – i alle fall ennå, fire døgn etter at det ble stengt. Fortsatt tikker bildene fra webkameraet på hytta inn på hjemmemaskinen. Fortsatt har jeg ip-adresse og fortsatt kan jeg koble meg opp. Ædabæda, ICE! Denne gangen tok dere grundig feil!
traceroute to xx.xxx.xx.xxx (xx.xx.xx.xxx), 30 hops max, 60 byte packets
1 xxxx-gw.xxxx.no (xxx.xx.xx.1) 0.868 ms 0.840 ms 0.827 ms
2 xxxx-gw2.xxxx.no (xxx.xxx.xx.xx) 1.590 ms 1.604 ms 1.595 ms
3 xxx-gw1.xxxx.no (xxx.xx.xxx.xx) 94.132 ms 94.123 ms 94.108 ms
4 ge-0-0-0-20.cr1.td.no.catchbone.net (193.156.93.3) 0.650 ms 0.659 ms 0.650 ms
5 te0-0-0.oslo-oslos3da-pe6.as2116.net (195.0.240.74) 7.915 ms 7.922 ms 7.911 ms
6 xxx.xxx.xx.xx (xxx.xxx.xx.xx) 8.525 ms 8.320 ms 8.602 ms
7 * * *
8 ip-xxx-xx-xx-xxx.dialup.ice.net (xxx.xx.xx.xxx) 8.199 ms 8.238 ms 8.233 ms
9 ip-xxx-xx-xxx-xx.dialup.ice.net (xxx.xx.xxx.xx) 89.557 ms 91.908 ms 103.837 ms
grete@****:~$ date
Fri Jul 1Wed Jul 01 23:51:58 CEST 2011(jeg maskerer ut ip-adressene jeg, så ingen finner ut at de virkelig skal stenge nettet mitt!)
En deilig helg på hytta nærmer seg slutten. Det har vært herlig å kjenne sommerfølelsen her ved sjøen. Gutta har hatt mye strev med motormekking og desslike. Da lørdagskvelden kom med speilblank sjø var det ikke vanskelig å velge en liten sjøtur med River’n.
Myggmaskinen har stoppet opp, vi må huske propanfylling til neste tur. Jeg er helt oppspist av knott, det er liksom medaljens bakside. Men nå har jeg rustet meg med myggspiraler for sikkerhets skyld, så utekveldene skal nytes åkkesom!
En hel måned borte fra hytta, og hele hagen ser ut til å ha eksplodert i grønt! Det var jammen ikke så enkelt å finne igjen det jeg faktisk har plantet i skråninga, mellom alt (u)gresset. Været var helt vidunderlig, så det var bare godt å røske litt grønt utover sommerkvelden.
For første gang etter at vi bygget hytta er det igjen blomster på markjordbærplantene. Det betyr sikkert at vi kan plukke bær på eget land i sommer, det gleder jeg meg til!
Noen planter har klart seg veldig bra, andre ikke. Jeg har ikke noen stor plan med denne hagen, annet enn å ta vare på det jeg setter pris på (blåbær, tyttebær, markjordbær, liljekonvall), fjerne det som tar overhånd (bringebær, geitrams, brennesle, løvetann, hestehov, kløver) og holde det grønt og gjerne litt fargerikt med stauder og blomstrende småvekster.
I dag er vi igjen eiere av ett hus. I vinter fant vi en bortkommet hund, og som takk for hjelpen fikk vi en flaske vin av eieren. Den har vi spart til en passende anledning. Etter all flyttesjau, vasking og utpakking var det veldig godt å kunne sette seg ned et par øyeblikk og gjøre ingenting. Og flasken har vi åpnet nå. Den smakte utrolig godt! Anledningen var svært passende.
Nå setter vi kursen mot hytta for første gang på kjempelenge, det skal bli deilig å lene seg tilbake der nå som det meste er kommet godt på plass. God helg til alle!
