I morges kunne vi høre et rungende JUHU! ute på sjøen, det var Tobias som fikk en skikkelig flott fisk på kroken. Torsken veide 1,7 kilo og ble kokt – til stor glede for Lukas som ser ut til å være umettelig på slike avviksmåltider.
… om familie, jobb, fritid og livet generelt
I morges kunne vi høre et rungende JUHU! ute på sjøen, det var Tobias som fikk en skikkelig flott fisk på kroken. Torsken veide 1,7 kilo og ble kokt – til stor glede for Lukas som ser ut til å være umettelig på slike avviksmåltider.
Jeg fikk blomster levert på døra i dag – fra jobben med ønske om god bedring. Det var en usedvanlig hyggelig overraskelse!
Midt på (lyse) natta. Det er jammen ikke enkelt å prøve å sove i konkurranse med snorking. Ikke engang på stua. Den lyden bærer gjennom alt. Jeg er trøtt!!
Operasjonen var vellykket! Det er stor sjanse for at jeg blir helt bra, selv om det var noe småtteri som jeg må passe på. Doktoren kunne fortelle at det var store skader inni albuen, blant annet var leddkapselen helt ødelagt og det var store avrivinger. En uttalt grad 3, som han sa. En grundig omgang smertestillende, hvile og opptrening er planene de nærmeste dagene. Så er jeg fit for fight igjen!
I dag skal jeg opereres i armen min. Jeg er nokså spent og ganske mye nervøs. Men nå gleder jeg meg bare til å få det overstått, og til å komme meg på hytta der jeg kan slappe av og begynne så smått å komme i normaltilstand igjen. Faste er ikke noe morsomt, jeg kjenner at jeg er ganske energitom og ikke så lite grinete nå. Jeg kommer vel så smått på nett etter hvert og kan enhåndsrapportere om hvordan verden ser ut om ikke så lenge. Tvi-tvi til meg!
På vei til hytta passerer vi denne hesten i myra – det ser jo ut som en fole som har gått seg fast, stakkars. Om vinteren stikker hodet opp av snøen, om sommeren kneiser det blant gress og kvister. Jeg måtte stoppe og ta bilde her om dagen, før det blir ryddet opp og hesten min forsvinner.
Jeg fikk beskjed i dag om at jeg får operasjon av tennisalbuen min på onsdag om en uke. Jeg har takket ja til det, og ser så frem til å slippe å ha vondt mer. Jeg er veldig spent. Dette har gått rasende fort, så det er nesten ikke tid til å grue seg!
Men oj, så travelt det plutselig ble. Alt jeg trenger to hender til de nærmeste ukene må jeg nå få unna i løpet av én. Ikke at det er så fryktelig mye som er mer enn normalt krevende – det skulle jeg jo ikke gjøre likevel så lenge jeg har vondt og er sykmeldt. Men litt småtteri – plante noen planter, handletur på IKEA, rydde og vaske litt hjemme før ferien – hadde vært kjekt å få unna før vi inntar hytta for sommeren.
Jaja, jeg får se hva jeg får til. Og jeg skal vel få til noe med én hånd i noen dager tenker jeg.
Gjennom jobbens behandlingsforsikring har jeg nå fått time til ortoped på én uke. Ventetiden ble ellers estimert til et par måneder. Det kjennes litt feil på en måte. Jeg mener – det er jo ikke helt rettferdig med gratis helsetjenester som får lenger køer fordi de med penger (og forsikring) bare smetter inn foran. Men jeg er ganske glad for at jeg skal slippe å vente så veldig lenge. Jeg håper mest av alt det blir mulig å fikse armen. Den er vond-vond-vond!
Vi har satt pris på Siri Lill Mannes i TV2-nyhetene – Olav syns hun ligner på Pocahontas, så for oss har hun vært Pocahontas i mange år. Nå må vi bare føye oss inn i rekken av de som ønsker henne lykke til med nye prosjekter. Nysgjerrig som jeg er kommer jeg trolig til å lete opp noe hun har skrevet, for eksempel krimromanen 66 grader nord.
Jeg rotet meg skikkelig bort i går da jeg fant ut jeg skulle oppgradere bloggen min til siste versjon av WordPress. Ingenting var som før, eller som det skulle da jeg hadde kopiert inn filene. Halvsvett og småstressa ryddet jeg alt tilbake fra backup (som jeg hadde vett til å lage før jeg startet). Deretter klødde jeg meg litt i hodet og prøvde en gang til. Næh… skulle du sett på maken – samme rot og ting som ikke virket. Jeg ryddet en gang til, og fant ut at dette måtte jeg ha hjelp til.
Så kikket jeg litt i nedlastingsmappa mi. Der lå det en fil som het latest.zip og en som het latest.zip.1 og i hodet mitt sa det aha! Jeg hadde selvsagt pakket ut latest.zip som var en gammel versjon av ett eller annet (kanskje ikke en gang bloggsoftware – jeg husker ikke). Og hvor idiotisk er det ikke å kalle nedlastingsfiler noe sånt? En annen lærdom jeg fikk samtidig var at wget ikke skriver over filnavn, men altså versjonslagrer dem. Tanken er kanskje ikke dum, men latest burde vel uansett alltid være latest – i alle fall ville jeg forvente det.
I dag bestemte jeg meg for å gjøre et nytt forsøk. Men (halv)klok av skade hentet jeg en helt ny og frisk versjon av filen, denne gangen fra kilde som navnet den som wordpress.3.0.zip. Det er liksom ikke til å misforstå, sant? Ny backup, ny installasjon – og ny kræsj. Jeg trodde jeg skulle bli sprø – hva var det jeg overså?
Jeg søkte mer hjelp, og fikk en kollega til å sitte standby for å se på neste tryning. Etter en ny reetablering og opprydding gjorde jeg øvelsen for fjerde gang, og følte meg sikker på at nå – NÅ – ville jeg få svaret. Og så var alt i orden. Det tok ca. 1½ minutt. Ikke skjønner jeg hvorfor, og i alle fall ikke hvorfor det ikke fungerte på foregående forsøk. Men i alle fall – demo-effekten må aldri undervurderes! Denne gangen slo den til i min favør, og jeg tenker ikke mer på det. Ikke så mye i alle fall.