… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Har du sett de stilige teltene de har i Harry Potter-filmene? Bittesmå utenpå og digre innvendig, med plass til alt mulig av inventar og folk. Sånn er grillhuset som mamma og pappa har satt opp på Utsikten. Lite og nusselig utenpå, utrolig romslig inni 🙂
Årets epleavling teller hele sju epler. De burde nok fåt henge litt lenger på treet sitt, men jeg tok ikke sjansen siden vi ikke vet hvor lang tid det tar før vi er tilbake på hytta. De sju flotte eplene har blitt med hjem og skal etter hvert bli til en eplekake – selvfølgelig.
Det var mye vær sist helg, mer skal det sikkert bli utover høsten. Jeg gleder meg litt til de mørke kveldene fremover, så det må bare være så mye det vil. Et enslig markjordbær holdt fortsatt stand selv midt i september. Godt var det også.
En av sommerens største favoritter var nybakt grytebrød og hjemmelaget pesto til grillmaten. Det er litt trist at grillsesongen er over nesten uten at den begynte noen gang, men vi kan jo lage noe godt selv om høsten er her! Jeg synes det var litt morsomt med denne advarselen på posen med pinjenøttkjerner:
Oppskriften på pesto er særdeles enkel – det kan du nemlig lage av det du liker best. Min favoritt består av basilikum, olje, pinjekjerner, parmesan, hvitløk og salt.
Jeg var sannelig ikke sikker i år (heller) på denne tomathøsten i drivhuset. Men jeg har jammen vært iherdig bie – hver eneste blomst er ristet, befølt og kryssparet med naboplantens blomster, for jeg skjønte jo etter hvert at det er noe med …eh… blomster og bier. Det kan være forklaringen på at det i fjor ikke var en eneste mikro-tomat i det nesten hermetisk lukkede drivhuset – bare planter med blomster som etter hvert visnet.
Men i år blir det, altså. Se bare her:
Hver eneste plante har kommende godsaker. Og hvis det ikke skulle bli sol og varme nok til at de blir røde, ja da får jeg spise uhorvelige mengder grønne tomater!
–Kjære dere, bare spis!
Når båten fylles
opp med lyr,
vet vi godt
hva det betyr:Om ikke lenge
står Helga og baker
verdens beste
fiskekaker.Hun kverner hver filét
blander ditt og datt
bittelitt mer av dét –
og tar steikepanna fatt.Måsene, som er oss,
sirkler over, foran og bak
men vi slipper å sloss
om den første smak.–Kjære dere, bare spis,
sier Helga med et nikk,
tenk, i fiskekake-paradis
er to fingre fullt bestikk –
som kan vaskes med et slikk.
Jeg er egentlig ikke noen kakemons, men serveres Pavlova er jeg solgt! Sist helg laget jeg en slik selv for aller første gang, og den var knallgod. Ikke helt forenlig med en sukkerfri diett, men noen ganger må man bare tøye reglene litt…
Oppskriften jeg brukte kommer her:
Ingredienser
Marengsbunn:
- 4 eggehviter
- ¼ ts salt
- 250 g sukker
- 2 ts maisstivelse (maizena)
- 1 ts bringebæreddik
Fyll:
- 1 pk ferdig vaniljekrem
- 3 dl kremfløte
- 2 ss sukker
- friske eller frosne bær etter sesong
Slik gjør du
- Forvarm stekeovnen, stekes med over/undervarme på 160 °C i ca 1 time.
- Ha romtempererte eggehviter i en ren, tørr bolle av glass eller rustfritt stål. Pisk dem sakte sammen med litt salt til de danner et mykt skum. Skru opp hastigheten til boblene i skummet er små og jevne. Når skummet danner stive topper, tilsett sukker, litt av gangen. Pisk til blandingen er myk og blank og alt sukkeret er oppløst. Ikke visp for lenge, da blir blandingen kornete.
- Vend inn siktet maizena og eddik med en skje. Legg bakepapir på et stekebrett, tegn en sirkel etter en kakeform, ca 22-24 cm. Ha blandingen i sirkelen, form det til en kake, ca. 2,5 cm høy.
- Stek kaken ca. 1 time til bunnen er sprø på yttersiden, og lyst kremfarget. Skru av ovnen og la kakebunnen stå i stekeovnen til den er avkjølt. Ta den ut, snu den forsiktig og legg den på et fat.
- Fordel vaniljekrem utover bunnen, pisk fløte og sukker til en myk krem og ha over. Pynt med frukt og bær.
En herlig middag for to i dag, gutta stakk av på Burger King. Og stakkars dem som gikk glipp av bestemors fantastisk gode lyr-fiskekaker. De var så gode at vi tok frem høna attåt. Beskjed til bestefar: fisk mere lyr!
Pappa og bruttern – onkel Knut – satte garn i går kveld, i skikkelig høljregn. I formiddag var det tid for å hale garn og sjekke fangsten. Motoren på River’n har ikke vært aldeles pålitelig, og i dag takket den for seg like før landkjenning. Olav putret ut med Rappen og slepte fiskerne i havn.
Men fangsten var det ikke noe å si på. Det var nemlig plenty makrell og stor, fin sild. Nå gleder vi oss til å smake røkt makrell, det er snadder det!
Været ble ganske så fint etter hvert. Mamma sa hun kom skikkelig i sommerstemning av å se makrellen, det skjønner jeg godt. En kaffekopp i hånda, sol og varme på kaia – det er slike øyeblikk man husker.
Sommerværet lar fortsatt vente på seg. Tilbake på hytta etter ei hjemmehelg kunne vi likevel konstatere at markjordbærhøsten er godt på vei. Det finnes vel knapt noe søtere – både visuelt og smaksmessig? Med nybakte boller og rørte markjordbær er i alle fall jeg ganske sommerfornøyd, tross alt!
Ikke visste jeg at det er forskjell på hummus og humus! Jeg var en svipptur på sykehuset for kontroll for litt siden (alt vel!) og hadde et trivelig lunsj-gjensyn med min roomie fra Røros sykehus. Vi hadde begge hørt mye skryt av Persilleriet og kjøpte mat der. Jeg ble en smule skeptisk til å skulle spise humus, som da altså viste seg å være hummus.
Hummus med en del annet attåt, men likevel. Det smakte pyton. Det luktet pyton. Og det dryppet – på klær og sko – og luktet pyton i alle de timene som gikk før jeg kom meg hjem og fikk skiftet. Så jeg blir neppe stamkunde på Persilleriet eller noen vane-hummus-spiser. Jeg er veldig glad i grønnsaker av alle slag, men dette var bare stygt.
Til info; hummus lages av blant annet kikerter (ikke kikkerter) som smøres på lefser (moderne kalt wraps, på Persilleriet kalles de kubbe) sammen med andre grønnsaker som kål og lignende. Den wrap’en jeg kjøpte het feta-et-eller-annet. Jeg klarte ikke å finne noe som lignet på fetaost inni der i alle fall, heller ikke en smak som lignet.