Om familie, jobb, fritid og livet generelt

Husker du knipsekassene? Nå kan du spille på nett og oppleve gleden igjen! (Det er ganske lett å bli småhekta her, gitt!)

I kjelleren på Utsikten er det en sånn knipsekasse, som i gamle dager fantes over alt – på butikker, kafeer og ikke minst på ferger. Jeg husker godt lykkefølelsen da jeg fikk noen kroner å spille for. Jeg husker hvor sikker jeg var på å treffe sjutallet (eller titallet) hver gang. Og jeg husker skuffelsen da jeg som regel tapte alt. Men nå kan vi spille og spille og spille, vi kan til og med justere hvor lett eller vanskelig det skal være å vinne! (Det visste vi ikke noe om den gangen…)

Sondre prøver lykken i 2003 – greit å stå på krakk!

Vi blir nok ikke verken rikere eller fattigere av akkurat denne spillingen. En bolle fylt med kronestykker av eldre årgang er alt som omsettes. Men moro er det! Og det er selvsagt pappa som har stått for denne ervervelsen også

Konsentrert fireåring, her skal det knipses!

Tro om det ble gevinst her...?

I helgen var vi på hytta. Lørdagen var usedvanlig varm – vi hadde over 25 grader midt på dagen. Men det regnet om morgenen, så det var ikke vanskelig å finne steder å plaske da Ida kom på vaffelvisitt

Stor stas og masse moro med deilig varme og masse vann

Vi rakk antagelig årets siste grilling før det plaskregnet igjen om kvelden. Det var en deilig sommerdag som vi kan tenke på når høsten melder seg for alvor.

Den lille meisefamilien på Vikan er ikke lenger så liten. Mor og far meis har fått ni små og dagene går med til å holde dem varme og mate dem. Det er fortsatt morsomt å følge med, å se de klassiske gapende nebbene – nesten synd det ikke er noen lyd å høre. Ekstra morsomt er det å se at paret holder trofast sammen og at også faren er innom jevnt og trutt.

En tilsynelatende stolt meisefar på barselvisitt

Mamma-meisen mater de gapende små

Seks av ungene i hylekoret

Skikkelig fengslende underholdning dette!

Det er nytt liv på vei. Mamma og pappa har flere fuglekasser i trærne rundt Utsikten, og i én av dem er det montert et kamera. Det er alltid morsomt å høre om fuglene, kampen på boligmarkedet og hvem det er som til slutt vinner plass til sin lille familie. Denne gangen har en kjøttmeis flyttet inn i den overvåkede boligen, og det er hele ni egg som skal passes på, ruges og forhåpentligvis klekkes. Pappameisen er faktisk innom med mat til mor innmellom. Artig underholdning

En samvittighetsfull meisemor på reiret sitt

Med ni egg skulle det være mulighet for en bra søskenflokk

Olav kikker innom "Birdie TV"

Det ble en slags B-dag i dag. Ikke sånn å forstå at det var noe annenrangs med den, det var bare mange ting på B som preget dagen. Olav kom veldig godt i gang med snekring igjen, selv om det etter hvert ble masse regn. I Bøttevis.

Snekker'n trosser været og står på

Nå er hele ramma på plass, neste  steg blir dragere og takstoler. Men først må vi vel flytte vinduet. Vi får se – en dag i gangen, det er jo ferie.

Reisverket er oppe, med vindu- og dørplassering.

Vi var invitert til Utsikten på middag i dag, hele Balletten. Fredrik har Bursdag om et par uker, og vi fant ut at det passet godt å feire den nå som nesten alle er samlet på Vikan. Deilig lammestek til middag og verdens beste kake til dessert! Og selvsagt en god dose Babykos – Ida Sofie var ekstra smørblid etter å ha fått smake på kremen på kaka.

Ida Sofie sikler metervis på bestemor

Jeg fikk malt mesteparten av panelet oppunder rafta på verandasiden, men regnet satte en stopper for resten etter en stund. Vi får visst regn så det holder de nærmeste dagene også, så det er bare å kle seg etter forholdene og Bygge likevel.

God lørdag alle sammen!

… er blant annet å skjemme bort. Oppdragelse og sånt er foreldrenes jobb. Vi ble invitert på middag på Utsikten i dag, det var full service der, gitt. Og så er Lukas 10 måneder i dag – da er det klart det må trakteres litt ekstra.

Bestemor deler maten i passende biter

... og så er det bare å glefse det i seg

Skråninga i skogkanten har vært ganske rotete et par år etter både graving, sprenging, ny strømtrasé og vannledning. Det har ligget felte trær og mengder av greiner og kvist der oppe. Søster Merete hintet om at hun trengte ved i dag, og det var nesten bare å peke opp i skogen, så var arbeidsgjengen i gang. Det ble lempet ned tømmer og dratt kvist til den store gullmedalje, til og med Sondre og Tobias jobbet som helter. Kvisthaugen vokste og vokste, og ettersom det ble litt vind utover dagen bestemte vi oss for å brenne det i tønna. Nesten alt ble borte i løpet av kvelden – en liten dunge tar vi kjapt i morgen.

Full fart i skråninga, alt rask skal vekk!

Olav har snekret masse på verandaen, nå er det klart til å legge gulvet – som vi skal hente i morgen. Han sier jeg er en slavedriver, hvis jeg hadde hatt pisk så ville jeg brukt den, sier han. Og Geir påstår at hyttegjengen her egentlig driver en arbeidsleir… Men jeg tror alle trives altså!

Kvelden ble avsluttet med reker og hvitvin på Utsikten, det smakte som alltid aldeles fortreffelig og det er så koselig at vi kan være sammen alle sammen.

Karttjenester på nett blir stadig bedre. Det er morsomt å se hvordan det så ut på Vikan for bare kort tid siden – før vi begynte å bygge hytte. Både den gamle låven, Utsikten og SanMar er godt synlig på bildet.

Her har Merete kommet i gang med pilarer mens det er bare urskog hos oss. Bildet er fra 2007.

Ikke lenge etter ser vi tydelig at tomta vår også er ryddet for skog og pilarene begynner å komme på plass.

Knausen har fått både tak og pipe, vi jobber i steinura. Dette er tatt i 2008.

Nå venter jeg spent på nye flyfoto fra området, kanskje vi også er med ved neste oppdatering.

Denne helgen har vi fått unna en hel masse. Vi fikk besøk av Maria og Bernhard, vi møttes først på Stokkhaugen.

Mamma og Bernhard

På fredag kjørte vi i flokk og følge til Utsikten. Vi feiret 10-års bryllupsdag – vel, jeg kjøpte med en bukett roser i alle fall.

Ti nydelige roser for de ti årene som har gått

Guttene ble med på sopptur i skogen mens jeg, Olav og pappa jobbet i hytta. Pappa og Olav fikk faktisk gjort unna hele taket, i tillegg til masse annet.

Pappa og Olav gjør ferdig taket innvendig

Tobias og Sondre fant masse kantareller

Mamma og Maria renser sopp og har en hyggelig stund på verandaen

Det ble tid til en omvisning på Solfang også. Nå er alle soverommene ferdig malt. Vi har vært kjempeeffektive!

Maling av soverom

Ethvert sted med respekt for seg selv bør ha en egen festival. Og som den perlen Vikan er kunne vi ikke la muligheten gå fra oss her heller. Under fullmånen og på sommerens fineste dager inviterte vi til den første årlige og tradisjonelle Vikanfestivalen. Oppskriften var enkel; de som hadde anledning og lyst kunne komme. Vi greide faktisk å samle hele ni personer med stort og smått.

Det ble et festlig rekeselskap på Utsikten som start på kvelden. Ungene løp ut og inn med vannpistoler og hadde vannkrig. Etter hvert trakk vi ned i fjæra der de fikk bade på ordentlig. Og vi fikk tent et skikkelig bål der det gikk med både kvister og greiner fra skogrydding og annet rask, blant annet et gammelt gulvbelegg som hadde sett bedre dager.

Tobias og Sondre ved bålet under fullmånen

Vær og temperatur var aldeles upåklagelig og vi satt i strandkanten til langt over midnatt, da det var tid for å skyfle ungene i seng. Resten ble sittende ut i de små timer, veldig trivelig selskap. Og alle var enige om at dette skal gjentas årlig. Neste år regner vi med en god del flere deltakere, kanskje også musikk og bryggedans?