Category: mat

Æ kan bake

Enkelte matgreier går som en farsott på Facebook og blogger, gjerne i konsentrerte bølger. Det skal være hjemmelaget sushi, knekkebrød, pesto, cupcakes, sjokolade og alskens snadder. Eller lavkarbo, selvsagt. Det er en del skikkelig flinke folk der ute som får til å lage alt mulig og i tillegg presentere det så lekkert, så lekkert. Enkelte ting bare må man prøve med en gang, mens andre ting noteres bak øret til en dag det passer. Og nå passer det utmerket med no-knead-bread for min del. Jeg ble for alvor nysgjerrig på dette da jeg så Schrödingers katt på NRK og ble nokså fascinert av matkjemikeren Martin Lersch. Jeg har tenkt å prøve det lenge, men jeg manglet jerngryte [Hvorfor hadde jeg ikke jerngryte?] og har liksom ikke husket å handle akkurat det. En svipptur innom Ikea løste dette siste hinderet på veien, og her er resultatet av mitt aller første forsøk på eltefritt brød.

Tid til hjemmelunsj med yndlingste i yndlingskoppen og nybakt brød!

Brødet ble kjempegodt, hele familien var for en gangs skyld enstemmig i dommen! Og i skrivende stund er enda en deig (graut) satt klar til i morgen. Jeg tror sannelig det blir litt selfmade pesto og noe snadderkjøtt med det nybakte brødet til fredagskveldskosen 🙂

Oppskrift: 500 gr hvetemel, 1 ½ ts salt, ¼ ts tørrgjær, 4 dl vann. Bland sammen det tørre. Ha deretter i vannet og rør sammen (du trenger faktisk ikke være så nøye, bare rot det sammen, liksom). Dekk til bakebollen med plast og la den stå i romtemperatur 18-24 timer. Strø godt med mel på et bakepapir eller kjøkkenhåndkle og tøm deigen (grauten; for det ser mer ut som en graut) oppå. Brett sammen to-tre-fire ganger så du får en rund og fin leiv og legg den med “sømmen” ned på godt melet underlag. Dekk til (for eksempel ved å sette bakebollen opp-ned over deigen) og la den stå et par timer igjen. Sett ovnen på 230°C en halvtime før steking og sett jerngryta i ovnen til forvarming. Når ovnen er klar hvelver du deigen oppi gryta, rister den litt i fasong og setter gryta inn med lokk i 30 minutter. Deretter tar du av lokket og steker i et kvarter til, for å få fin og gyllen farge og sprø skorpe. Ta ut gryta, hvelv ut brødet og avkjøl på en rist. Hvis du greier å vente til det er avkjølt før du smaker, da 🙂

[Tilbake til teksten] Hvorfor hadde jeg ikke jerngryte? Eller keramikk/leirgryter (schlemmertopf eller römertopf)? Tja, fordi dette også var matmote-greier en stund og endte opp med å fylle skapene uten å bli brukt. Jerngryte skulle være så fantastisk til matlaging fordi det ville bli avgitt jern i maten – fantastisk for barn, spesielt. Schlemmertopf’ene var selve hemmeligheten bak saftige måltider, for eksempel skulle man aldri igjen oppleve tørr kylling ved å bruke en sånn. Jerngrytene var fryktelig tunge, og jeg syntes etter hvert at all mat smakte det samme etter tilberedning i dem. Ja – jernsmak, faktisk. Schlemmertopf-grytene passet aldri inn i noe jeg laget. Så alt dette gikk på fyllinga da vi tømte hus før flytting. Nå har jeg i alle fall plass til å oppbevare en gryte eller to ekstra. Og jeg tror nok at denne nye blir brukt til baking flere ganger.

Hah, tenk så fant jeg dem

Traktkantarellene altså. Jeg hadde ikke før tilstått i all offentlighet at jeg aldri har sett dem, så fant jeg mengder rett utenfor hyttedøra. Etter en elektronisk soppkontroll (bilder til vår venn Bernhard) ble soppene renset og lagt til tørk i vår nyervervede sopptørker. Så nå har vi enda litt mer sopp til godsaker i vinter.

Bakken er nesten dekket av sopp
Ganske så store mengder på én plass

Regn, regn, regn

Dette er altså ikke en klage, for jeg synes det er helt på sin plass med regn på høstturen min. Men det er litt kjipt at det er så mye regn at det omtrent ikke går an å ta med kameraet ut. Dermed er det lite bilder av skogen og fargene og den våte, snusende hunden. Og all soppen som lyser opp skogbunnen fortsatt! Jeg hadde ikke med noe å plukke sopp i, så hetta på regnjakken ble fylt med de som var mest brukbare. Det er nok dessverre slutt på kantarellene nå, de fleste er alt for vassne og slappe.

Alternativ hjemtransport av sopp

Jeg synes det er ganske snodig at jeg aldri har sett en traktkantarell. Jeg har plukket sopp i mer enn tretti år. Alle snakker om traktkantarell, det er så mye av den, den finnes helt frem til frosten, den er over alt. Men jeg har altså aldri sett den. Kanskje jeg må ta et traktkantarellkurs.

Turen var fin i dag også. Men Lukas vil helst at det skal slutte å regne han da. Det er fint å sitte under taket på trappa mens man venter på oppholdsvær.

Kan det ikke bare slutte å regne...?

Høst med forventninger

Sommeren er ikke helt over ennå, og jeg har ikke tenkt å ta en eneste årstid (eller dag, for den del) på forskudd. Men skoleåret er i gang igjen. Olav er ferdig med ferien sin. Jeg har vært på jobb igjen – en tur. Jeg var hos legen på mandag og fikk ny sykmelding, men jeg skal forsøke å jobbe litt igjen. Jeg har savnet jobben, å bruke hodet, de gode kollegaene mine, følelsen av å gjøre nytte for meg. Jeg prøver meg på et par dager per uke en stund fremover.

Jeg har fått time til MR og til ryggprofessoren på St. Olavs i september. Proffen ville ha mer detaljert bilde av skavankene i ryggen, og det er jo kjekt at han har et komplett bilde av hva som er feil før det blir gjort noe med det. Jeg er veldig spent – skulle ønske det var en “ååå, ja dette fikser vi greit“-operasjon. Jeg skulle ønske jeg fikk en dato, og at jeg kunne vite at jeg er sprek og frisk snart. Kanskje til jul? Eller kanskje til påske?

En kvast med røde hyllebær fra et tre i skogkanten

Jeg funderer på å lage vin av hyllebær – noen som har erfaring med sånt? Stemmer det at de røde bærene er giftige? Kan det virkelig ta så lang tid som halvannet år? Jeg har funnet et tre med umåtelig mye bær på, og de er veldig fristende med sin skarpe rødfarge. Jeg får fortsette å fundere litt til. Åkkesom – jeg gleder meg til høsten jeg. Det er så mye jeg har lyst å fylle kveldene med – ikke minst levende lys, fyr i peisen, gode filmer, gode bøker, god mat og god drikke. Og en god porsjon fred, ro og smertefrihet.

Fristende grønnsakshøst
... blir til deilig høstsuppe

Skikkelig kjøttsuppe – brennsnut – og fårikål er bare noe av det mangfoldet av god, staut, norsk  husmannskost som jeg er så glad i, og som hører høsten til. Nå er store porsjoner på plass og jeg gleder meg til de måltidene.

Matauk

Det er ikke så alt for ille å holde ut høstfornemmelsene når det er sopptid. Vi rakk en ganske bra tur i skogen før regnet kom, det er ganske kjekt at ikke all soppen er søkkvåt når den plukkes. Vi fylte kurven med kantareller, rødskrubb og steinsopp – de sistnevnte ble spist med én gang i en av våre sedvanlige spikersuppe-middager (som egentlig bare er en skikkelig gryte/lapskaus med alt vi måtte finne i skapene eller alt vi har lyst på). Det ble veldig godt! All kantarellen skal vi forvelle og fryse. Forrige kantarellfangst har vi tørket, det blir en ny erfaring for oss – spennende å se hva som er best å finne igjen utover vinteren.

Sondre med en finfin rødskrubb
Kantareller gjemt under en stubbe
Tid for finpuss av skogens gull!

Men så kom altså regnet – så til de grader! Vi valgte derfor å pakke oss hjemover, like greit å utnytte de grå dagene til litt praktiske gjøremål i heimen før skolestart.

Naturligvis

Det er mye fint å se ute i skauen, jeg skulle gjerne hatt evner og utstyr til å fange mye mer av dette på vakre naturbilder. For eksempel den lille mauren som hadde kapret et fraflyttet larveskinn:

En arbeider på vei hjem med dagens fangst

En blivende sommerfugl kom vandrende over verandaen, den leter kanskje etter et passende sted å foreta forvandlingen sin? Hadde vært artig å se hva denne skapningen blir til.

En åme på vei til sin neste tilværelse

Det er sopptid, tenk at jeg ikke fotograferte soppen ute i skogen – og at jeg ikke hadde med kurv til å legge soppen i. Det ble allikevel med hjem noen nydelige piggsopper – namnam!

Blek piggsopp, en av de aller beste spisesoppene

Og så er multene kommet. Jeg er så absolutt ikke noen bærplukker, men kanskje jeg hiver meg utpå for å ha multer til enda en likør?

... men jeg sier ikke hvor!

Hopp i havet

… for en fin dag dette har vært! Akkurat passe varmt og solfylt, og en hel masse aktivitet både ute og inne.

Margrete og Tobias i spranget, Sondre på vei til brygga

Margrete kom på tidenes korteste hyttetur, men i løpet av den timen hun var her rakk hun både å være med på et fartsfylt bad fra kaia, og en velsmakende uermiddag. Bestefar stilte med nyfisket, bein- og skinnfri filet, håndbåren fra båten til steikepanna. Namnam – og tusen takk for mat!

Middagen forberedes med kyndig hånd

Olav og gutta har vært mye på sjøen i dag, både Rappen, River’n og Lille Grå har fått kjørt seg opptil flere turer. Det har blitt tid til litt maling og litt planting, og veldig mye tid til en hund som er tilbake i superform! Jeg har supplert bokbeholdningen etter en bytur, og koser meg i roligheten med godt lesestoff. Jeg ønsker alle en fin sommerhelg – ta vare på tiden!

Hjemmebrygg

Da vi flyttet måtte jeg selvfølgelig også tømme fryseren. Og det kan jo ofte by på overraskelser. Jeg hadde boks etter boks fulle av tyttebær – jeg har trolig vært overivrig til å plukke ett eller annet år. Ikke husker jeg når det var, men når det gjelder holdbarheten til tyttebær er jeg ikke så veldig bekymret. Jeg leste en gang at tyttebær inneholder utrolig store mengder naturlig konserveringsmiddel. Hadde samme mengde vært tilsatt kunstig, så ville det vært forbudt å selge som menneskemat.

Men altså – jeg hadde mye tyttebær. Og jeg tror ikke tyttebærsyltetøy er særlig lett omsettelig her i familien. Så jeg bestemte meg for å lage likør av dem. Ikke at det går så mye likør heller blant husets beboere.

To glass klare for daglige snuoperasjoner

Oppskriften er veldig enkel:

  • Fyll glasset med bær
  • Fyll deretter på med sukker, sånn at mellomrommene mellom bærene fylles
  • Fyll på sprit sånn at alt dekkes

Jeg kjøpte 60% sprit på Polet, men det går helt fint å bruke mindre sterk eller annen sprit også, eventuelt noe med en smak du vil ha sammen det sukker- og bærsøte. Vodka eller rom kanskje? Du må bruke glass eller flasker som er helt tette, for én gang i døgnet skal det snues på hodet. Det er en form for sakte risting, og for å få med alt sukkeret. Glasset kan gjerne stå i minst en måned, det har ingenting å si om det står i tre måneder. Men deretter bør du tenke på å sile innholdet over i flasker. Bruk en gasklut eller lignende, pass bare på at det ikke er smak eller lukt i tøyet du siler gjennom. Kaffefilter er litt for tett, og jeg synes det blir papirsmak av det, så se om du finner egnet tekstil.

Delikate kaffebønner kan bli til delikat likør

Nå når sommeren er her er det kjekt å tenke på om man vil plukke bær til likør. For ikke å glemme plommer – både lyse og mørke plommer kan bli til delikat og god likør, oppskriften er den samme. Er du i det eksperimentelle hjørnet, så kan du lage likør av en hel masse morsomt. Frukt, for eksempel epler, fersken eller appelsin gir gode resultat. Husk da bare å dele frukten i biter hvis det er store enheter. Kaffebønner går også an å bruke, da bør du prøve å knuse noen av bønnene og la gjerne glassene få omtrent 6 uker på seg. Det er mange som tilsetter en vaniljestang i glasset med kaffebønner. Kaffelikør er jo faktisk ganske godt!

Du vil bli imponert over de vakre og klare fargene de ulike likørene får! Let etter fine flasker, lag din egen fantasi-etikett, og voilà – du er likørprodusent!

Vom og hundemat

Her kommer litt gratis reklame. Lukas har hele livet fått Vom og hundemat som hovedfôr. Hos oppdretteren sin fikk han valpefôret derfra, og etter en litt glidende overgang har vi endt opp med å gi ham Kylling-varianten av dette fôret. (Vi har prøvd andre varianter også, men han liker best kylling)

En dagsrasjon med kyllingmat

Noen ganger ser han ut til å elske maten sin, andre ganger vil han slett ikke spise noen ting. Men dette ville nok være det samme om han fikk noe annet også – han blir sikkert litt lei noen ganger. Men han er sunn og frisk, glad og lykkelig, fin og sterk i pelsen og ser ut til å like livet som hund hos oss.

Fôret er bra for ham, og enkelt for oss. Han får de næringsstoffene han trenger, vi kan lage ferdig dagsporsjoner og ta dem frem fra fryseren når han skal ha mat. En dagsporsjon for Lukas er 1/3 av en pølse på 500 gram (regn ut sjæl) og den tåler et par dager i kjøleskap etter tining. Ettersom hunden er alene på dagtid mens vi er på jobb og skole, så får han en liten igangsettingsporsjon med tørrfôr om morgenen. Også denne blir noen ganger stående urørt, men er han sulten så spiser han. Vi lar ikke mat stå fremme tilgjengelig utenfor måltidene. En siste fordel med Vom og hundemat: Det er billig. Fem kilo koster vanligvis 150,- og da har vi mat for en hel måned.

Forsinket middag

Jula ble så stappfull av folk, hendelser og ikke minst av mat at vi fikk rett og slett ikke plass til vår tradisjonelle femtedagslaks. I dag ble dagen for å ta igjen det forsømte. I dobbel forstand faktisk – farmor (som måtte holde seg hjemme i jula etter et fall) kom til middag og fikk dermed et snev av julefeiring sammen oss. Lukas fikk sin andel han også, selvfølgelig. Hans var ukrydret og kokt i stedet for ovnsbakt, men det kom ingen klager!

Lukas nyter en porsjon nykokt laks

For mange år siden arvet Olav et servise etter sin bestemor, og en del av tradisjonen har vært å ta frem dette når vi har mange middagsgjester. Serviset er komplett til 12 med alle mulige tallerkener, serveringsfat, skåler, mugger og sånn. Jeg synes det er veldig fint, et koselig servise som vi ikke bruker til hverdags men som fortjener å komme frem fra skapet jevnlig. Serviset har gullkant, og det passer dermed ganske godt sammen med dekketallerknene vi fikk til bryllupet vårt. De er i kraftig keramikk med en mørk gullfarge, nesten bronse. Koselig å dekke litt fint bord noen ganger når ikke hverdagsstresset henger tungt i kroppen.

Det gamle serviset oppå de noe nyere dekketallerknene

Maten smakte forøvrig kjempegodt, nå kommer desserten! God søndag 🙂