… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Hvor glad går det an å bli på en helt vanlig mandag? Jeg tror jeg nesten sprengte skalaen i går hvertfall.
Søteste Margot hadde liggende garn til omplassering og tenk at hun sendte det til meg ♥ Nå blir det strikking av leafsjal til meg selv i det deilige garnet jeg aldri rakk å kjøpe på Narviktreffet 😍
Veldig enkel ensfarget go’genser er ferdig, denne gangen har jeg strikket såpass stort at det er plass til meg inni. Favorittgarnet Rauma finull er kombinert med en tråd Drops Kid Silk i samme farge, det ble en veldig myk og bittelitt lodden genser.
Ganske kjappstrikka, og lett å tilpasse størrelse ettersom den strikkes ovenfra og ned 👍
Jeg ble ferdig med det nye hestesko/gjengsjalet mitt i romjula også. Det har bare tatt litt tid med vask-blokk-fotografering. Bilder i lampelys gir ikke særlig gode farger, men her er det hvertfall.
Selv om jeg kjøpte det samme garnet i den samme fargen og strikket etter den samme oppskrifta, så er jeg ikke heeeeeelt like fornøyd med dette som det jeg mistet. Men likevel – det er stort, det er mykt og det er plask-grønt og jeg er på sett og vis med i gjengen igjen 👑
Det ble noen strikkede gaver under juletrær i fjor også – alt for få, jeg var ikke særlig god på planlegging og timing dessverre. Hvis jeg tar meg sammen og begynner nå, så kan neste jul bli bedre!
Før strikketreffet i midnattsolens Narvik laget gjengen like sjal – Horseshoe Bay – som vi spradet rundt med i junivarmen. Og varmt var det! Så varmt at det liksom ikke var påkrevd med sjal. Kanskje det er derfor jeg klarte det kunststykke å miste mitt …
Jeg vet jeg hadde det rett før avreise fra hotellet da vi dro hjem, så det forsvant enten i resepsjonen, på flybussen, på flyplassen eller på flyet hjem. Ingen etterlysninger har gitt resultat – flyselskapet har ikke engang svart på henvendelsene mine – så jeg ser ingen annen utvei enn å strikke et nytt.
Skulle noen plutselig finne ut at de har et sjal for mye, så hadde det vært artig å høre om det.
– ikke gul og svartstripete, men med mønster som blomsten humle, eller humulus. Jeg synes denne var kjempefin da jeg så den første gang og var ikke i tvil om at det fine grønngarnet ville passe utmerket.
Nå har jeg på det nærmeste brukt opp det knæsjgrønne garnet jeg kjøpte i Åre og har fått meg et deilig, mykt og veldig grønt sjal.
Jeg liker fortsatt veldig godt Soft Sunday-mønsteret, så valget falt på det denne gangen også. Resten av det grønne er blitt mønsterfarge på en ny genser og matchende votter – ikke helt i mål med dem ennå, men det blir sikkert snart!
… trenger man? Det begynner å bli noen i garderoben.
Jeg har (pussig nok) vokst ut av noen av disse. I tillegg har jeg et lite lager på hytta. Og noen på pinnene. Og noen på planen. 🙈
Garnhylla mi er ganske snasen! Men jeg ble liksom ikke helt fornøyd med sorteringen sånn fargemessig. Litt OCD light antagelig. Eller bare en uforklarlig trang til å gjøre det orntli’ … Jeg trengte et fargekart. Med sortering både fra lyst til mørkt, og fargespekteret i riktig rekkefølge. Det viste seg å ikke være bare-bare å få til. Det ble da sånn noenlunde bra etter å ha kastet utover alt garnet og plassert det pent på nytt. Er det ikke fint? 😍
Rommet begynner virkelig å få sin form nå:
Samlingen av de fineste jentene på minitreff i Oslo gjorde denne novemberhelga til årets lyseste! Og så veldig mini var det heller ikke, vi var hele 19 stykker samlet, så det var ingenting å utsette på aktivitets- og lydnivå. Den skjønneste gjengen!
Det var ikke mangel på underholdning heller 😉
Noe strikking foregikk faktisk også. Og Bente var fabelaktig vertinne med både kost & losji, husrom & hjerterom. Du store min som vi har kosa oss! Som alltid startet vi planlegging av neste treff straks vi møttes, og jeg gleder meg allerede 😍
