Joa, den ble påbegynt i fjor – det må jeg tilstå. Men jeg gikk tom for garn og måtte etterbestille. Og så kom jula og stakk kjepper i post-hjulene. Men lille nyttårsaften kom endelig pakken min og jeg kunne fullføre prosjektet. Genseren er rask å strikke uten noen større krav til hjerneaktivitet og det passet ypperlig til fridager med masse film-kliss på tv.
Den er i sin helhet selvkomponert og jeg har gitt den navnet Skjærgård – fordi den har farger som passer til sjøen og fordi jeg tror den kan være god å ha på en kveld i sjøkanten på hytta.
Skjærgårdsgenseren er strikket i Ask HiFa2, med sorte striper av restegarn, som denne gangen tilfeldigvis var Sandnes minialpakka. Oppskriften finnes i hodet mitt, jeg deler selvfølgelig om noen skulle være interessert.
I hele år har jeg hatt ambisjoner om å bruke opp restegarn og rydde litt i garnlageret. Samtidig laget jeg meg en sparekampanje der jeg samlet hver eneste banderol fra nøstene jeg brukte og puttet ti kroner i en sparekasse per stykk. Og hvordan har det så gått?
Jeg har strikket opp 312 nøster i år. De aller fleste er på 50 gram, en del hespegarn på 100 gram hver. Totalt har jeg strikket klær, gaver og utstyr med mer enn 15 kilo garn! Sparekassen inneholdt altså 3.120 kroner, og det ble jo en brukbar slant til …nettopp! … nytt garn 😀
Det er på ingen måte tomt i garnhylla. Jeg har riktignok brukt mye restegarn, men selv om mønster er ypperlig til sånt så må jeg innrømme at jeg har nykjøpt garn til bunnfarge i de fleste tilfellene. Mamma fikk adventsmysterieskjerfet i bursdagsgave, det ble ganske så fint synes jeg. Det er fortsatt rester igjen, så jeg skal lage ett til tror jeg.
Jula har gått med til UFO-strikk (altså å gjøre ferdig uferdige objekter), og endelig er genseren med inspirasjon fra Surry Hills-jakka ferdig:
Og ettersom vi har vært barnevakt for vesle Bjørn ble det mang en tur ut i vinterværet!
… dette burde vært video så alle kunne få se hvor utrolig spretten minstemann er, må huske å filme neste gang!
Vi klarer helt fint å kose oss hjemme også vi. Og selv om ferien ubønnhørlig synger på siste verset så sturer vi ikke! Vi har funnet igjen kosekroker og strikketøy, turstier og hage. Så er det bare å nyte dette frem til jeg skal ut på reise! Og jeg har hamstret deilig-deilig nytt garn til strikking på havet! Det måtte jo bli blått, så klart 🙂 Jeg har tegnet et eget mønster som jeg er spent på å teste ut. Gangveien vår fikk ny asfalt i sommer, men nå er den lagt om nedover skogen mens det bygges på Nedre Stokkan. Vi får vel klare oss med andre turstier så lenge, det er nok å velge i! Siste dag på hytta ble brukt til litt vedarbeid. Sagflis må testes ut, selvsagt!Og til slutt: Rappen i fullmåneskinn, et godt minnebilde til vi kommer tilbake. Jeg angrer bare på at bildet ble tatt gjennom vinduet. Latskapen leve …
Det er artig å ha bursdag altså! Med fare for å gjenta meg selv gang på gang – jeg elsker gaver! 🙂 Dette er mitt aller første innlegg på bloggen skrevet og publisert fra min splitter nye Samsung Galaxy Tab, en smekker lekesak som jeg allerede digger nesegrus!
I tillegg til tab’en fikk jeg nydelige hvite potteroser av gutta mine og en fantastisk bukett røde roser og deilig fuktighetskrem fra svigermor. Margrete stilte med jordbær fra egen hage og nyyydelige hjemmebakte cupcakes til middag 🙂 Og som om ikke det var nok – en liten gullskatt dukket opp i posten i form av et vaskeekte hespetre og en nøstemaskin som er ervervet for bursdagspengene fra mamsen og papsen, gjett om det skal bli stas da! Jeg må tilstå at jeg har foretatt en smule nettshopping etter garn også, det er noen planer i emning… 🙂
Nå har jeg ryddet i garnlageret her hjemme. Den nye strategien er sortering i omtrentelig fargeskala i stedet for garntype. Så får vi se da, om jeg klarer å bruke unna litt – snart …
Jeg venter spent på inspirasjon til å bruke opp (mesteparten) av dette garnet. Først når det virkelig vises at det er oppbrukt får jeg tillatelse (fra meg selv) til å kjøpe nytt garn til nye prosjekter. Sukk – det kan bli lenge til, ser jeg …
Jeg ønsker meg hespetre og nøstemaskin. Jeg bare MÅ ha det, altså. De lekreste garnkvalitetene kommer i hesper og det er jo nesten helligbrøde å ikke lage finfine nøster på skikkelig vis av dem…
Jeg fikk virkelig kjørt gjennom en del garn på slike da jeg var på strikketreffet, så nå har jakten på gode (nok) og billige (nok) utgaver av mine to ønskehjelpemidler.
Nå haster det foråvidt ikke så voldsomt da. Jeg har jo kjøpestopp på garn fortsatt. Men det hadde jaggu passet godt å få dette som gave. Kanskje sammen med noe av drømmegarnet – hint-hint 😉
Sort og hvitt får avslutte fargeføljetongen min for denne gang. Sort, grått og hvitt er ikke-spektrale, akromatiske farger. Men nok om det.
Hvite roser på bordet er alltid vakkert
Det er kjekt å bruke sort og hvitt som basis både i interiør og på klær. Jeg har aldri kommet til et fullstendig akromatisk nivå – som det tydelig har gått frem av tidligere fargeføljetong-innlegg så elsker jeg farger.
Hvit, lett sommerjakke over hvit singlet
Selvstrikket hvit flettegenser
Kjøpt strikkajakke i bomull
Jeg har strikket både sort og hvitt. Genseren til Sondre ble dritlekker – skulle ønske den ble oftere brukt.
Sort er rett og slett vanskelig for meg å strikke mye med, fordi jeg ser så dårlig. Allikevel fullfører jeg noe innimellom, og den lille sorte er jeg spesielt godt fornøyd med – strikket i baby alpakka.
Både hjemme og på hytta er det overveiende mye sort i møblement. Mange har advart mot mye sort, fordi støv vises så lett på sorte overflater. Jeg velger å se det som en fordel – da blir det kanskje tørket litt oftere.
Spisestuen er sort med kuskinn som teppe under
Jeg har likevel valgt å male de fleste vegger i annet enn hvitt, synes for eksempel den krydderfargen vi har i stua er ganske fin.
Jeg har lyst å dele ut litt gratisreklame for alpakka. Altså, garn av alpakka. Som jeg tidligere har nevnt, så strikker jeg modeller for Du Store Alpakka, og det er ikke helt uten grunn at jeg tilbyr mine tjenester nettopp til dem. Siden jeg strikket min første DSA-maske har jeg hatt oppdrag fra dem hele tiden, så tiden til egostrikk blir litt redusert – men desto mer verdsatt.
Garnet er gjennomgående helt fabelaktig å strikke med, og finnes i mange supre kvaliteter, tykkelser og farger. De plaggene jeg har selv som er strikket med alpakkagarn er deilige, holdbare og fine!
Alpakka er en av verdens mest eksklusive fibre og ble tidligere kun brukt av inkakongene i Peru, det sies at hvert plagg kun ble brukt én gang. Hvis man hadde utført en gjerning som var av stor betydning for landet, kunne man være så heldig å få et slikt kongelig plagg i gave – ellers var dette kun for de utvalgte. Tenk på det, neste gang du får et strikkeplagg i alpakka; du er like viktig som en inkakonge!
Alpakkahåret kommer fra alpakkaen som lever høyt oppe i Andesfjellene i Søramerika og tilhører den søramerikanske kamelfamilien. Dyrene er forholdsvis sjeldne og prisen på råvaren blir derfor ganske høy. Sammenlignet med vanlig ull er alpakkaull omtrent tre ganger varmere. Fiberen er hul, dette er hår, og den puster slik at den føles varm når det er kaldt og sval når det er varmt. Alpakka nupper ikke og klør heller ikke på de fleste mennesker. Alpakka inneholder ikke lanolin – godt å vite hvis du er allergisk! Alpakka har en flott glans og inneholder mye svovel som er bakteriedrepende. Det er derfor lurt å henge alpakkaplagg til lufting, da vil de rense seg selv. Hvis du må vaske plagget, bruk Milo, Woollight eller en god hårsjampo, vask for hånd med rikelig lunkent vann. Kryst plagget og sentrifuger det lett. Legg plagget flatt til tørk, i riktig fasong, gjerne på et håndkle. Da vil det holde seg fint i mange år framover. Ingen ren alpakka kan vaskes i maskin. Noen sier at de kan, men produsenten har aldri turt å påstå dette og mener at vridningen i selv den snilleste maskinen kan ødelegge fibrene.
Ingen alpakkaer slaktes på grunn av pelsen sin eller lider overlast for garnproduksjonen til Du Store Alpakka. På grunn av det tøffe klimaet i Andesfjellene klippes dyrene bare én gang i året og kun 1/3 av pelsen vurderes som så fin at den kan brukes til garnproduksjon for Du store Alpakka. Alpakkafiber sorteres i mange ulike kvaliteter. Den aller mykeste kvaliteten kaller vi Baby Alpakka. Det betyr ikke at den kommer fra kalvene, bare at den er av ypperste kvalitet. Alpakkafiber har svært liten egenvekt. Derfor er ferdige plagg lette som fjær selv om fiberen er slitesterk, slik at plaggene tåler å bli brukt til hverdags.
Den tjukke islandsgenseren ble ferdig her om dagen, etter den sedvanlige etterbestillingen av garn. Jeg skjønner ikke hvordan jeg gang på gang klarer å kjøpe for lite garn til prosjektene mine… Men nå kom jeg i alle fall godt i mål og har igjen barndommens knallgode storgenser å krype inn i når det er husji og kaldt.
Jeg valgte å fullføre mønsteret med motsatt brunt/hvitt hele veien men etter den hvite i originaloppskriften. Dermed ble det hvit hals og den ble litt annerledes men fortsatt helt etter oppskriften. Den er strikket i fritidsgarn på pinner 7 (oppskriften sa 5, men da ble det så hardt at jeg bare ga opp – kanskje fritidsgarn i dag er noe annet enn på 70-tallet? Det stemte også dårlig med oppgitt garnmengde – jeg brukte 400 gram brunt, mens oppskriften sa ‘6 hesper’, hva nå det antyder…)
Bildene er tatt i lampelys, så fargene er kanskje ikke helt riktige. Mon tro om noen tar et bilde av meg med genseren på i løpet av påska?
En usedvanlig dårlig selfie men veldig deilig genser
Når sommerens reise til Svalbard går av stabelen tenker jeg denne vil være selvskreven i bagasjen – juni på 79° nord er nok ikke noen shorts & singlet-periode.
I forrige uke var Lukas og jeg på en av våre sedvanlige (gjørme)turer i marka og årets første blåveiser nikket så nusselige mot oss på den hemmelige plassen. Ettersom jeg ikke hadde med kamera på den turen måtte jeg plukke noen få og sette dem i vindusposten i et eggeglass. Det er vårstemning det!
Deilig dunete stilk og klare blålilla blomster
Blåbær er nydelig snacks. Nå for tiden får man kjøpt blåbær hele året og det er en selvfølge på favorittkaken Pavlova. Til pannekaker er det også naturlig tilbehør. Mye annen blå mat spiser vi nok ikke, men man bør visstnok spise noe blått hver dag for å bli pen og smart! En slags blåfavoritt er ost – jeg elsker blåmuggoster!
Blått er uomtvistelig en kald farge. Jeg forbinder den med vann, is og snø.
Lukas og jeg trives i Kårstubukta både sommer og vinter
En frisør (!?) fortalte meg en gang at jeg er en typisk vinterfargeperson. Jeg forstår ikke helt akkurat det – jeg trives absolutt best ikledd varme farger – gjerne sterke.
Sommerblomster er en fantastisk oppfinnelse, og en favoritt blant disse er blåklokkene. Har du hørt at de nesten ringer?
Når det kommer til strikking så har jeg pirket litt borti noen blåverk også, naturligvis (surprise!).
Slamsegenseren min
Denne genseren ble til på svært kort tid med bomullsgarn og tykke pinner. Tanken var å ha en slenge på seg-genser til vår- og sommerbruk og det var akkurat det den ble til. Ikke mitt stolteste produkt, den er ganske slurvete laget. Men ganske god og veldig blå.
Jakke i lin-bomull og skjerf i Hexa
Jakka ble til på sommeren, jeg trodde liksom at bomull og lin var passe sommerstrikk. I ettertid har jeg konkludert med at det ikke spiller noen rolle hvilket materiale jeg bruker på hvilken årstid. Men jakka er ganske okei; fargen heter gråblå og er fin å kombinere med for eksempel dongeri. Skjerfet er strikket i Hexa sin farge petrol, artig nyanse.
Mariusgenser til Margrete
Jeg har i løpet av Mariushysteriet utviklet en form for Mariusallergi, men noe strikk i dette mønsteret har det likevel blitt. Denne genseren strikket jeg til Margrete i Fin fra Du Store Alpakka, fargen heter rett og slett Lys Blå.
Selv om jeg alltid har trivdes best i den snøfrie delen av året, så må jeg gå med på at vinterens blåtime er ganske vakker. Her er nok et Vikanminne fra en trilletur med Ida i vogna.
Joa, den ble påbegynt i fjor – det må jeg tilstå. Men jeg gikk tom for garn og måtte etterbestille. Og så kom jula og stakk kjepper i post-hjulene. Men lille nyttårsaften kom endelig pakken min og jeg kunne fullføre prosjektet. Genseren er rask å strikke uten noen større krav til hjerneaktivitet og det passet ypperlig til fridager med masse film-kliss på tv.
Den er i sin helhet selvkomponert og jeg har gitt den navnet Skjærgård – fordi den har farger som passer til sjøen og fordi jeg tror den kan være god å ha på en kveld i sjøkanten på hytta.
Skjærgårdsgenseren er strikket i Ask HiFa2, med sorte striper av restegarn, som denne gangen tilfeldigvis var Sandnes minialpakka. Oppskriften finnes i hodet mitt, jeg deler selvfølgelig om noen skulle være interessert.
