Endelig har muttern festa den siste tråden, dampa produktet, prøvd genseren på og blitt fotografert av fattern – da må det vel være min tur til full attention? Lukas ser ut til å syns det er på tide med litt konsentrert oppmerksomhet nå!
Du mamma, kan vi gå ut og snuse på gresset nå?
Det er utrolig mye godlukt ute, synes Lukas. Når den kule snøen uteblir, så vet han å utnytte grøftekanter og nakne åkre på sine vandringer.
Jeg er i alle fall storfornøyd med å ha fullført nancygenseren i egen fargekomposisjon, etter alle avbrytelsene med guttenes nordlandskofter og mesterskapstrikk av bukse under OL. Nå venter nye modellstrikkeoppdrag for Du Store Alpakka og så må jeg spekulere ut noe til meg selv til vårens store strikketreff i Oslo siste helg i mars!
Noen favoritting må man ha, ikke sant? Den kroniske strikkedillaen min viser ingen tegn til å avta, og alle omkringliggende områder i livet har en tendens til å touche inn på ting som har med strikking å gjøre. For et års tid siden hadde jeg for eksempel dilla på ørepynt. Litt strikkepynt ble det, og jeg laget blant annet disse selv:
Favorittørepynt som brukes ofte og blir lagt merke til
Og så har jeg en fantastisk flink malende søster. Hun har laget dette nydelige bildet til meg, som skal i glass og ramme på stua:
Nydelig akvarell med artig motiv som passer godt hos meg
For de som har vært innom her tidligere kan jeg jo minne om Ida sitt fantastiske bilde av bestemor som strikker, mens jeg også viser frem en annen favoritt:
Sånn kan det gå for eksempel når ungdommene serverer nudler …
Jeg måtte jo bare strikke Nancy-genseren, blodfan som jeg alltid har vært av Frøken Detektiv-bøkene. Men jeg lurer på én ting; har genseren noe med detektiv Nancy Drew å gjøre? Jeg har ganske mange bøker i denne serien, og selv om de ikke er illustrert, så har alle et fargerikt bilde på forsiden. Ingen av de glimrende bildene av Nancy viser henne i genser. Så jeg bare lurer 🙂
Klenodium i boksamlingen: Jeg er den lykkelige eier av første bok i denne serien!
Endelig er det deilige skjerfet ferdig. Mens jeg ventet på de siste dagenes temperatur og avslutning, så fant jeg ut at jeg ville strikke votter også. Disse ble strikket med samme garn, med fargeskalaen i kaldt-til-varmt-rekkefølge på stripene. Jeg synes de ble riktig festlige. Kanskje jeg skal bruke dem som en protest på Russlands anti-homolov? Det passer jo godt nå som OL i Sotsji nærmer seg.
Deilig langskjerf og gode votter – klar for vinterbruk!
Man skulle kanskje tro at jeg har fått litt hjelp til strikkingen, men jeg kan forsikre om at jeg har strikket alt selv 🙂
Den 12. desember slo stormen Ivar til her i Trondheim. Jeg traff denne Ivar på motorveien, på vei hjem fra Stjørdal da jeg på død og liv måtte innom Husfliden for å kjøpe garn. Garnet var til julekjolen som jeg akkurat hadde funnet mønster til, og som jeg hadde så fryktelig lyst å få laget til jul.
(denne sommerfuglen med Klementin på er der fordi jeg deltok i en strikkekampanje samtidig som jeg tok bilder – et slags passord for å vise at det var mitt arbeid)
Jeg har strikket mer enn jeg har vasket til jul i år, det er helt sikkert. Jeg har strikket mer enn jeg har bakt også, så den stakkars familien må klare seg med kjøpakaker til alle kaffeslabberasene. Jeg har vært på jobb da. Og jeg har kjøpt julegaver og jeg har faktisk fiksa både innkjøp av mat, rengjøring av hus og pynt til den store juleferien. Og i tillegg altså skaffet meg en skikkelig julete julekjole. Litt fornøyd med det, altså 😀
November har vært fylt med mye vær, og god tid til å sitte innendørs med strikketøy. Jeg ble omsider ferdig med den hvite genseren min, og den er jeg særdeles fornøyd med. Den kunne kanskje vært litt større – sånn til å krype inn i – men ble absolutt stor nok og fin nok til å brukes både til kos og stil.
Enkle fletter og deilig alpakka-garnDenne kan jeg godt bruke til å gå bort i, ikke sant?
I tillegg til et par strikkeoppdrag for Du Store Alpakka har jeg også fullført enda en kolleksjon med hundegensere. Nå blir det en pause fra disse til over nyttår i alle fall, mange andre prosjekter får høyere prioritet. Men hvis jeg får bilder av hundene som har på genserne, så skal jeg nok vise frem dem. De to med mønster er strikket i ren ull, den med fletter er strikket i nydelig alpakka/silke-garn. Mykere kan det ikke bli!
Én med refleksgarn, én med spesialbestilt mønster og én med fletter
For en stund siden pusset vi opp garderoben vår, og jeg har sjelden vært mer happy med et prosjekt! Det bittelille rommet fungerer som en drøm, med både plass og oversikt. Jeg anbefaler alle å kaste gamle klesskap og gå for åpen løsning.
Innholdet ble igrunnen ikke endret, da. Det er fortsatt de samme klærne som henger og ligger der. Og det tenkte jeg å vise frem litt av, for jeg har et ønske om å komme meg ut av det snille sporet når det gjelder fargebruk. Jeg er rett og slett kjedelig, tror jeg. Det mest elleville jeg har er et fåtall plagg i rødt og i turkis, ellers går det i hvitt, natur, lysebrunt og svart. Noen som kan slenge ut gode ideer til meg om strikkeprosjekter som kan sette litt mer farge på meg, hverdagen og garderoben?
Ikke så sprudlende, liksom?Forsiktig ellevilt…?
Strikkingen går sin jevne gang. Selv om jeg har en superduper kiste til garn, så hoper det seg gjerne opp med både nytt og øremerket garn, og rester fra avsluttede arbeider. Jeg hadde behov for litt mer synlig oversikt over beholdningen og spekulerte meg frem til at det var litt ledig plass på gjesterommet. Etter litt forhandlinger med kjæresten som ønsket seg plass til LP-plater har vi nå en hylle fra gulv til tak der jeg kan plassere garnet mitt. Superbra, altså!
Prøveinnflytting i den nye garnhyllaMye ledig plass – enn så lenge!
Det er vel ikke noe annet ord for det jeg lider av enn strikkedilla. Jeg strikker for tiden på nok et modelloppdrag for Du Store Alpakka, og det kan jeg ikke vise frem. Jeg kan bare si at det som vanlig er vidunderlig garn fra den kanten og at jeg varmt anbefaler alle å prøve ut de ulike garnkvalitetene!
Herlige dyr som gir nydelig ull
Innimellom prøver jeg å pusle litt med drømmegenseren min – den hvite tynnflettegenseren i alpakka og silke. Den tror jeg blir utrolig deilig når den en gang blir ferdig! Ettersom modellstrikkeoppdraget foregår med kjempetjukke pinner (9) så er det veldig godt å hvile fingrene med 3- eller 4-pinner innimellom. Jeg kan nesten tillate meg å lengte etter litt skikkelig kaldt vær også når jeg ser hvor god genser jeg skal få.
Kommer ikke til sin rett på bildet – men bare vent til den blir ferdig!
Flere små hunder har fått klær på kroppen, det håper jeg hjelper godt nå som vinteren er i ferd med å feste grepet. Jeg må dessverre nedprioritere disse genserne, selv om det også er de som er kjappest å lage. Men det kommer flere, altså.
Hundegenser i litt større utgave – julegave til noen!
Temperaturskjerfet nærmer seg siste måned. Nå ser jeg virkelig frem til første nyttårsdag når det blir ferdig, for et sånt tjukt, bredt og langt skjerf gleder jeg meg til å ta i bruk!
Sommerfargene forsvinner, vinteren overtar
Jeg tror mitt strikkeløfte til meg selv fremover får være: Bruk farger! Det er jo så morsomt med fargesprakende tilbehør og utvalg i garderoben – jeg skal vise frem den litt trauste fargekolleksjonen der en dag senere, så skjønner alle hva jeg mener. Gode tips tas imot med takk – både til plagg og farger.
Jeg må bare vise frem noen flere bilder av de herlige dvergpinscherne til Marianne – nå har alle fått gensere:
Lita frøken i grå alpakka-flettegenserKjekk ung mann i hvit flettegenser strikket med dobbel tråd i babyullEt nydelig trekløver soler seg på trammenDe samme tre i solveggenHer jaktes det antagelig på noe veldig spennende 🙂
Jeg ser noen helt åpenbare forbedringsmuligheter for plaggene til akkurat disse hundene, så det blir en ny runde med restegarnstrikking utover senhøsten. Det er jo helt okei syssel for meg 😉
Jeg har forelsket meg fullstendig i alpakka-garn. Jeg strikket for en stund siden en genser i bomull, den er jeg veldig fornøyd med. Jeg likte mønsteret på den så godt at jeg nå lager en lignende i hvit alpakka – strikker sammen to tråder; én i glatt alpakka og en i børstet alpakkasilke. Ser virkelig frem til å bli ferdig med den, for jeg tror den blir både supermyk og supervarm! Denne gangen skal jeg beholde flettene på hele genseren, så den får en litt annen fasong.
Nesten ikke mulig å se, men garantert supermykt!
Hundegenserne går også unna som varmt hvetebrød – en hvit i babyull er sendt avgårde i dag og bilde av den grå i alpakka på vakre Bella har jeg også fått. Bestillingene hagler inn, så nå må jeg snart sette på bremsen tror jeg.
Den hvite før avslutningBella med grå alpakkagenser – er hun ikke skjønn…?
