Dette ble en skikkelig tjukk og varm ullgenser, og jeg er veldig usikker på hvem som vil ha den! Men restegarn av Ístex Léttlopi er kraftig redusert, og noen setter sikkert pris på den etter hvert.
Tag: genser
Landåsengenseren
I sommer har jeg kost meg med å strikke en genser til Gry Hege. Hun sendte garn i posten, og jeg kastet meg på knitalong’en som Renate satte i gang.
Det er skikkelig spreke farger på denne genseren, helt i mottakerens ånd. Nå er jeg selvsagt mest av alt spent på om den passer, det er ikke helt enkelt å strikke til noen du treffer så sjelden …
Rosa genser til mamma
En ny kumulus har kommet av pinnene, strikket med to tråder Kidsilk Erle i to rosafarger – mest gammelrosa. Ettersom kumulus egentlig er en kort genser, så strikket jeg først denne litt kortere enn den hvite jeg strikket tidligere. Erle er en anelse tykkere enn Tilia, men genseren er likevel veldig lett og luftig, veier bare 280 gram. Med v-hals er det en perfekt sommerkveldgenser.
Etter en prøverunde fant jeg ut at den måtte forlenges litt likevel, så nå passer den til mamma. Det var planen i utgangspunktet også, for det var jo hun som stilte med garn til denne 🌸
Sommergenser i snøvær
Det er sikkert min skyld at det kom tidenes snøfall i mai … Jeg har strikket en superlett, hvit og lekker genser som jeg har planlagt å bruke som sommergenser. Den er hvertfall ferdig, så får vi vel bare se når den kan tas i bruk.
Strikket i Filcolana Tilia, natur. Genseren veier 200 fnugglette gram og representerer hele mitt garninnkjøp (hittil) i år.
En liten sprekk …
Fristelsen ble for stor etter fire måneder og noen dager med strikk av bare lager- og restegarn … Jeg har en stund siklet på en hvit og lett sommergenser, og gikk til innkjøp av det lekreste mohair/silkegarnet Tilia for å strikke denne. Jeg mistenker at det ikke blir et fryktelig langvarig prosjekt, så bilder av produktet dukker opp snart.
Vinterpakke til Ive
Jeg har strikket enda en Pippi-genser, denne gangen til Ive. Det er så alt for lenge mellom besøkene, så jeg har laget en liten pakke til henne med genseren i – en koffert, en liten bamse og litt godteri attpå ❤️
Håper både det ene og andre faller i smak!
Liten kjappstrikka genser
Kurven med ufoer er på det nærmeste tømt, men det er ikke garnlageret! Noen nøster Nepal har blitt til en variant av Pippi-genseren, og jeg håper den kan passe til ei lita frøken ♡
Inspirasjon til denne genseren er hentet fra Pippi Langstrømpe sin julefeiring, selv om Pippi sin var noe mer oversized.
Fluffy genser
En UFO har blitt til FO, Anjagenseren er omsider ferdig. Ikke helt min smak i garntype (Du Store Alpakka Fat Faerytale), men en ganske ålreit genser likevel. Jeg har modifisert mønsteret litt, jeg likte ikke den harde tverrgående stripen på originalen. Virkelig noe å krype inn i vinters tid …
En bitteliten svalbardgenser
En bitteliten genser har kommet av pinnene, jeg tenker den kan bli julegave til en liten frøken. Og skulle den bli for liten allerede nå, så kan den kanskje spares til lillebror kommer utpå nyåret?
Genseren er strikket på pinne 3 i Rauma finullgarn. Den er lett som en fjær, og etter vask er den myk som et lam 🐑
PS – det finnes fortsatt ikke noen oppskrift på denne, det er fristrikk etter bilder av en kjøpegenser!
Crazy-strikk av vamsegenser
Sondre ønsket seg en svalbardgenser, sånn omtrent som de jeg har strikket tidligere. Og det skulle jo være piece of cake ettersom jeg faktisk har gjort det før.
Omsider er genseren hel, og ferdig. Kanskje den til og med kan bli en slags favoritt …?
Det har ikke manglet på utfordringer underveis – Sondre ønsket seg annet garn enn jeg brukte tidligere (Lettlopi). Valget falt på PT3 Vams fra Rauma som er nydelig og veldig passe tjukt, og ikke så loddent som det islandske garnet.
Og så ønsket han seg det usymmetriske mønsteret som originalen har. Dermed måtte det en del tankevirksomhet til, studering av bilder og tegning av diagram. Etter en del plunder fant jeg hvertfall en slags logikk i det, og lærte meg omtrent én omgang i slengen.
Det tredje ønsket var hals med glidelås, i stedet for vanlig høy hals. Og der startet moroa, egentlig. Det går jo fint med sånt når man har en oppskrift å følge. Men med improvisasjon fra første stund ble det jaggu meg tankespinn så det holdt.Veldig greit å ha prøvd det, skulle jeg rote meg ut i samme uføre en gang til. Nå har jeg i det minste mange feil jeg har lært av. Ikke at det er sannsynlig at jeg gjør det der en gang til, men … Og nei – sorry, jeg har ikke oppskrift!