Tag: ida sofie

Bunadskrymping

Det er klart at ull er utsatt for krymping, det er noe alle vet. Det skal så lite til – feil temperatur, noe med luftfuktighet, sånne ting. Garderobeskapet vårt er ute i gangen, det er klart det er et utsatt område med temperaturskifter og sånn. Jeg burde sikkert hatt et annet skap…

Bunaden min har krympet litt hvert år, egentlig. Og det er vel sånt som skjer, eller hva? Jeg har lest forskjellige tips for å få den til å vokse igjen – ett var rådet om å henge bunaden i mammas skap, for mødre vet råd for sånt. Dessverre er nål-og-tråd-tipset ubrukelig for min bunad, det finnes ikke overskuddsstoff i livet på den. Jeg har ikke brukt den siden 17. mai i fjor, og da kalte tvillingene meg Fiona! Det frister heller ikke til gjentakelse, faktisk.

Til helga er det barnedåp for Ida Sofie, og bestemor skulle jo hatt på seg finstasen sin. Men det går bare ikke. Bunaden har krympet alt for mye, og jeg må nok finne ett eller annet telt å trekke over hodet i stedet! Men de selger fine telt for tiden, så det går nok bra.

Smokketyven og prinsesse Sovehjerte

Ida Sofie sovnet på sofaen til bestemor. Jeg skulle nok benyttet sjansen og tatt mange fine bilder, hun er så skjønn når hun sover (også).

Hun trengte ikke smokken sin. Og det fant Lukas ganske kjapt ut, så han tenkte å låne den litt. Ikke så lett å få bilde av en så skyldbetynget hund som prøver å gjemme seg under spisestuestolene…

Smokken ble behørig vasket og kokt, hunden fikk noe annet å kose seg med og alle var fornøyd etterpå.

Familiens sjarmtroll

Liten Ida er kommet på besøk igjen. I dag har onkel Tobias kost seg med henne på sofaen.

Onkel Tobias koser med lille Ida

Vi fikk en kort visitt under Vikanfestivalen også, men den kvelden måtte de dra hjem fordi pappan skulle på jobb. Men en liten tantekos ble det likevel tid til.

Tante Margrete og Ida med festivalskjortene sine

Ny frisk

Mamma er ferdig med giftbehandlingene mot kreft. I ett og et halvt år har hun møtt opp på sykehuset jevnlig for å få medisiner; cellegift, strålebehandling, herceptin og hormoner. Hun har vært syk, frisk, elendig, sprek, hårløs, langt nede og høyt oppe og alle vi andre har nok ventet og lidd, håpet og gledet oss med henne. Hormonbehandlingen fortsetter riktignok, sammen med oppfølging og kontroll. Men tenk så bra det har gått! Søte, søte mamma – jeg er så uendelig glad i deg og så ufattelig glad hver gang jeg ser at du er deg selv.

Bestemor imponerer tre gutter med å holde en diger krabbe!

I år er det enda en grunn til å glede seg over sommeren og muligheten vi har til å være sammen på Vikan! Ta vare på øyeblikkene, ta vare på hverandre.

Lille Ida sovnet på fanget til oa

God sommer!

Lykkelige Lukas – og bursdagsfest

Endelig kunne vi slippe Lukas ut av bilen på hytta igjen og han får boltre seg nesten som han vil hele tiden. Jeg tror han har kjedet seg litt de siste dagene – guttene har vært flinke til å ta ham med ut, men de helt store utskeielsene har det vært lite av. Vi har fått et lass med jord, og gjett om hunden var rask til å annektere den som sin. Se så lykkelig han er!

Skitten, men svært fornøyd!

Ida Sofie kom på bursdagsbesøk til bestemor – med kake! Det var koselig ja. Nå regner jeg med vi sees masse i ukene fremover.

Ida med Ida-body – på bestemors bursdag

Takk for besøket!

Nå har Ida dratt hjem igjen etter en helg på hytta sammen med oss. Det har vært så koselig med den lille tulla her – bestemor har fått kose, mate, synge, legge. Det er en usedvanlig snill og rolig baby Fredrik og Nathalie har fått, jeg skjønner godt at de koser seg med henne! Takk for denne gangen, vi sees snart igjen.

Har fått på kåpe og skjerf og sitter klar i bilstolen. Tenk – et lite smil til bestemor også!

Søndagsrapport

Hjem fra hytta i dag – som alltid med et lite søkk i brystet; jeg skulle så gjerne vært der lenger. Det var likevel et lite høydepunkt å få hilse på Ida igjen, hun er bare til å spise opp!

Lille, skjønne Ida i vugga

Her ligger hun i vugga som vi fikk til tvillingene, og på puta som Fredrik en gang brukte. Er hun ikke bare aldeles nydelig?

Vel hjemme bestilte Tobias boller, og da var det bare å hive seg rundt. Og egentlig var det ikke så dumt med nystekte boller og kaffe til fotball på TV og en rolig start på kvelden/avslutning på helgen.

Mmm, boller i ovnen!

Den første skikkelige prøvekjøringen av varmepumpa fikk vi også gjort nå. Det er bare 7-8° ute, og det er vel ganske optimal driftstemperatur. Varmekablene i gulvet er slått av og romtemperaturen kom raskt og behagelig opp til ønsket nivå. Lovende.

Og så må jeg ikke glemme en annen liten gladnyhet; Lukas mistet den siste (melke)hjørnetanna i går, dermed er i alle fall smilet hans klart til neste ukes utstilling.