Om familie, jobb, fritid og livet generelt

… i livet sitt. Og heldige meg – jeg har TO! Denne helgen møttes de for første gang, vi hadde nemlig Vikanfestival på lørdag og hytta full av glade, gode venner. Det var særdeles fullklaff med været. Vi satt ute til sensommernatta ble svart under fullmånen. Nye hunder møtte gamle, nygamle og gammelnye venner og familie hadde en super kveld, natt og dagen derpå. Det er jammen en rikdom å ha venner som dere!

Trine og Trine – midt i middagen

Flankert av mine to Trine'r – jeg er heldig jeg!

På samme måte som i fjor oppsummerer jeg også 2010 slik Facebook sin applikasjon my year in status ser det.

Som vanlig har året gått alt for fort. Men når jeg blar bakover i bloggen og gjennom årets bilder ser jeg at det har vært innholdsrikt nok, selv om begivenhetene har vært lite oppsiktsvekkende. Stikkord for året er familien min. Kort oppsummert vil jeg si at 2010 har vært et godt år, uten de voldsomme hendelsene som tidvis preget fjoråret. Noen flere detaljer får du her:

	Jeg starter årets januar som fjorårets – med en nyhet om mamma. I år kunne vi juble med henne etter vellykket operasjon, avsluttet cellegiftbehandling og stadig bedre form. Tenk at håret var på vei tilbake! Det var kaldt ved begynnelsen av året, som det også var ved slutten av 2009. Det ga oss mye tid til å puste ut etter en travel innspurt på hyttebyggefronten.
	Årets første hjerteknuser inntok familien i februar. Lukas kom til oss etter noen ukers venting. Han ble raskt både midtpunkt og gledesspreder og skapte herlig nytt liv i familien. En ukes vinterferie på hytta ble uventet trøblete da vannet frøs, men utrolig deilig likevel. Jeg passerte 15-årsmerket på jobb med mer å henge fingrene i enn noen gang.
	Selv om det var tidlig å tro på det, så kom mars med løfter om vår. Det føltes som kroppen tinte i takt med naturen, og sannelig fikk vi rennende vann på hytta til påske. De siste dagene av påska var skikkelig varme, med liv i fjæra, bålbrenning og uteliv.
	I april måtte jeg på nytt innse at armen min ikke var brukandes. Jeg startet med behandling hos kiropraktor og håpet det beste. Volleyballaget hadde kjempesuksess og vi begynte å ane muligheten for opprykk. Lukas startet på dressurkurs, spennende treningskvelder med en særdeles lærevillig elev. Vinteren kom tilbake for fullt, det ble mye snø en periode, til stor fortvilelse for alle som hadde skiftet til sommerdekk.
	Ikke en gang mai kunne by på varme. Lengselen etter vår og sol begynte å bli merkbar. Med snøfall så sent som 10. mai var ikke lysten på sommerklær og småsko til nasjonaldagen så stor. Men 12. mai kom hjerteknuseren Ida Sofie til verden, Fredrik ble pappa,  og det ble solskinn i massevis med sjarmtrollet i nærheten. Vi feiret ikke 17. mai i år, dagen ble brukt til å kjøre hjem etter en deilig langhelg på hytta. Jeg ble sykmeldt. Jeg hadde fortsatt et håp om at ro ville gjøre armen min bedre.
	Den store junibursdagen ble feiret som seg hør og bør. Hyttesesongen var for alvor i gang og jeg frydet meg over alt som vokste og grodde etter lang tid med leire, stein og nakent område. Lukas fikk hundehus. Vi deltok på vår aller første hundeutstilling, og Lukas vant førstepremie og Best i Rasen – snakk om stolt hundemamma. I slutten av måneden fikk vi omsider et hint av sommer med skikkelig varme, bading og tordenvær.
	Den lenge etterlengtede byggetillatelsen kom endelig i juli. Nå kunne vi lage veranda og bod. Ting skjedde fort i månedsskiftet og jeg fikk operasjon av albuen min. På en måte gikk ferien i vasken, jeg ble sykmeldt i stedet. Men selv som rekonvalesent greide jeg å nyte ferieukene på hytta. Vi hadde masse besøk, ikke minst under Vikanfestivalen som også i år ble en stor suksess. Stadig mer ferdigstilling av hytta – rekkverket på hemsen ble bygget og malt. Og drøyt halve verandaen var ferdig på et blunk. Mamma ble ferdig med giftbehandlingen med herceptin, en herlig milepæl og lysere fremtid når hun nå skulle slippe de hyppige turene til sykehuset
	Resten av verandaen på hytta ble bygget i august, og livet var bare godt. Til skolestart kom sommervarmen for alvor, med bading hver ettermiddag. Lille Ida ble døpt i Namsos, og vi feiret 11 års bryllupsdag samme helg. Tobias og Sondre begynte på musikkskolen. Margrete var ferdig i forsvaret og flyttet (så smått) hjemmefra. Det ble mange flotte turer i skogen med Lukas på denne tiden.
	September førte med seg mye jobb, mange vennemøter og høstens første frostnatt! Allikevel var det værmessig en fantastisk fin måned med mye sol og varme. Jeg startet med behandling hos fysioterapeut, for full jobb ble plutselig merkbart. Jeg oppdaget at jeg ikke greide å spille volleyball, det var en skikkelig nedtur. Helgene på hytta var nydelige.
	Årets høydepunkt for meg ble oktober og to uker ferie på hytta. Én av ukene var Lukas og jeg alene på hytta og vi koste oss så til de grader. Dette var den følelsen jeg hadde sett frem til gjennom alle uker, måneder og år med planlegging, bygging og arbeid. Jeg hadde mye ferie å ta igjen, det var et privilegium å få bruke litt av den nå. Mens vi var på hytta kom den første snøen. Boden ble bygd ferdig – nå gjenstår det bare maling.
	November kom med kuldesjokk. Den kaldeste på 222 år i landsdelen. Dette er og blir årets lengste måned, en nødvendig transportetappe mot solsnu og lysere tider. Vi hadde én hyttehelg, mest for å stenge og gjøre alt vinterklart.
	Første desember fikk mamma beskjeden om at det ikke fantes arvelighet i hennes kreftsykdom. Det var en skikkelig god nyhet både for henne og oss. Som alltid var det et styr å bli ferdig med alt til jul, men med ferie i sikte gikk det bra også i år. I skrivende stund er vi på hytta, året går mot slutten. Mesteparten av feiring er unnagjort, nå kan det godt bare bli 2011.

Takk til alle kjente og kjære, venner og familie for 2010. Måtte 2011 bli et godt, nytt år for oss alle!

Liten Ida er kommet på besøk igjen. I dag har onkel Tobias kost seg med henne på sofaen.

Onkel Tobias koser med lille Ida

Vi fikk en kort visitt under Vikanfestivalen også, men den kvelden måtte de dra hjem fordi pappan skulle på jobb. Men en liten tantekos ble det likevel tid til.

Tante Margrete og Ida med festivalskjortene sine

Nå har vi vært på hytta i én uke, og det har vært full fart og vel så det hele tiden. Masse besøk, masse gjøremål og ikke minst gjennomføring av årets Vikanfestival. I ettermiddag reiste Johnny, Katrine, Margrete, Sivert, Trine, Tor og Peder etter å ha vært her i helga sammen med oss. Vi har ryddet bort langbord og tomgods, matrester og sengetøy. Og så ble det så utrolig stille. Tvillingene er ute og kjører båt, Lukas puster ut etter å ha hengt etter elskerinna si kontinuerlig et helt døgn. Jeg har bladd gjennom bilder og koser meg med å kjenne at det er godt med ferie!

Lukas har som vanlig hengt tett sammen med Soffi hele helga

Vikanfestivalen var særdeles vellykket og trivelig, 28 gjester og to hunder strikoste seg i det nydelige været, med god mat og en drøss med mimring.

Festivalen er i gang og kai og brygge fylles opp med folk

Været skiftet en gang i natt, nå er det bare 15 grader og litt regn innimellom. Da er det faktisk ikke så verst å sige ned i sofaen og bare gjøre ingenting. Det skal jeg fortsette med omtrent resten av dagen.

Vikanfestivalen 2010 er så absolutt i gang, men selveste festivaldagen er ikke før i morgen. I dag kom Margrete og Sivert hit etter en uke i sydlige strøk. Da var det ikke så dumt at vi kunne by på landets beste og varmeste vær – hele 28 grader har vi hatt. Snakk om flaks med været til et arrangement.

Vi fikk sjøsatt Rappen og vanntrampolinen og alle barn og unge badet og koste seg. Lukas hadde et svare strev med å holde telling og kontroll på alle sammen, da var det ikke så verst å få nytrukket torsk til kveldsmat etterpå.

Margrete gjør et noe spesielt stup fra vanntrampolinen

Sivert og Lukas venter på at det skal komme noen opp fra sjøen

Tittei, der kom Margrete og Lukas har kontroll igjen!

Nå vil vi ikke ha mer mygg og knott og alskens udyr på hytta! I dag gikk vi til innkjøp av en myggfanger – en Skeetervac – det har vært mye skryt både i media og blant folk som har testet dette. Kanskje vil ikke effekten være himmelropende stor i år, men neste år håper jeg vi kan fange opp klekkestarten og kanskje få redusert bestanden permanent for sesongen.

Bestefar, Tobias og Olav monterer

Allerede etter noen minutter var det masse insekter på klebepapiret, så noe gjør den i alle fall. Kanskje vi kan få en insektfri Vikanfestival?

Både seks- og åttebeinte kryp her...

Nå har vikanfestivalen.no fått en liten oppfriskning. Det nærmer seg jo vår og sommer – høysesong for Vikan-aktiviteter – og det er på tide å planlegge gode festivalaktiviteter

Ta en titt innom vikanfestivalen.no og se om du får lyst å ta en tur!

Har du talent som designer eller sprudler over med ideer av ymse slag? Vi skal lage vår egen Vikan-t-skjorte, vi vil gjerne ha en logo, og om noen tar helt av – gjerne slagord og lure strøartikler for morsomme og sosiale aktiviteter ved sjøen.

Så – dette var dagens reklame