jobb – Page 3 – SKRIBLERIER FRA GRETES HODE

23-årsjubileum

Ikke verdens rundeste tall, men så lenge har jeg jobbet i Uninett. Den aller første arbeidsstasjonen jeg hadde så omtrent sånn ut:

Mye har forandret seg; størrelsen og farten på skjermer, laptoper, telefoner, kommunikasjon, nett og informasjon. Jeg har nok også forandret meg, men farten min går mest nedover 😂

Sånn kan man se ut mens man jobber i telematikkrom midt på natta!

Utseende på alt fra skjermbilder, maskiner og logoer er i stadig utvikling. En gang jobbet jeg med informasjonsmateriell, både på nett og papir. Logoen til firmaet har fått flere overhalinger gjennom årene:

Nå jobber jeg i nettavdelingen og det er jeg faktisk ganske stolt over! Jeg krysser av for året som er passert, og satser på ett til.

30 år med norske domenenavn

Dette var tittelen på en kronikk i Adresseavisen i mars i år. Det var nemlig selve jubileumsdatoen for .no og artikkelen beskriver godt den tretti år lange historien til dette fenomenet. I riktig gamle dager, da .no var yngre enn ti år, jobbet jeg med dette. Og fordi jeg har vært en del av historien ble jeg også invitert til feiring av 30-åringen. Norid arrangerte et glimrende seminar i Oslo, der vi fikk både historiske og fremtidsrettede presentasjoner. Seminaret ble åpnet av samferdselsministeren.

Vi fikk også delta i en flott middag på Det norske Videskaps-Akademi, en opplevelse i seg selv. Også her var det festlig underholdning og mange flotte taler. Minneverdig og en glede å ha fått lov å være med på.

En ganske så delikat meny

Og ganske så staselige lokaler

Festkaka var også noe for seg selv

Og her er jeg og Håvard på balkongen med utsikt over Frognerkilen. Vi jobbet sammen den gang da, og vi jobber sannelig sammen den dag i dag.

Nettavdelingssushi

For tredje gang arrangerte vi sushikveld “hjemme” på jobben i avdelingen min, denne gangen ble vi 18 deltakere.

Tradisjonen tro deltok alle i tilberedelse, bra vi har en effektiv og romslig kjøkkenøy.

Engasjementet var stort, og det samme var fantasi og kreativitet med å lage spennende sauser og smakssammensetninger

Det gikk unna med spisingen, heldigvis var det også denne gangen nok mat så alle ble gode og mette.

Det vanket også masse spennende drikke, både innkjøpt og selvbrygget. Prat og skål gikk livlig rundt bordet.

Årets dessert var Pavlova, alltid en vinner. Det ble muligens satt ny Uninett-fartsrekord i “tomt kakefat” denne kvelden.

Og en feiende festlig Kahoot! avsluttet nok en vellykket sosial aften i Teknobyen. Jeg klarte ikke førsteplassen, og denne sølvmedaljen var bare på prøverunden. Men det er så artig likevel, jeg må bare tåle å tape 😜

Save

Fiskesuppe til kollegaene

Med novembermørke og vinter i anmarsj finnes det nesten ikke noe bedre enn god, varm suppe. Og siden jeg er så heldig å ha oppskrift på verdens beste fiskesuppe tenkte jeg det var en passe anledning til å muntre opp gutta på jobben. Denne gangen inviterte vi like godt hele etasjen, i tillegg til våre nærmeste samarbeidende kollegaer i andre avdelinger, så det ble dekket måltid til 28 personer.

Som alltid når vi lager mat sammen, så var også hjelpsomheten stor denne gangen. Kurosh var røremester mens den gode krafta putret i kjelen.

Morten og Helga sto for “juksa litt” og kokte opp vann i vannkokeren for å få ting til å gå litt raskere. Lurt, faktisk.

Det gikk helt fint å dekke bord til så mange i spisearealet vårt, alle fikk sitte ved samme bord.

Maten smakte aldeles utmerket, og det ble nok – det er jo det viktigste.

Og praten gikk lett rundt bordet også i kveld, artig når det faller i smak det som serveres. Avslutningen på måltidet var sjokolademousse, jeg tror det også smakte.

Etter opprydding trasket vi inn til sentrum for et par omganger bowling – jeg nøyde meg med å se på, men artig det og 🙂

Ungdomskildevann

Jeg hadde planer om å ta med noen dråper vann hjem fra Brandallagunen for et par år siden, men det viste seg å bli umulig på begge mine siste besøk – lagunen var bånnspekt. Men nå har jeg fått en flaske med disse edle dråpene i gave fra de reisende reparatørene. Må finne en litt finere beholder tror jeg. Så kan vannet oppbevares sammen med den eksklusive skjønnhetsleira fra havbunnen. Den røde prikken langt der fremme er lykta ytterst på Brandalpynten.

Dette bildet er temmelig nøyaktig to år gammelt og viser ytterste spiss av lagunen og pynten før den treffer havet. Vakkert sted!

Save

Roadtrip

I gamle dager – for omtrent tre-fire år siden – var jeg flink å bruke beina og gå hjem fra jobb. Det har vært et mål en stund å gjenoppta denne aktiviteten, og i dag var været så nydelig at jeg rett og slett bare måtte.

Ut fra jobben med bestemt ganglag, første landemerke som passeres er Lerkendal stadion. Jammen er det lenge siden jeg har vært på kamp der. Ikke si det til noen, men en gang i tiden var vi ungdommene eksperter i å klatre over gjerdet for å komme inn og se på Ivers & dæm, det er nok ikke like enkelt nå for tiden. Og så har jeg kanskje penger til å kjøpe billett også nå.

Dybdahlsveien skal bli ny og flott, det er mye aktivitet og bare busser får passere frem til den er ferdig en gang neste år.

Trivelig nok har det kommet skilt som viser muligheten til å slippe å gå blant gravemaskiner og stein og støv …

… for her starter Blomsterstien og plutselig kjennes det som man er kommet ut på landet. Det er relativt heftig trafikkert med syklister her da, så det er ganske lurt å ikke vimse avgårde. Kanskje ikke så lett å vimse heller – bakken er nokså bratt.

Sånn ser en fotturist ut midt i bakken, på gåtur hjem fra jobb for første gang med nytt kne!

Snart nærmer jeg meg Moholtkirka. Det er mange minner knyttet til den også, både søndagsskole og konfirmasjon, bryllup og barnedåp. Jeg blir nok neppe å regne som stamgjest i overskuelig fremtid, men det er nå liksom kirka mi da.

Og her er det gamle Samvirkelaget. Litt artig at bygget er i bruk, nå som kafé. Jeg syns nesten jeg kjenner lukta av disken der vi hang med femtiøringene og ba om litt forskjellig smågodt.

Fine gamlehuset på Åsvang barneskole – det er mye finere og nyoppusset nå enn da jeg hadde klasserom der vinduene på kortveggen er. Vi hadde et 17. mai-rop: Åsvang heter skolen vår – den har vært en bondegård – men nå har de bygget ny – derfor er vi veldig kry! Hurra! Den nye skolen ble tatt i bruk omtrent da jeg begynte i fjerde – 1974? – og er siden renovert og ny skole bygget. Men gamlehuset står. Koselig.

Etter å ha passert Dragvoll ser jeg hjem, over bølgende havreåkre troner Stokkhaugen.

På kartet er morgenens busstur og ettermiddagens gåtur inntegnet av en app på telefonen. Det står ikke hvor langt jeg har gått, men jeg brukte 1 time og 12 minutter. Ikke noen pers altså. Mon tro om jeg noen gang kommer under én time?

Save

Ny telefon – igjen

Ettersom jeg har rapportert telefonskifte ved hvert bytte tidligere kan jeg ikke la være denne gangen heller tenker jeg. Den knallrøde Z3-en har blitt førtidspensjonert på grunn av litt (for mye) hardwaretrøbbel og jeg er nå den lykkelige ~~eier~~ bruker av en Sony Xperia X Performance.

Ja, jeg vet … jeg sjanser på Sony nok en gang. Måtte den holde så lenge det trengs!

Save

Nettavdelingens grillaften

Vi klinka til i år igjen vi. Årets grillaften gikk av stabelen i går kveld, med hele 24 deltakere. Som alltid stilte mannskapet villig opp og kokkelerte i høyt gir. Det ble laget fantastisk gode marinader, salater, dressinger og sauser, en STOR takk til engasjerte gourmet’er.

Det bugnet av lekker mat på bordene. Årets konsept var BYOF – Build Your Own Food – noe som så ut til å slå an.
Både grillspyd og et rikt utvalg av godt tilbehør ble ferdig noenlunde samtidig, sånn at vi kunne benke oss og spise sammen. Vi valgte å sitte inne mens vi spiste, det er best plass der.

I tillegg til all den gode maten var det også et bra utvalg drikke. Og som alltid på våre fester stiller hjemmebryggerne opp med edle dråper – veldig populært, en like STOR takk til dere!

Nytt av året var en 100% økning av antallet grillpiker. Vi inviterte med oss våre nærmeste samarbeidskollegaer fra naboavdelingen og dermed ble vi to.

Sola gjorde seg stadig mer gjeldende på takterrassen, og etter en bildefremvisning fra en kollegas reise i Peru serverte vi dessert utendørs.

Jeg synes dette ble en svært så trivelig kveld med gjengen – igjen. Gleder meg allerede til neste, hva nå det blir 🙂

Ny-Ålesund revisited

Tenk, så har jeg vært på Svalbard én gang til! Denne gangen ble det et ganske kompakt besøk der jeg sammen med prosjektleder Helge har presentert fiberkabelprosjektet for styret i Uninett.
Det startet så bra med flytur via Bodø til Tromsø (riktignok litt forsinket, men pyttsann …) og en veldig grei etappe fra Tromsø til Longyearbyen. Der sjekket vi inn bagasje og ble krysset av på passasjerlista for miniflyet til Ny-Ålesund. Men så kom det melding om kansellering sammen med et forrykende snøføykvær.
Dermed ble vi værfaste i Longyearbyen frem til grytidlig tirsdag morgen.
Denne dagen var været atskillig bedre, det var til og med utsikt under innflyving til Ny-Ålesund. På vår første befaring ute på Brandalsletta traff vi denne flokken med rein:

En snartur ned på gammelkaia ble det også tid til, der kunne vi se protectorshell-dekket kabel sno seg utover. I bakgrunnen er Kvadehuken og Brandalsletta til venstre, og Kapp Mitra omtrent midt på bildet.
Vi fikk installert oss på Nordpolhotellet og gjorde noen enkle ommøbleringer som forberedelse til kveldens presentasjoner. Med besøk både fra Kings Bay-ledelsen og fra Kartverket fikk styret en grundig og god innføring både i stedets historie, dagligliv og ikke minst de tekniske utfordringene som nå er mangfoldig forbedret gjennom fiberkabelen.
Under frokosten onsdag morgen fikk vi besøk av denne vesle sjarmøren. Han møter etter sigende trofast opp utenfor Servicebygget hver morgen, trolig i håp om litt tillegsfôr – det kan vel være snaut med føde her i vinterhalvåret! Det er forresten Amundsenmasta vi ser til høyre i bildet.
Deretter var det tid for utendørs befaringer og et gjensyn med den tag’a kabeltrommelen vi brukte som bord da vi kappet tau i 2014. Vind og snøføyk hadde moderert seg i løpet av natta og vi fikk tidvis nydelig solvær. Men med minusgrader ned mot 17-18 grader og vind i kuling-sjiktet var det en ganske kjølig opplevelse å rusle rundt Marinlaben, Havnelageret og gammelkaia.
En pitstop med varm sjokolade løsnet litt på stemningen, sammen med en visitt i Glassvattbua – det har neppe vært 11 personer der inne på én gang før.
Etter lunsj fikk vi skyss ut til Brandal og en omvisning i det nye bygget som skal huse Kartverkets nye Geodesistasjon. Her snakker vi utsikt fra driftsenteret! Lykta, lagunen og Tre Kroner fyller (deler av) synsfeltet gjennom de svære panoramavinduene. Til og med månen kan skimtes.

Vi kom oss faktisk helt ned til landtakspunktene på stranda – hvem skulle trodd det på forhånd? – og de besøkende fikk et enda bedre inntrykk av dimensjoner og omgivelser i prosjektet.

Selv satte jeg ubeskrivelig stor pris på å kunne gå helt til enden av Brandalpynten og lykta. Det nye ankring forbudt-skiltet ser vi også der ute nå.

Og så fornøyd er en ishavsturist når Lagunen er bånnspekt og det er flatt og fint å spasere der. I det hele tatt var disse øyeblikkene verdt all verdens venting, knetrening og spente forberedelser til å presentere noe. Nærmere verdens ende kommer jeg ikke!

PS – Etter retur til Longyearbyen fikk vi være med på en fantastisk femretters på Huset. Der har jeg ikke vært før, det var faktisk en opplevelse! De har blant annet Nord-Europas største vinkjeller, så ta en tur dit om du får muligheten.

Tradisjonell sushikveld

Den andre tradisjonelle sushikvelden med gjengen på jobb gikk av stabelen i går kveld.

Gutta var godt konsentret om oppgavene med oppskjæring og mekking av den lekreste nigiri, maki og sashimi, og ulike dip og sauser som skulle fylle bordet og etter hvert sultne mager.

Som vanlig hadde vi rikelig med mat, og både hjemmebryggere og polfarere stilte med ypperlig drikkefølge til måltidet.

Spennende smaksvarianter for de som foretrekker øl. Vi kjøpte også en vin på anbefaling; Kung Fu Girl – jeg synes i alle fall den var veldig god.

Nytt av året var en dugelig dessert, og med tilhørende dessertvin. Overraskelsen var stor da vi ikke fant vinåpner, men med huset fullt av ingeniører løste også det seg på beste måte:

En annen nyhet som bør innlemmes i tradisjonen var en Kahoot som ble gjennomført med stort engasjement – en höjdare! Nå er det bare å glede seg til etterjulsvinteren neste år, for da skal vi gjenta dette 🙂