Tag: jobb

Juhu, Gretebu er på nett! Og vår egen lille verdensrekord er et faktum; verdens nordligste punkt med høyhastighets internett – i Gretebu. Frodebu står riktignok lenger nord, men har ikke internett inkludert i sine fasiliteter. Som Frode foreslår – den får være et sted for rekreasjon … På bildet er Frode ute og vaker i mørket så vi fikk se levende bilder.

Dette er en illustrasjon som viser hvordan den nye stasjonen til Kartverket vil se ut i terrenget. Den havner altså enda lenger nord enn oss med sin nettforbindelse, men det er vi som leverer nett til dem, så jeg tror vi beholder den verdensrekorden 🙂

Dette blir den siste fjernrapporten fra fiberprosjektet. I dag pakker og rydder gutta etter seg og snur sørover i morgen. Fortsatt er det arbeid som gjenstår før det blir høytidelig åpning av det nye sambandet, og skulle anledningen by seg så kommer jeg til å skrible om det også jeg! Takk for følget –

Måneskinn over Kongsfjorden og Tre Kroner i silhuett der inne – kan det bli særlig vakrere? Det var noen glade gutter på  Amsterdam etter at fiberskjøtingen var klar i Frodebu. Det strålende smilet hos Kjetil kom etter at de fikk verifisert at trekilometerskabelen (den håndlagte, husker du) var den de trodde  ut fra tromlenes plassering ute på Brandal.

Frode fintrimmer litt på ramma for skjøtebomba til Frodebu og bildet i midten viser to splitter nye rutere – den øverste skal flyttes til Gretebu. Den bør jo få et morsommere navn …? (Nå hadde jeg aldri hørt om skjøtebomber før jeg fikk vite at de var i de lenge savnede pakkene. Hadde ikke hørt ordet før, engang … vet alle hva det er?)

Det er altså dette som er skjøtebomba. Gutta ser faktisk en smule skyldbetynget ut, de roter fælt i hytta mi… Tenk at det flotte veggbildet har måttet vike plassen for denne dekorasjonen da gitt!
Det er relativt begrenset med romsteringsplass der inne, så jeg forstår igrunnen at visse prioriteringer må gjøres 🙂 Alt er tilgitt, gutter – dere er så dyktige at!
Oppholdet og arbeidet i Ny-Ålesund er i sluttfasen for denne gang. Etter nesten to uker er det faktisk merkbart lysere midt på dagen, man kan se konturene av fjellene en stund. Bildet lyver nok litt likevel, plenty økt lukkertid slipper inn mer lys enn øyet ser. Det er servicebygget med messa som klorer seg fast i isen her, bildet er tatt fra Amsterdam (som her er en bygning, ikke en by, og som huser servere og nettutstyr). Nå venter jeg på den siste innspurten og et høydepunkt jeg har ventet spent på; live bilder fra overvåkningskameraet. Kanskje de dukker opp i morgen?

At jeg ikke har like mye å melde når jeg ikke er tilstede på 79° nord betyr ikke at arbeidet med fiberkobling har stoppet opp. Selv om jeg er treg med rapportene, så skjer det saker og ting der oppe.
Vær og klima er naturligvis store utfordringer, og det har ikke landet fly i Ny-Ålesund på en stund nå, med både vind og manglende sikt på grunn av nedbør. Det betyr at gutta helt til i dag har ventet på deler – i tillegg til å sitte værfaste.
Men også store gutter kan bli like glade som unger på julaften. Etter åtte dager uten flytransport i Ny-Ålesund landet nemlig helikopter i dag med de etterlengtede pakkene og innspurten på fibertermineringen har kommet i gang.
For de med godt gangsyn; den vesle røde prikken litt til høyre for midten av bildet viser helikopteret – ifølge sikre kilder! (du får se en større utgave av bildet hvis du klikker på det)
I Palmehaven produseres det stadig fiberpalmer. Jeg kan skrive under på at det er stas å eie en sånn! Jeg er sikker på at sjokoladepausen var velfortjent også. Gretebu er snart fullt møblert – kanskje ikke stedet å feriere, men det ser da ganske trivelig ut med både lys og varme. Mon tro om noen kommer på at dørkarmene bør males en vakker dag? Både Gretebu og Frodebu er på et område som nå er inngjerdet. Gjerdet skal etter sigende hindre isbjørn i å forville seg inn på anleggsområdet. Men portene står åpne hele døgnet, så det kan faktisk hende at bjørnene allerede er der når arbeidsfolkene kommer om morgenen… Her er et glimt av byggevirksomheten på Brandalpynten hvor to nye VLBI-antenner skal stå ferdig i 2018. Etter idriftsetting skal målinger fra disse kjøres parallelt med den eksisterende antennen (fra 1993) som står på flyplassen i en periode på tre år før den gamle avvikles. Statens Kartverk er storforbruker av data og blir nok de som får aller størst nytte av den nye fiberforbindelsen, noe de også i flere år har gitt uttrykk for.

Oppgaven til de nye antennene blir nesten den samme som dagens antenne har, men de nye skal levere målinger fortløpende 24 timer i døgnet – i en kontinuerlig datastrøm – med en nøyaktighet som skal være bedre enn én millimeter! Derfor er det også nødvendig med to antenner og ikke én slik vi har i dag. Oppgaven er å finne jordas spinnhastighet og spinnaksens vinkling og bevegelse i forhold til stjernehimmelen. Målingene skal også bidra til å overvåke jordoverflatens endringer.

Et artig gjensyn med kontoret vårt fra tidligere jobb i Ny-Ålesund, her er Helge, Frode og den innleide Grete (som heter Kjetil) i sving. Gutta i nord jobber ufortrødent videre.
Gammelkaia er også et syn som varmer en hjemmesitter. Visste du at i filmen Orions belte ble handlingen fra kaia på Grønland faktisk spilt inn her?

Noen humper i veien må man regne med i det området der, spesielt på logistikksiden. Deler som trengs for å fullføre koblingsjobben ligger fortsatt i posten, og sånt er ikke bare-bare å få frem til forventet tid. Det var visstnok et håp om at dette skulle dukke opp på fly til helga, men flyet kom inn over Ny-Ålesund og snudde igjen på grunn av manglende sikt i snøværet … Det viste seg dessuten at pakkene ikke var ombord, så da er det bare å vente på neste forsøk – på tirsdag antagelig, ettersom det på mandag er meldt skikkelig vind og trolig dårlige forhold for det vesle flyet. Bildet over her viser den nåværende VLBI-antenna ved flyplassen, mens lysene helt til høyre er der den nye stasjonen skal ligge – og der Frodebu og Gretebu står.

Men altså; folk som er i Ny-Ålesund for å jobbe finner noe å jobbe med likevel.
Helge lager kabel-palmer – godt opplært etter å ha sett gutta på Cable Innovator gjøre det. Nå skal det bli souvenirer!

Og som alltid klarer man å finne finurligheter. Frode drømmer kanskje om å kjøre maskineri når han blir stor? Her er en rettelig stasmodell av en gammel gruvebulldoser, pyntet med reinsdyrgevir.
Denne bærer det klingende navnet Rudolf og kjører etter sigende rundt i byen på julaften 🙂

Og dagens avslutning: flere små spor av at jeg har vært på stedet – og overvåkingskameraet som er skrudd på plass på Gretebu. Jeg er like barnslig glad for sånt fortsatt 🙂