… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Det kunne vært verre, men det burde jo ikke vært så ille heller. Blålys i bakruta er ikke noe gøy, og aller minst når det raskt går opp for oss at det er oss de blinker for. Det var bare å svinge til side, gitt. Gjennomsnittsmåling gjennom en mikroskopisk 60-sone (i grei avstand til bilen foran som vi i grunnen bare hang på) og dermed var vi 4200 kroner fattigere. F*** óg!
Procter & Gamble heter firmaet som en gang sørget for at jeg fikk kjøpe min favorittsjampo og -balsam i butikkene. Men typisk min flaks – en vakker dag sluttet de å distribuere Pantene her. Jeg skrev til og med til dem og spurte – her er svaret jeg fikk:
Takk for at du kontaktet oss. Dessverre har vi sluttet å produsere produktet du er interessert i, hovedsakelig på grunn av lav forespørsel. Jeg håper skuffelsen ikke er for stor, og at du finner et alternativt produkt som du liker. Dine kommentarer er viktige for oss, og derfor deler vi dem marketsførings avdelingen. Hvis du har flere spørsmål, vennligst kontakt oss igjen.
Så… der var det ikke mange alternativer til en frustrert kunde, gitt. (Artig setning om at mine kommentarer er viktige, dog)
Nå vet jeg at Pantene finnes i utlandet, så at de har sluttet å produsere det er ikke riktig – elendig kundebehandling og forbrukerservice i Norden, må jeg si. Jeg finner det også i mange nettbutikker i utlandet – men akk! det er visst en ulovlig vare å kjøpe på nett. Så – jeg får ikke tak i Pantene mer. Vet du om noe sted å kjøpe, så si fra – jeg blir gjerne stamkunde både på sjampo og balsam. Og skal du til Amerikalandet eller Utlandet, så si endelig fra om du kan ta med noen kilo bagasje for meg.
Det var med en viss lykkefølelse jeg entret dusjen her om dagen – jeg fant nemlig en gjenglemt flaske på loftet. For en gangs skyld var det okei at Margrete hadde lånt noe som ikke var brakt tilbake til badet nede.
Tvillingene har mast om å få egne Facebook-profiler en stund, uten at vi har latt dem få lov. Det er litt tidlig når de er bare 11 år, og det er ikke så greit å lære dem alt på en gang når det gjelder lurt og ikke lurt på nett. De maste også like mye om MSN og Skype – men da de fikk slike brukere viste det seg at de ikke ble benyttet så veldig ofte.
Men blogging er blitt den nye familiesporten, og med mamma som administrator har vi kommet frem til at det er noenlunde greit å la dem prøve seg på det. Sondre har vært kjempeivrig en ukes tid, og det begynner virkelig å ta form på nettsiden hans.
Tobias pusler fortsatt litt i bakgrunnen og vil gjerne ha alt på stell før han starter med å publisere noe.
Jeg er imponert over hvor kjapt de lærer ting, og ikke minst er jeg imponert over hva de kommer på å skrive om. Morsom lesing for alle, dette!
Jeg vil ikke – VIL IKKE – ha reklame i postkassen. På lokket står det en lapp: “Uadressert reklame uønsket”. Jeg synes det er ganske grei tekst, ikke så vanskelig å forstå, er det vel? Jeg synes det er fullstendig unødvendig å bruke ressurser på å designe, trykke og distribuere masse glorete reklame som jeg må transportere fra postkassen til den blå søppeldunken, for deretter å måtte betale for at renovasjonsselskapet skal transportere papiret til sortering og resirkulering eller (ofte dessverre (tror jeg)) forbrenning eller destruering.
Av samme grunn (altså ønsket om å redusere ressurssløsing) har jeg sagt opp alle abonnement på aviser og magasiner, jeg har bedt banken slutte å sende meg brev på papir, jeg bruker e-faktura for de aller fleste regninger og lønnsslippen min får jeg elektronisk. Så hva er greia med at postbud, reklamebud og andre ikke greier å forstå hva “Uadressert reklame uønsket” betyr?
Javisst synes jeg det er morsomt noen ganger å bla i kataloger og brosjyrer. Men jeg må ikke, jeg trenger det ikke. Selv om jeg som forbruker lar meg påvirke av reklame, så er jeg også fullt ut i stand til å oppsøke produkter og produsenter når jeg avdekker et behov hos meg selv for ett eller annet jeg bare må kjøpe eller vite noe om.
… men jeg har kommet frem til at jeg trivdes best med dette svarte theme‘t likevel. Så på en måte er jeg ferdig med sommeren, og tilbake til normalen.
Midt på (lyse) natta. Det er jammen ikke enkelt å prøve å sove i konkurranse med snorking. Ikke engang på stua. Den lyden bærer gjennom alt. Jeg er trøtt!!
Operasjonen var vellykket! Det er stor sjanse for at jeg blir helt bra, selv om det var noe småtteri som jeg må passe på. Doktoren kunne fortelle at det var store skader inni albuen, blant annet var leddkapselen helt ødelagt og det var store avrivinger. En uttalt grad 3, som han sa. En grundig omgang smertestillende, hvile og opptrening er planene de nærmeste dagene. Så er jeg fit for fight igjen!
I dag skal jeg opereres i armen min. Jeg er nokså spent og ganske mye nervøs. Men nå gleder jeg meg bare til å få det overstått, og til å komme meg på hytta der jeg kan slappe av og begynne så smått å komme i normaltilstand igjen. Faste er ikke noe morsomt, jeg kjenner at jeg er ganske energitom og ikke så lite grinete nå. Jeg kommer vel så smått på nett etter hvert og kan enhåndsrapportere om hvordan verden ser ut om ikke så lenge. Tvi-tvi til meg!
På vei til hytta passerer vi denne hesten i myra – det ser jo ut som en fole som har gått seg fast, stakkars. Om vinteren stikker hodet opp av snøen, om sommeren kneiser det blant gress og kvister. Jeg måtte stoppe og ta bilde her om dagen, før det blir ryddet opp og hesten min forsvinner.
Vi har satt pris på Siri Lill Mannes i TV2-nyhetene – Olav syns hun ligner på Pocahontas, så for oss har hun vært Pocahontas i mange år. Nå må vi bare føye oss inn i rekken av de som ønsker henne lykke til med nye prosjekter. Nysgjerrig som jeg er kommer jeg trolig til å lete opp noe hun har skrevet, for eksempel krimromanen 66 grader nord.