Endelig klaffet alt på én gang; langfri, fint vær, blide ungdommer som ville bli med på hytta (sammen med kjærestene sine), Fredrik, Ingrid og Ida Sofie på besøk og feiring av den nært forestående seksårsdagen til veslejenta. Full klaff – og fullt program.
Ungdommene er ikke noe glad i å bli fotografert, men et snik-action-bilde av denne sorten må være lov? Her har vi også besøk av støvvelmenningen og det var stor aktivitet både med luftgevær og rundt kortbordet.
Når det skal feires seksårsdag er det selvfølgelig på sin plass med krone. Pappa Fredrik var utførende kunstner, og Ida sto for design. Hun spurte oldefar: “Har du en juvél” – for juveler må til. Og det ordnet seg med et dypdykk i oa sine sysaker, juveler i fleng!
Vi feiret som seg hør og bør med både kaker og pakker. Det var også deilig å sitte ute for første gang i år.
Lukas og jeg benyttet godværet til en super tur oppover kuskitjordet som ikke har noen kyr for tiden, pinnekasting og friløping var morsomt.
Det er også en super drikkekilde der ope, og en ganske sliten hund satte nok pris på en tår etter all løpingen.
Ida sørget nok for helgens bredeste smil etter all viraken. Krona ble byttet ut med blomsterkrans og den nye sykkelen ble testet ut på gårdsplassen. Selv med fire dager på hytta gikk tiden alt for fort, men det var hvertfall superkoselig ♥
Tag: lukas
Soldager og hagestart
April er en luremåned. SÅ fint vær, sol fra skyfri himmel i flere dager, og så beinkaldt! Lukas fant hvertfall den fineste soleplassen – oppå bordet. Men den isende temperaturen hindret oss ikke i en ørliten start på hagevåren. Nå har pallekarmene fått fiberduk og jord, så det er klart for både frø og planter der når det etter hvert er slutt på frosten.
Det har ikke vært tid eller plass til noen omfattende såing innendørs i år. Dermed har jeg jukset litt og kjøpt tomatplanter som allerede har kommet et godt stykke på vei. Hvis jeg er heldig, så blir disse store og fine med masse tomater på.
En liten haug med stemorsblomster ble også med hjem, de tåler litt frost så jeg tok sjansen på å la dem være oppstart på farger utendørs.
Drivhuset har også fått en makeover; vi har byttet ut takglasset med plast. Skal vise det frem en dag det er godvær igjen, og kanskje litt grønt inni der.
Kveldstur med vofsen
Tror neppe vi kan titulere Lukas som jakthund. På kveldsturen i går traff vi disse tre, uten at neseborene så mye som vibrerte …
Deilig å gå tur nå som det snart er barmark over alt, selv om vi altså måtte gå en liten omvei på akkurat denne turen.
Tre sikre vårtegn
En utrolig deilig vårdag med litt tidlig avslutning av arbeidsdagen i går, både jeg og Lukas var skikkelig fornøyd med å kunne ta en laaaang tur rundt haugen og i marka – til og med i småsko. Vårens aller første tur-selfie måtte vi selvfølgelig sørge for, og som alltid smiler vi begge pent til fotografen.
Dette var også vårens første tur i småsko, deilig å få gå uten tunge vinterstøvler. Det var riktignok ganske gjørmete rundt snøsmeltingen, men verdt en ekstra sko-vask!
Og hestehoven har allerede begynt å bre seg utover grøftekanter – vi så også hvitveis (!) men Lukas hadde ikke tid til å stoppe for bilder av den. På neste markatur skal vi nok finne den igjen. 🌱
Rottefanger Lukas
Vi kjøpte ei fin rotte på IKEA til Lukas for lenge siden. Her om dagen la han fullstendig sin elsk på den etter at den har vært helt uinteressant og ligget urørt i en krok. Og da gikk det som det antagelig måtte gå – rotta er avlivet …
Hull i hodet og amputert arm, vi må på IKEA igjen 😂
Lek og arbeid i snøen
I dag har jeg vært med på tur! Det er uhorvelig mye snø nå, og litt utfordrende å holde balansen, men med Olav som hundefører klarte jeg meg brukbart på runden, vil jeg si. Lukas og jeg tok oss tid til en liten stopp med basing i snøen, det har jeg savnet, merker jeg.
En kjapp shoppingtur på gubbdagis resulterte i en liten snøfreser som vi kan bruke på verandaen – den voksne snøfreseren går ikke gjennom verandadøra, så dette ble en fin løsning for å slippe den tunge skuffingen.
Synd at det trolig kommer regn snart, ikke minst fordi det da blir glatte og isete veier.
For the record
… så er det greit å si noe om vinteren og snømengden også i år. Det er jo en kjensgjerning at manns minne ikke er spesielt langvarig. Så herved dokumenteres det mye snø i januar:
Jeg skulle så gjerne vært på hytta, lekt ute med Lukas, vært fotafør og måkt snø. Kanskje det blir en tur snart…?
Stakkars gammel-opel’n … Den har heldigvis fått lov å komme inn i garasjen en tur nå.
Frem med hoinnduken
Jippiiiii, endelig snø – er vel det Lukas tenker, hvertfall. Her hjemme har vi vært nødt å finne frem hoinnduken igjen og hunden har ritualet klart for seg når han kommer hjem fra tur 🙂
Mere snø, takk. Hilsen Lukas.
Kaldstart
Det har vært mye kaldt nå i januar, faktisk så kaldt at jeg har vært nødt å gå bort fra prinsippet åpent soveromsvindu, og det sier ikke lite!
Heldigvis har kompis Lukas varmet meg i tillegg til den varme dyna. Jeg tror nemlig han også synes det kan bli i kjøligste laget noen ganger, så han finner veien opp i fotenden på senga når det står på som verst.
Nå skal det visstnok bli slutt på barfrosten, det meldes snø til helga! Det blir litt triveligere da, tross alt.
Treg start …
Det kan nesten se ut som jeg helt har glemt bloggen i 2016, men neida! Jeg er her jeg sjø, har bare hatt en ekstremt treg start på året. Siden romjula har jeg vært forkjøla, og jeg har syntes skikkelig synd på meg selv – kan faktisk ikke huske å ha vært SÅ langvarig nedsnørra noen gang. Og så er det dette kneet da; det funker ikke helt som det skal ennå, og etter en ganske mislykket tur med Lukas i romjula der jeg ramla så lang (kort) jeg er, så har jeg igrunnen ikke vært noe særlig på tur heller. Men i dag klinka vi til, i stive minusgrader. Det ble ikke så lang tur, men en liten tripp i Kubakkan var fin trim for oss begge. Og årets første selfie ble tatt med skjelvende og iskalde fingre – vi får skylde på det …
