… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Ingen jeg har snakket med synes det er noe særlig stas med en liten meter snø nå i slutten av mars – særlig ettersom vi for alvor hadde begynt å smake på våren. Det vil si; alle så nær som Lukas. Han bare ELSKER snø. Tullingen.
Nå lover meteorologene vårstemning fra i dag, via regn og blankis sannsynligvis. Men likevel – håpet er at min neste vår|værrapport inkluderer noe som vokser og gror! Så får hunden bare akseptere at han er familiens eneste snøelsker.
Lukas var overlykkelig da han oppdaget snøen på lørdag. Vi skal ut-ut-ut hele tiden, synes han. Så da tok vi på oss snøklær og gikk ut da. Vi er fortsatt fantastisk flinke til å ta bilder der vi er med begge to, ikke sant?
… å gå i skogen når trærne felles for fote og alle stier er bare gjørme. Til og med Lukas ser ut til å stusse litt over hvordan det ser ut. Jeg skjønner at skogen forvaltes og utnyttes. Men det burde gå an å beholde et snev av gammelskog langs turområdene. Trist syn i Estenstadmarka nå, egentlig.
Det er greit å finne ledig område i pappas seng altså. Skjønner ikke hvorfor jeg må flytte på meg når han skal legge seg, jeg tar vel ikke noe særlig plass …?
Når ingenting står på timeplanen og huset er stille (nuvel – stille er det sjelden aldri) og kanskje krimmen fra i går kveld ligger klar på opptak og det går an å sette seg godt til rette i sofakroken – DA kommer Lukas tuslende og lager seg et godt lite rede mellom sofaryggen og beina mine. Han stiller ikke store krav, bare at jeg sitter helt i ro. Og med strikketøyet i fanget er det nesten ikke noe jeg heller vil. Så da koser vi oss da. Så lenge vi kan.
Dette var forøvrig starten på nancygenseren min som nå er ferdig og nesten ikke har vært av siden jeg tok den på 🙂
Endelig har muttern festa den siste tråden, dampa produktet, prøvd genseren på og blitt fotografert av fattern – da må det vel være min tur til full attention? Lukas ser ut til å syns det er på tide med litt konsentrert oppmerksomhet nå!
Det er utrolig mye godlukt ute, synes Lukas. Når den kule snøen uteblir, så vet han å utnytte grøftekanter og nakne åkre på sine vandringer.
Jeg er i alle fall storfornøyd med å ha fullført nancygenseren i egen fargekomposisjon, etter alle avbrytelsene med guttenes nordlandskofter og mesterskapstrikk av bukse under OL. Nå venter nye modellstrikkeoppdrag for Du Store Alpakka og så må jeg spekulere ut noe til meg selv til vårens store strikketreff i Oslo siste helg i mars!
Vinterferien er forlengst historie for dette året. Inngangen til ferien ble hjemmehelg med litt besøk, litt sykdom, men mye kos. Ida Sofie og Fredrik holdt oss med selskap, og lillefrøkna sto for mye av underholdningen – som vanlig.
Etter at man frisknet litt til ble det endelig hyttetur og langhelg på Vikan. Ikke minst satte Lukas pris på å få løpe litt på kuskit-jordet og tigge tørrfisk av bestefar. Og jeg fikk en super dose hytteliv med strikking, kos, alt for mye god mat, bytur med shopping – i det hele tatt full recovery!
Nå er det bare å lade opp til ny helg om kun kort tid!
Lukas og jeg har funnet enda flere turstier i skogen. Det vil si; noen har helt sikkert funnet dem før oss, men likevel er det nye opplevelser for oss. Det er så herlig å gå i skogen nå, ikke antydning til snø – hvem skulle tro det var februar, liksom. Vi har klart å bruke en time mens det ennå er dagslys hele denne uka, og i tiden fremover blir jo lyset enda enklere å få med seg.
Lukas hilser alltid overstrømmende på alle som kommer gjennom døra, enten det er en sjelden gjest eller noen som har vært ute med søpla. Det er fast ritual hver gang jeg kommer fra jobb at han skal bære med seg skjerf, votter, lue eller lignende. Skjerfet mitt har allerede fått mang en hjertelig velkomst, og av og til klarer faktisk hunden å drapere skjerfet på seg der han knøvler det rundt på teppet under bordet.
Olav hadde den beste kommentaren til årets vintersolverv:
Da jeg hørte på radioen at sola snur den 21. desember, da hoppa hjertet mitt
Det er bare å begynne å glede seg 🙂
