Lykkelige Lukas – og bursdagsfest

Endelig kunne vi slippe Lukas ut av bilen på hytta igjen og han får boltre seg nesten som han vil hele tiden. Jeg tror han har kjedet seg litt de siste dagene – guttene har vært flinke til å ta ham med ut, men de helt store utskeielsene har det vært lite av. Vi har fått et lass med jord, og gjett om hunden var rask til å annektere den som sin. Se så lykkelig han er!

Skitten, men svært fornøyd!

Ida Sofie kom på bursdagsbesøk til bestemor – med kake! Det var koselig ja. Nå regner jeg med vi sees masse i ukene fremover.

Ida med Ida-body – på bestemors bursdag

Mose i plenen

Nå er det ryddet bra fint på gårdsplassen foran hytta – klart til å begynne å rote på nytt med tilbygg og veranda! Lukas var særdeles fornøyd med å få egen forsyning med mose ved hundehuset. Han elsker å ligge i mosen!

Lukas setter pris på mose rundt huset sitt

Stillingskrig

Normalt er vel hunder beryktet for å jage katter. Lukas har ikke hatt så mange nær-katt-opplevelser, og de gangene det har skjedd har han vært mest nysgjerrig og lysten på å leke. I dag ble det en annen lek, gitt. Moses er hundevant og syntes nok Lukas så ut som et passe offer. Han ble kjeppjaget gjennom gjerder, hager og jorder før han rømte under stabburet og gjemte seg. Travelt var det! Moses er en tøffing.

Heldigvis for Lukas var også Soffi hjemme, der fikk han i alle fall herje litt – selv om det nok er på tide at han lærer litt om hvordan man behandler en dame!

18-6-10

Det kunne vært en dato, men det er ikke det. Det er telling av henholdsvis rundkjøringer,  fartsdumper og tunneler hjemmefra til hytta. Noe må man jo bruke tiden til på en kjøretur i tropevarmen! Jeg og gutta kom til hytta i ettermiddag og da målte vi hele 28 grader i skyggen. Med vindstille og klar sol i tillegg er det ganske hett. Tvillingene bader i vilden sky, Lukas leter etter skygge og jeg tusler rundt og luker ugress og håper å bli litt brun.

Neste gang skal vi telle broer.

Tobias og Sondre koser seg med tubene selv uten båt

Lekekamerater

Lukas elsker å leke. Ingenting er morsommere enn å “vinne” over en av oss når han har kapret en leke (eller en sko eller det som ligger i nærheten). Han piler rundt mellom stolbein og under bord, spøler på gulvet og skrenser rundt hjørner. Og hvis han i tillegg får en kamp om byttet, ja da er leken skikkelig god.

Lukas og Tobias kjemper om byttedyret

En gjest i hagen

Vi fikk besøk i kveld av en liten vettskremt stakkar. Lukas hadde fryktelig lyst å hilse på, og det var et styr å holde ham unna. Et pinnsvin kan liksom ikke jages – han ruller seg bare sammen til en piggball. Så jeg ville helst vente til han tuslet videre av seg selv. Hadde han kommet litt mer ut av buskaset kunne jeg nok løftet ham og tatt ham med til skogkanten, men han ville helst gjemme seg litt. Og med den bråkete hunden i nærheten kan jeg jo forstå det. Omsider løftet han blikket og stabbet videre til neste hage. Jeg synes de er så søte, disse piggete små…

Lukas har tatt barten

… og vel så det. I dag har han vært hos frisøren igjen. Ikke akkurat en favorittaktivitet, men jeg tror han vil kjenne at det er godt med litt mindre pels når varmen omsider inntar Trøndelag. Han må nok gjennom en liten pusserunde til før han skal på utstilling igjen, men nå er det ferie for hans del.

Lukas i går kveld, før napping
Lukas er nytrimmet – fortsatt ikke villig til å holde halen oppe

Ettersom han var våt i barten på før-bildet vises det ikke så godt hvor annerledes han ble nå, det vises kanskje best på ørene. Men jeg kan forsikre om at han ser veldig nyfrisert ut. Jeg ser egentlig frem til at han blir litt lurvete igjen, jeg.

Lav innehund

Hørt denne?

Det var en pakistaner som eide en dyrebutikk. En dag kom en nordmann inn og spurte om de hadde en lavinehund. Pakistaneren svarte nei, men han kunne klare å skaffe én til dagen etter.
Neste dag kom nordmannen inn, og pakistaneren kom fram med en liten dachs.
– Men det er da ingen lavinehund, utbrøt nordmannen.
Pakistaneren mente bestemt at det var det og holdt på sitt. Akkurat da kom det en mann med en schæfer forbi.
– DET er en lavinehund, sa nordmannen.
– Nei, sa pakistaneren. Det er en høy utehund. Dette er en LAV innehund.

Jeg tenkte på den vitsen i dag da Lukas gikk på flytebrygga. Han var frustrert mens ungene badet – han greide jo nesten ikke å holde telling på alle, og rett som det var forsvant noen i sjøen. Da hadde han hvertfall ikke kontroll! Han måtte løpe mellom kaia og flytebrygga for å kontrollere, selv om det å gå landgangen er kjempeskummelt. Han har et spesielt ganglang der, får veldig korte bakbein og setter ørene rett til side som antenner. Jeg tror han syntes det var veldig godt å legge seg til rette på land og ha oversikten når alle omsider hadde badet ferdig.

Nå er ikke Lukas på noen måte en innehund, men lav kan han være ved behov.