Saken henlagt og dagen feiret

Lommeboka mi har vært borte i fire dager. Jeg kunne ikke for mitt bare liv komme på at jeg hadde flyttet den fra veska mi. Men som det surrehuet jeg er så tenkte jeg at det var en viss sannsynlighet for at jeg hadde glemt den på jobb. Eller i en jakkelomme. Eller i bilen. Men etter å ha innsett at den var veldig borte ble letingen mer intens. Ingen lommer, vesker, skuffer ble oversett. Jeg lettet på sofaputer og sjekket til og med skittentøyet og plastpose-posen. Og hvor var den? Jo du – under senga. Midt under senga. Blant hybelkaniner og bortstuet treningsapparat.

Lommeboka mi

Jeg tror nok ikke den har falt dit, for å si det sånn. Og det er vel bare én i familien som kan komme til å legge fra seg noe akkurat der. Banditten tok hele aksjonen med knusende ro. Jeg tror ikke han følte seg spesielt skyldig. Ettersom han ikke har brukt opp pengene, eller misbrukt kortene – og dette er vel hans første forseelse – slipper han unna med påtaleunnlatelse denne gangen. Jeg er bare kjempelettet for at alle kort og sånt er kommet til rette!

En fin bursdagstur i skogen

Lukas koste seg på tur i skogen og brydde seg ikke stort om oppstusset med leting. Han satte pris på en løpetur uten bånd og en fiskekake som bursdagsfeiring. Men hvordan i all verden får jeg lært ham å løfte halen når han står sånn? Den kommer i været så snart han løper, men på kommandoen “stå” blir den liksom litt trist.

Stolt hundemor

Vi har kommet hjem fra Røros og hundeutstilling – en særdeles kald fornøyelse med 3-4 grader og vind attpå. Vi traff Tanja like før vi skulle i ringen, og det passet helt supert at hun hadde lyst å gå med Lukas. Jeg var litt spent, særlig fordi det er i lengste laget siden napping, og fordi vi (jeg) glemte både godbiter, kam og til og med termos med varm drikke.

Tanja har full kontroll på Lukas i ringen

Lukas endte opp som BIR Valp – best i rasen. Det var kjempemorsomt å få førstepremiering den aller første gangen vi er på utstilling, og kanskje gjør det at vi forsøker igjen. Et valpeshow er – etter hva jeg har skjønt – uoffisielt. Dermed må vi vente til Lukas er over 9 måneder for å få utstillingsresultater registrert i NKK.

Dommerens kritikkskjema

Og her er altså dommen: Meget lovende valp. Herlig type. Går som en GUD! Det var jo ganske morsomt 🙂

Laaaang hund

Jeg har tidligere skrevet om hvor rund Lukas er om morgenen. Om kvelden, derimot – da er han lang. Særlig hvis han har fått en litt ekstra lang tur og er sånn passe sliten. Og hvis han i tillegg finner seg til rette på toppen av sofaryggen, da blir det hvilestund.

Lange Lukas i kveldsstilling

Dagens fakta:

  • Vekt: 8,3 kg
  • Antall løse tenner observert: 0
  • Behov for napping: Tja?
  • Antall måltider per dag: 3
  • Matlyst: Utmerket!

Søndagsrapport

Hjem fra hytta i dag – som alltid med et lite søkk i brystet; jeg skulle så gjerne vært der lenger. Det var likevel et lite høydepunkt å få hilse på Ida igjen, hun er bare til å spise opp!

Lille, skjønne Ida i vugga

Her ligger hun i vugga som vi fikk til tvillingene, og på puta som Fredrik en gang brukte. Er hun ikke bare aldeles nydelig?

Vel hjemme bestilte Tobias boller, og da var det bare å hive seg rundt. Og egentlig var det ikke så dumt med nystekte boller og kaffe til fotball på TV og en rolig start på kvelden/avslutning på helgen.

Mmm, boller i ovnen!

Den første skikkelige prøvekjøringen av varmepumpa fikk vi også gjort nå. Det er bare 7-8° ute, og det er vel ganske optimal driftstemperatur. Varmekablene i gulvet er slått av og romtemperaturen kom raskt og behagelig opp til ønsket nivå. Lovende.

Og så må jeg ikke glemme en annen liten gladnyhet; Lukas mistet den siste (melke)hjørnetanna i går, dermed er i alle fall smilet hans klart til neste ukes utstilling.

Aaah, der ramlet tanna!

Jippi, den ene hjørnetanna (melketanna) til Lukas ramlet ut i dag og det betyr at han slipper narkose og tanntrekking. Det betyr sannsynligvis også at den andre tanna kommer ut helt av seg selv i løpet av kort tid, sånn at vi ikke trenger å bekymre oss for masse rare tenner når vi skal på valpeutstilling neste helg.

Den nærmeste tanna er fortsatt dobbel, på bortsiden er bare den flotte nye tanna

Om bare to dager drar vi på hytta igjen, kanskje Lukas får bli med på båttur igjen?

Se så fin jeg er – og se så blank sjø!

Så gjør vi så

…når vi syr anorakk. Jeg har ikke akkurat jobbet meg ihjel med dette prosjektet, men jeg får ånden over meg innimellom. Denne gangen syr jeg to på én gang, jeg tror begge skal bli gaver. Så får jeg heller investere i stoff og tilbehør en gang til for meg selv.

Den eldste anorakken sprettet jeg opp i sine enkeltdeler og brukte som mal for å klippe til de nye. Den forrige jeg sydde ble litt større en originalen, så denne gangen har jeg vært litt mer knipen i målene. Det er godt med romslige plagg, men det får da være måte på også.

Å sette sammen delene igjen er litt av et puslespill – hva skal syes først og sist, hva skal innenfor og utenpå og hvordan i all verden skal dette og hint løses? Men det går da fremover på et vis. Jeg er ikke noen kløpper med syteknikker og symaskin, men med god tid, litt tålmodighet og forholdsvis riktig verktøy går alt bra. Nå får jeg litt hjelp innimellom, både med pedalen på symaskinen og med montering.

Hjelpsomme Lukas – eller hunden som liker å ligge på noe

I helga fikk jeg sikk-sakket alle delene, sydd ferdig to hetter, to ermer, montert i ermene i én anorakk og frustet litt over symaskinen som har sett bedre tider. Jeg mangler fortsatt de knappene jeg helst vil ha, i tillegg til at jeg gjerne vil finne andre glidelåser og maljer. Det blir en ny detektivrunde på potensielle butikker den kommende uka.

Vi gikk en tur på stien

Vi gikk en tur på stien i dag. Stien langs Stavsjøen. Det var tørt og tilløp til sol, så turen ble kjempefin. Fiskekroken havnet i nærmeste furu på første kast, så fiskingen utgikk. Men vann, kaffe og saft til henholdsvis Lukas, meg, Olav og Sondre var godt nok. Lukas fikk trene masse på å finne oss igjen når vi gjemte oss etter tur. Han ble også temmelig frustrert hver gang noen gikk – det var tydelig at han ville ha telling og kontroll på flokken sin.

Sondre og Lukas koser seg ved Stavsjøen

Hunden er helt utslitt etter de to timene i skogen – han har sovet siden. Spørs om han skal våkne til kvelds og holde skikkelig leven?

Lørdagskos

I dag har det vært én regnskur. Hele dagen. Uten opphold. Dermed ble det også mest innedag, med unntak av en handletur og en bestemor- og farvisitt. Etter middag (lammekoteletter med fløtepoteter, sukkererter, squash og sjalottløk) var det fristende å synke sammen i sofaen. Men jeg visste at om jeg gjorde det kom jeg til å sovne. Og det er jo litt dumt på en lørdagskveld.

Jeg tok i stedet med meg Lukas ut. Vi startet i skogkanten i enden av gata og gikk helt nye veier. I mer enn en time gikk vi i nærområdet – mest i skogen, men også på veier vi ikke har gått før. Det regnet og regnet. Men det var en veldig trivelig tur, dessuten med veldig godt fottøy. Jeg liker å gå tur i regn jeg, og nå har jeg en kompis som blir med meg når som helst!

I dag kjøpte vi sjampo til Lukas. Det hadde jeg nesten ikke trodd ville skje. Jeg har tidligere bare brukt vann når han har blitt dusjet. Men med avleiringer fra diverse festlige møkkadunger i pelsen følte jeg behov for litt mer vaske-vask. Med på kjøpet fulgte også balsam, så det var litt av en luksusbehandling som ventet i dusjen etter turen. Nå sprader Lukas rundt og lukter akasie-honning – no less!

Familien har benket seg for Melodi Grand Prix, eller Eurovision Song Contest, og her er det vel bare å smile og kose seg gjennom den kvelden. Lykke til og måtte den beste vinne 🙂