Småsøstre

Lukas har hatt lillesøster Kaisa på besøk i dag. Jeg tror han har dårlig kondis, i alle fall var Kaisa fryktelig sprek, og Lukas hadde sitt fulle hyre med å holde tritt med henne over stokk og stein, ute og inne. Småsøstre kan tydeligvis være travle også i hundeverdenen.

Lukas og Kaisa

De kjempet nok om makta en stund, og vant hver sin gang. Men de roet seg innimellom også, og lekte ganske fredelig en stund. Lukas ble snytt for den luren han vanligvis tar på tidlig-ettermiddagen, og har ligget som et slakt på gulvet etter besøket. Det var trivelig å se igjen Kaisa og eierne hennes, som har hytte ikke så langt fra oss. Begge hundene ville veldig gjerne ha godbit, og var mer enn villige til å sitte pent.

Skal vi sitte nå?

Kjekkas? Tjukkas?

Lukas synes nok selv han er en kjekkas. Utrolig stilig han der staselige hunden han treffer i speildørene i gangen. Noen ganger stopper han opp og poserer, vrir litt på seg for å se fra ulike vinkler. “Nei og nei, så fin du er!” tror jeg han tenker.

Han vokser kjempefort, spiser som en hest (eller i alle fall som en stor hund) og ser ut til å stortrives i sin hundeverden sammen med oss. Det er ikke helt uten grunn at han også får slengnavnet tjukkas innimellom. Alle smutthull mellom trapper, sofaer og stolbein som han tidligere kunne smette gjennom har på merkelig vis blitt for trange. Det oppdager han ofte på en ganske brutal måte – full fres mot målet eller  på rømmen med ett eller annet trofé (for eksempel en vott eller ei vedski) og så pang – der sitter han gjerne helt fast! Han er ganske mye større enn to av søsknene sine i alle fall – den siste har vi ikke noen oppdateringer om.

Olav sier han er en slags blandingshund. Litt bever – han elsker å gnage på ved og annet treverk. Litt fuglehund – å jage duer i byen var kjempestas. Litt katt – fisk er omtrent det beste han vet; i tillegg venter jeg bare på at han skal begynne å male når han er på sitt mest kosete. Han leker dessuten som en kattunge. jakter og hopper og spretter. Og så er han nok noen prosent gremlin (eller en Mogwai når han er bare søt) – utseende og lyder når han er det motsatte av kosete minner veldig om de små monstrene.

Kanskje vi må følge disse rådene:

“one must not let the Mogwai near bright light, especially sunlight, which can kill the Mogwai, one must not get water on the Mogwai and, most importantly, one must never feed it after midnight”.

Vær(feil)melding

I hele går var det grått og vått vær, det snødde til og med 5-10 cm. Hva slags vårvær er det å skryte av da? Samme meldinger til i dag, det skulle bare bli litt kaldere. Men jammen ble det annerledes – vi har hatt strålende sol og blå himmel i hele dag. Vindstille og god temperatur gjorde at pappa inviterte på båttur på ettermiddagen. Lukas hadde noen timer med utforsking, masse spennende å lukte på i fjæra. Jeg ferska ham med en kråkebolle, men antagelig for sent – han spiste mesteparten av den. Og det merket han ganske fort, det ble no’ dritt for å si det sånn. Og ingen båttur på oss. Men vi har hatt en nydelig feriedag likevel.

Lukas og Tobias ser utover sjøen i godværet
Lukas og Tobias ser utover sjøen i godværet

Olav har snekret litt på hemsen, foringene i vinduene er på plass. Nå skal vi planlegge rekkverket og forhåpentligvis resten av arbeidet der. Jeg gruer litt for jobben med å olje gulvet, men det blir så fint etterpå at jeg må innrømme at jeg gleder meg litt også 🙂

En tur på Nordre

Alle som har tilknytning til Trondheim synes vel våren på Nordre er noe av det beste som finnes? I dag var det strålende nydelig sol, og i kombinasjon med diverse ærend fikk vi tid til en kaféstopp. Lukas var eksemplarisk i debuten som byhund og kaffen smakte utmerket. Bildet er noe crappy siden det er tatt med mobilkamera, men opplevelsen var god.

Lukas og papsen på utekafé på Nordre

Lukas-rapport

Det er på tide med en liten statusrapport synes jeg. Lukas leker, lærer og utvikler seg så raskt at det er fort gjort å glemme saker og ting. Som for eksempel å prøve å ta gode bilder mens det er litt dagslys.

I morgen er det 6 uker siden vi hentet Lukas. På den tiden har han lagt på seg 2 kilo og veier nå 4,75 kilo. Han har levd i 94 dager og spiser 3 ganger daglig. Vi har vært hos dyrlegen 2 ganger, første gang for 2. gangs valpevaksine, id-merking og rutinesjekk. Der ble det påvist en liten navlebrokk (som vi sannsynligvis neppe trenger å gjøre noe med – vi holder øye med den så lenge). Andre besøk var fordi han klør seg veldig mye, helt fra vi fikk ham. Vi har trodd det kunne skyldes halsbåndet, at det har vært kaldt-vått-kaldt-vått ute, nervøsitet eller masse annet og at han ville slutte snart. Etter hvert fant vi ut at vi ville undersøke dette. Ingenting åpebart ble funnet, tvert imot har han sunn og frisk pels og hud. Men vi har for sikkerhets skyld fått et medikament som vil ta knekken på eventuelle parasitter. Helserapport skal komme med jevne mellomrom.

Lukas sover mange ganger daglig, i tillegg til hele natta. Han slår seg lett til ro når vi kjører bil, i buret sitt i bilen ellers eller hvis vi er borte noe sted. Etter påskeferien starter alvoret med hjemme alene-livet. Det blir spennende å se hvordan det går. Han er veldig glad i å leke og å gå tur. Vi har kjøpt en kong til ham som han elsker å jakte på. Den er så interessant å få låne at den godt kan erstatte godbiter. Vi har vært på 2 treningsdager på valpekurset. Jeg synes Lukas er kjempeflink, og at det er jeg selv som kløner det til med å ikke være tydelig og konsekvent nok med ham. Men jeg lærer vel jeg også.

Griseører er kjempepopulært som snacks/biteleke/belønning, men jeg er litt i tvil om det er bra eller ikke for ham – noen som vet eller mener noe?  Han gjemmer dem unna (graver dem ned), og trenger gjerne hjelp til å finne dem igjen. Nå har han ingen – vi får se an litt.  Pelsstell er ikke så enkelt, men vi har etter hvert fått bort mesteparten av valpepelsen og litt skikk på fjonet. Vi skal ikke vente så alt for lenge før vi tar turen til ekspertisen igjen.

Om en uke starter påskeferien – det gleder vi oss veldig til. Kanskje aller mest jeg, som er mest borte fra Lukas. Endelig skal vi få mange dager sammen i strekk!

Venner for livet

Da Lukas fikk kveldsmat i dag var han bare sånn passe fornøyd. Han kikket bebreidende på Olav et par ganger, slikket ren skåla si et par ekstra ganger, satt veldig pent, slikket en gang til og ventet uhyre tålmodig – kommer det mer snart? Han så så stakkarslig utsultet ut at vi virkelig måtte lure på om han hadde fått nok, om han burde få mer (spiser ikke valper omtrent ubegrenset?) eller om han bare var fysen på noe snavvel.

Jeg tok et raskt dypdykk i fryseren, og sannelig hadde det ikke lurt seg unna en pakke delikat uerfilet der. Jeg tror nok denne har ligget såpass lenge at den var mindre egnet til middag for oss, så jeg foretok en rask tining og kokte de fire stykkene. Jeg skal love at det var en oppmerksom liten tass som holdt øye med prosessen. Det luktet nok utrolig fristende, og det var ingenting som tok oppmerksomheten hans bort fra fisken der han satt i stram givakt og ventet tålmodig.

En liten porsjon med noen gram fisk var ypperlig attåtnæring! I tillegg var fisken fabelaktig som godbiter, og det ble en ekstra treningsomgang utav hele seansen. Toppet med en kjapp kveldstur ute i snøen og masse ros og kos så ble dette en bra kveld likevel. Det trodde nok ikke Lukas da den vanlige (litt kjipe) maten ble servert først. Og han diltet etter meg resten av kvelden – vi er nok venner for livet nå!

Her er et par bilder av Tobias som trener på sitt og ligg med Lukas. Flinke begge to, synes jeg.

Ser nesten ingenting…

Vi har vært på valpekurs i hele dag, og har lært en hel masse! I alle fall har vi lært veldig mye om hva vi kan og skal øve på, så nå blir det intensiv trening for Lukas. En av tingene vi skal bli flinkere til er å gjøre leker  mer spennende. Det betyr blant annet å ikke overøse med leketøy, men gjøre den ene (eller i alle fall veldig få) attraktiv nok til å være like god belønning som godbitene.

Vel hjemme var både store og små ivrige etter å fortsette trening og å praktisere det vi har lært. Men én ting har Lukas lagt sin elsk på her hjemme, nemlig filttøflene mine. Disse er så nær resirkulering at jeg har latt ham få lov å leke med dem. Han er ganske vittig når han stapper hodet helt ned i tøffelen og løper avgårde med “byttet”.  Bæng-kræsj i veggen – han ser jo absolutt ingenting.

Lukas inntar tøffelposisjon

Det ble lite mulighet til å ta bilder på kurset i dag, men vi satser på stadig bedre forhold både med mer dagslys utover våren og utendørstrening, og med mer tid i aksjon. Og kanskje det blir litt morsommere å ta bilder etter hvert som både vi og han mestrer flere øvelser. Vi har trua! Det er virkelig dyktig instruktør på kurset og han får frem potensialet til hver enkelt hund på mesterlig, genialt enkle måter.

Verdens beste tøffel