… om familie, jobb, fritid og livet generelt
En lang(som) juleferie nærmer seg slutten, og den kan vel ganske enkelt oppsummeres med mye kos, masse familie og god tid til mat, prat og late dager.
Vi fikk koselig romjulsbesøk av Fredrik og Ida og hadde hele gjengen samlet til festmiddag. En tur på kino ble det også, vi så den fornøyelige filmen om oksen Ferdinand.
Nå er det bare å vente på at 2017 ebber ut og ønske velkommen til 2018!
Hei hå nå er det jul igjen!
Vi ønsker alle i hus og hytter, fjern og nær en riktig god jul! 🎄
Det er litt morsomt at hunden furter når jeg er borte. Og at han løper forbi Olav og rett bort til meg når jeg kommer hjem. Liksom en bekreftelse på at man er savnet og elsket ♥️
Denne gangen hadde jeg til og med gave til Lukas etter reisen min; snilleste Eli har heklet teppe til ham. Det trengtes ikke særlig overtalelse for at han skulle ta det i bruk – i det øyeblikket jeg la det på gulvet var det allerede godkjent 👍
I år kom snøen litt vel tidlig synes jeg. Men den ble jo ikke liggende, allerede i dag er det plaskregn og nesten alt er borte.
I går var Lukas og jeg førster til å gå på snødekte fortau og stier, og jeg så for meg sånn skikkelig naaaaaaw-koselig bilde av fotsporene våre. Sånn minne for livet omtrent. Og så ser det ut som det er Charlie Chaplin som har gått der 😂
Jeg må jobbe litt med ganglaget mitt altså! Lukas var fornøyd i går, ikke sååå begeistret i dag. Vi får kompensere med litt ekstra klø-på-ryggen.
Tobias ønsket seg en genser som kan tåle litt røff arbeidshverdag, valget falt på en islender i koks og grått. Den er både varm og praktisk, i tillegg til at den jo er ganske stilig og tidløs. Det skal ikke være så farlig om det kommer en flekk her og der heller med den mørke fargen. Ull er dessuten ikke brannfarlig materiale, så den kan brukes på verkstedet der han jobber.
Lukas var veldig fornøyd med nytt liggeunderlag mens denne ble strikket, vi kan vel slå fast at genseren ble godkjent 👍
Strikket i Drops Karisma i fargene 53 koksgrå og 21 grå. Link til Ravelry.
Nok en gang har vi hatt nydelig høstvær, og utnyttet selvfølgelig dette til en deilig søndagstur med Lukas. Jammen har det vært noen fine dager, selv om vi ikke har glemt regnet …
En av oss er mest ivrig på å gå foran!
Lørdag var vi i femtiårsdagen til Anita (som er i dag) – jeg synes vi må vise frem de fine hattene vi fikk der! Artig feiring, vi må sannelig tenke på å tromme sammen til et lag selv om ikke alt for lenge!
Første vinterdag på primstaven i går og vanvittig regnvær i hele dag. Det er liksom ikke tvil om at høsten er her.
De ildrøde rognebærene setter sitt preg på fargeprakten. Men i tillegg til å være sure og henge høyt, så er de også klissvåte.
Dette var stort sett helgens utsikt. Skulle vært lyd på bildet, det var skikkelig regn!
Og Lukas ville på ingen måte ut og gå, men han ville veldig gjerne ha godteri. Hele tiden.
… det regner jo!
Lukas er og blir ei pingle i regnvær 😂
… kjennes det ut som. Høstferie har liksom vært en ekstragreie jeg har bevilget meg fordi skolene har ferie. Det er lenge siden vi har reist noe sted i høstferien, som regel har jeg tatt fri og reist alene på hytta. I år er det bare én skoleelev i heimen. Og når han til og med bruker fridager til å jobbe (og jeg har brukt opp alle mine fridager) så ble det tomt for unnskyldninger.
Vi får nyte de siste solstrålene på ettermiddagsturer. Og glede oss til jul kanskje.
Det er ørn ved hytta. Vi ser dem av og til, majestetisk og stille. I helga var ei ørn veldig interessert i Lukas mens han lekte i sjøkanten. Når den hadde sirklet lenge nok rett over oss utstyrte jeg meg med en diger kjepp og trakk hunden tett inntil meg, og så gikk vi hjem …
Ikke direkte prisvinnende bildekvalitet med mobiltelefonen, men jeg synes ørna kom nært nok. Og pussig nok så var den ikke så interessert i meg, den forsvant da jeg reiste meg i all min svære, skremmende velde og beskyttet hunden 😬