Jeg ble ferdig med Gretchen før avreise til hytta og langhelg. Etter lett damping og fotografering kunne jeg lettere oppgit konstatere at den dritlekre genseren får plass i garderoben en (udefinert) periode fremover. Jeg skal få den til å passe etter hvert, men foreløpig egner jeg meg ikke til å være modell for den selv.
Men fin ble den! Jeg elsker fargen 😍
Tag: meg selv
Tynn-tynn genser til meg
Det utrolig lekre garnet fra Swans Island kom omsider i posten. Utrolig hvor lenge ti dager kjennes når man venter på sånt godteri! Fargen heter Bittersweet og det håndfargede garnet er bare sååå lekkert. Nå er Gretchen på pinnene og jeg ser at dette blir en tynn-tynn og veldig lett genser. Jeg må prøve å bli tynn-tynn jeg også, det fortjener dette plagget!
Oppdatering kommer …
Tinnitus i ukepressen
Tenk, jeg har kommet på trykk. Dyktige Bjørg som er helsejournalist i Hjemmet har laget en artikkel med tema tinnitus, og jeg fikk være hennes intervjuobjekt. Artikkelen står på trykk i helsebilaget (for abonnenter) i Hjemmet denne uken.
Det er viktig for meg å understreke at jeg føler meg heldig. Jeg vet at mange lever med lyder som fullstendig tar over livet, som fører med seg fysiske plager og smerter. Min lyd er bare plagsom og jeg har bestemt meg for å vie den minst mulig oppmerksomhet. Alle som opplever plagsom tinnitus bør få hjelp, både av helsepersonell og gjennom likemannsarbeid. Noen mirakelkur finnes nok ikke, men det går an å få det bedre!
Paris Toujours
Et nydelig (og veldig enkelt) mønster, signert Isabell Kraemer – kanskje det nærmeste vi kom en dille på årets strikketreff? Nå har jeg i alle fall strikket ett.
Jeg har til og med fått brukt opp litt restegarn – Drops Muskat i fargen jeansblå som en gang ble kjøpt med en eller annen ambisjon. Jeg hadde ikke nok til å fullføre alle mønsterradene, men syns sjalet ble stort nok likevel – det måler 120 cm på langsiden. Bomullsgarn er ikke min favoritt, men til et sånt sjal var det faktisk bortimot genialt. Jeg strikket med pinne 5, og hele greia er både mykt, luftig og (om jeg kan si det selv) pent.
Jeg har allerede begynt på et nytt, denne gangen i rødt bomullsgarn. Og hva var vel mer naturlig enn å bruke Drops Paris denne gangen?
Gretchen pullover
Jeg har lett litt rundt for å se om det finnes en knallfin kofte eller genser som heter Grete, men det var egentlig ikke så mange treff som matchet min smak. Så fant jeg Gretchen, og hva passer vel bedre enn det navnet (som betyr lille Grete) og den fargen som Isabell Kraemer (nok en gang) har tryllet frem en lekkerbisken av:
Jeg digger designene til Isabell Kraemer og jeg virkelig rådigger garnet fra Swans Island. Jeg bestilte også denne gangen originalgarnet derfra, koste hva det må, liksom 😳 Kanskje dette blir bursdagsgenser til meg selv i år?
Tjukkeste Svalbard
Det finnes selvfølgelig en genser som heter Svalbard. Det vil si; det finnes sikkert mange. Men den som kanskje flest nikker gjenkjennende til er Devold sin flotte, tjukke genser som også selges i søkk og kav på selveste Svalbard. Jeg likte denne veldig godt mens jeg var der oppe, men somlet meg ikke til å kjøpe den. Og i ettertid har jeg tenkt at det er mye gøyere å strikke den selv enn å kjøpe en (som ikke er kjøpt på Svalbard likevel). Så fra tanke til handling var veien relativt kort, bare en rask nettshopping av Islandsk garn og jeg var i gang.
En finurlighet som dukket opp da jeg skulle tegne diagrammet førte til ytterligheter i strikkenerding blant mine gode strikkevenner. Mønsteret på originalen er nemlig ikke symmetrisk! Hvis man ser godt etter på dette bildet, så flytter ringene (nesten) vilkårlig på seg i rutemønsteret:
Jeg valgte til slutt å likevel strikke symmetrisk (og mye enklere) mønster. Nå er det nesten (men bare nesten) synd at våren og sommeren kommer, det blir vel en stund til denne genseren blir hverdagsplagg. En deilig tjukkas 🙂
Jeg har strikket den i Léttlopi på pinne 5 1/2 og det har gått med 322 gram rødt og 234 gram hvitt garn. I ettertid ser jeg at denne med hell kan strikkes i for eksempel Nepal – mye billigere og mye mindre kløe for de som bryr seg om sånt.
Gjengjakken
Jeg har strikket en anselig mengde mariusmønstrede ting opp gjennom årene. Men jeg har aldri strikket marius til meg selv. Dette fant vi ut at vi skulle gjøre noe med, vi som reiste sammen fra #oslostrikk16. Både Tone og jeg har lyst på mariusjakke, mens Hanne vil ha genser. Og siden vi var en hel liten gjeng, så døpte vi prosjektet gjengjakken (alternativt gjenggenser for de som ikke vil ha åpning foran). Så gjenstår det å se da, om jeg blir en gjeng helt for meg selv eller om flere følger på.
Jakken har vært både rask og morsom å strikke, hvertfall helt til jeg begynte på hetta – at det går an å bli så overrasket over hvor stor ei hette er og hvor mye frem-og-tilbake man må strikke på den …
Men nå er jakka ferdig, med glidelås og hette og det hele, og jeg er superfornøyd. Den er strikket i Rauma Finullgarn, hovedfargen er hvit (400) med mønster i oker (4197) og rust (419). Langs stolpene til glidelåsen er det også brukt rust siden de henger sammen med hetta. Jeg brukte oppskrift på hettejakke fra Marius Strikkebok, men har tilpasset litt til min egen størrelse underveis. Nå gjenstår det bare å tilpasse størrelsen til jakken 😉
Lavkarbobrød
Jeg er så fryktelig glad i brød. Å forsøke å holde seg unna brød når jeg skal skjerpe kosthold & vekt er bare en lidelse. Derfor forsøkte jeg meg på et skikkelig lavkarbobrød.
Det viktigste for meg er at det er mye mindre karbohydrater i dette brødet, ca 12% (eller under 1 gram per skive) i motsetning til vanlig gjær/melbakst som normalt inneholder nærmere 50% (ofte 10 gram per skive). Denne gangen brukte jeg Møllerens mix, men det er ingenting i veien for å mekke sjæl. Jeg skal prøve meg frem med noen oppskrifter.
At tilberedningen var easy-peasy hadde også noe å si, lett å røre ut til nærmest litt tynn graut, helle i form og sette i ovnen. Så frem til jeg finner enda bedre alternativ; gratis reklame for denne med tommel opp fra meg! ?
Fremdrift på slumreteppet
Det er vel ikke voldsom fremdrift på slumreteppet mitt, egentlig. Jeg klarer liksom hele tiden å komme på nye ting jeg bare må starte på, i stedet for å la en ørliten strikketørke gi ekstra tid til å strikke lapper. Men jeg har i alle fall fått prosjektet i gang, flyttet ut i Hjerterommet og så smått begynt å sy sammen noen av lappene.
Saueplakaten har ikke kommet seg på veggen ennå den heller, men det er like før …
Så mange gaver
Jeg føler meg som verdens heldigste noen ganger. Jeg har fått gaver fra noen søte jenter – uten at det har vært bursdag eller noe! – og jeg setter så utrolig stor pris på dem. Ute i Hjerterommet mitt har jeg samlet noen av dem:
Her er skinnfellen fra Irene, løperen fra Gry Hege, pingvinfatet fra Grete og godteriskåla fra Berit. Dere skal vite at jeg tenker på dere hver gang jeg ser (og bruker) disse tingene ♥